Redigerer Psykologi (avsnitt)

== Forskningsmetoder ==
Et kjennetegn ved moderne psykologi er at den er forskningsbasert, hvilket innebærer at den kunnskap man til enhver tid mener å ha om et fenomen skal ha forskningsmessig belegg. I slik dokumentasjon brukes et vidt spekter av tilnærminger (design) og metoder (måter å innhente data på)<ref>Svartdal, F. (2009). Psykologiens forskningsmetoder. En introduksjon. Bergen: Fagbokforlaget.</ref>. Forskning tar alltid utgangspunkt i et uavklart problem, og forsøker så å gi svar ved å gjøre fokuserte undersøkelser. Hvordan slike undersøkelser gjennomføres avhenger av type spørsmål. Noen spørsmål angår forklaring, andre beskrivelse. Spørsmål knyttet til forklaring belyses gjerne eksperimentelt (hva er årsakene til depresjon?), mens spørsmål knyttet til beskrivelse av fenomener, enten fenomenet isolert sett (hva er depresjon?) eller i relasjon til andre fenomener (hva er relasjonen mellom depresjon og mørketid?).

I forskning er det viktig å skille mellom den strategi man velger for å besvare uavklarte spørsmål - ''design ''- og de ''metoder ''man anvender. En og samme metode kan brukes i ulike design. Eksempelvis kan man i en eksperimentell tilnærming samle data ved spørreskjema og intervju (eksempelvis i eksperimentell testing av to ulike terapiformer), men samme metoder kan også brukes i beskrivende design.

Generelt har forskeren til rådighet tre ulike strategier for forskning: Eksperimentell, relasjonell og rent beskrivende strategier.<ref name="Passer"/>
* ''[[Eksperiment|Eksperimentelle undersøkelser]]'' manipulerer variabler for å avdekke kausalitet
* ''Relasjonelle ''strategier ser fenomener i sammenheng med hverandre og med andre forhold man antar er av interesse.<ref>Binder, Per-Einar (2006): [http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=258520&a=2 «Den relasjonelle vending i psykoanalyse og psykoterapi»] i: ''Tidsskrift for Norsk Psykologforening'', Vol 43, nummer 9, s. 897-898</ref><ref>Binder, Per-Einar et al (2006): [http://www.psykologtidsskriftet.no/?seks_id=258552&a=2 «Hva er relasjonell psykoanalyse? Nye psykoanalytiske perspektiver på samhandling, det ubevisste og selvet»] i: ''Tidsskrift for Norsk Psykologforening'', Vol 43, nummer 9, s. 899-908</ref>
* Rent ''beskrivende ''strategier beskriver fenomenet på ulike måter
De forskningsspørsmål som formuleres i forskning begrunnes ut fra eksisterende forskning slik denne er dokumentert i publisert litteratur. Slike publiserte undersøkelser finnes i omfattende databaser, eksempelvis PsycInfo,<ref>[http://www.apa.org/pubs/databases/psycinfo/index.aspx PsychInfo] - apa.org</ref> som per i dag inneholder mer enn 3,5 millioner sammendrag av publiserte studier.

Det sier seg selv at det å oppsummere kunnskap fra så mange kilder ikke er lett. Forskere har derfor utviklet ulike metoder for å oppsummere forskning innenfor et tema. Et viktig eksempel er [[metaanalyse]], som gir en oppsummering av forskningsfunn på et bestemt tema ved å bruke resultatene fra relevante funn på temaet i en samlet analyse.

Forskning vil alltid inneholde kvalitative elementer (det vil si beskrivelse av et tema i ord) og typisk også kvantitative elementer. Eksempelvis kan en forsker undersøke [[Synestesi|synestetisk]] opplevelse (det at man ser farger til bokstaver, tall, ord eller musikk) og beskrive dette kvalitativt ved å intervjue synestetikere. Men en god beskrivelse av fenomenet er ikke mulig før man også gjør kvantitative studier, det vil si studier som uttrykker psykologiske forhold i tall: Hvor mange mennesker er det som har slike opplevelser? Er det forskjeller i styrke på opplevelsene mellom synestetikere? Dette innebærer at nærmest all forskning både vil inkludere kvalitative og kvantitative sider.

En forskningsmessig tilnærming innebærer at det som fremmes som mulig kunnskap må dokumenteres. Dette gjelder begreper, teorier, behandlingsformer,<ref>Kazdin, A. (2002): ''Research design in clinical psychology''. ISBN 0205332927</ref> osv. Noen begreper vil dermed kunne være populære i en periode, men så forsvinne fordi den forskningsmessige betydningen av begrepet svekkes. På samme måte kan man i en periode tro at en behandlingsform er virksom, men hvis forskning dokumenterer at den ikke har noen virkning, vil den forsvinne. Av disse grunner har forskning ikke bare en dokumenterende funksjon, men også en avkreftende.