Redigerer PostScript (avsnitt)

=== Andre iverksettelser ===
På 1980-tallet var den største andelen av Adobes inntekter fra lisensinntekter fra PostScript-fortolkeren i printerne, kjent som en prosesser for rastering, eller en RIP. Et antall nye [[RISC]]-baserte plattformer ble tilgjengelige på midten av 1980-tallet, og Adobe ga liten støtte for de nye maskinene.

Den manglende støtten og de store lisenskostnadene,<ref name="undocprint">{{Kilde www |url=http://www.undocprint.org/formats/page_description_languages/postscript |tittel=PostScript / Deskription |besøksdato=2013-12-27 |arkiv-dato=2017-11-05 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20171105214328/http://www.undocprint.org/formats/page_description_languages/postscript |url-status=død }}</ref> førte til at teknologiske løsninger fra tredjepartsleverandører ble vanlige, særlig for billige printere (hvor lisenskostnadene var avgjørende) eller i eksklusive og kostbare sats- og trykkeriutstyr (hvor behovet for hastighet krevde støtte for nye plattformer langt raskere enn hva Adobe var i stand til å levere). Ved et tidspunkt ble situasjonen såpass påtrengende at Microsoft og Apple gikk sammen om å skaffe et alternativ til Adobes monopol. Microsoft kjøpte [[TrueImage]], en PostScript-kompatibel fortolker, i [[1989]], utviklet det videre til et produkt som var både var mer moderne og mer effektivt enn det eldre PostScript. Microsoft lisensierte TrueImage til Apple, og Apple lisensierte til Microsoft sitt nye fontformat TrueType. Adobe bøyde, og kun måneder etter at Apple annonserte TrueImage som fortolker i sine laserprintere, kom det en ny avtale med Adobe. Både Apple og Microsoft hadde ikke lenger behov for å presse videre med TrueImage, som ble lagt på is, mens TrueType ble standard teknologi for skalerbare vektorfonter for både Windows og Macintosh.<ref name="PostScript"/>

Per begynnelsen av [[2010-tallet]] er PostScript-kompatible fortolkere fra tredjepartsleverandører i utstrakt bruk i printere og andre enheter. Eksempelvis PS3-fortolkeren fra britiske [[CSR plc]],<ref>[https://archive.today/20120724005159/http://www.csr.com/products/120/ips-ps3 IPS PS3], ''CSR''</ref> tidligere kjent som PhoenixPage, er blitt en standard i mange printere, også for de som er utviklet av [[Hewlett-Packard]] og solgt som LaserJet og Color LaserJet. Andre tredjepartsløsninger benyttet for printing er Jaws<ref>[http://www.globalgraphics.com/products/jaws-postscript-interpreter/ Jaws] {{Wayback|url=http://www.globalgraphics.com/products/jaws-postscript-interpreter/ |date=20160306074829 }}, ''Global graphics''</ref> og Harlequin RIP, begge fra [[Global Graphics]]. Det mest kjente, grunnet at det er [[fri programvare]] med flere andre applikasjoner, er [[Ghostscript]]. Det er også en rekke andre.<ref name="undocprint"/> PostScript-klonene hevder alle at de 100 prosent PostScript-kompatible, men det er særlig i håndteringen av fonter hvor problemer begynner, og har ført til at klonene har utviklet et stort sett av ekstra PostScript-kommandoer, som ikke benyttes av Adobe og som er udokumenterte, for å kontrollere maskinvaren.<ref name="undocprint"/>

En del basiske og billige laserprintere støtter ikke PostScript, men kommer isteden med drivere som ganske enkelt rasteriserer dataplattformens egne grafikkformater framfor å konvertere dem til PostScript først. Når støtte for PostScript er nødvendig for en slik printer kan [[Ghostscript]] bli benyttet isteden. Ghostscript kan trykke PostScript-dokumenter på printere som ikke har innebygget PostScript ved å benytte CPU på datamaskinen for å gjøre rasteriseringen og deretter sende resultatet som en enkelt stor rasterfil til printeren. Ghostscript kan også bli benyttet for forhåndsvise PostScript-dokumenter på datamaskinens skjerm og å konvertere PostScript-sider til rastergrafikk som [[TIFF]] eller [[Portable Network Graphics|PNG]], og vektorformater som [[PDF]]. Det er antall kommersielle PostScript-fortolkere også, slike som blant annet [[TeleType Co]]s T-Script.

I den andre enden av billig utstyr finnes meget kostbare og avanserte enheter, slike som fotosettere eller CTP-baserte platesettere med oppløsning som er større enn 2500 [[dpi]]. Slike krever ekstern RIP med store mengder med dataminne og harddiskplass. Komplekse og kostbare laserprintere, som eksempelvis digitale trykkerier, benytter også ekstern RIP for å skille computere fra spesialisert trykkerimaskinvare. Selskaper som [[EFI]] og [[Xitron]] har spesialisert med slik RIP-programvare.