Redigerer Portugisisk (avsnitt)

== Klassifisering og beslektede språk ==
=== De nærmeste slektningene ===
Portugisisk hører til den [[vestiberiske språk|vestiberiske]] gruppa av den romanske språkfamilien. Medlemmene av denne gruppa er det portugisiske språkets nærmeste slektninger:

* [[Galisisk]] og [[fala]]
* [[Spansk]] (det portugisiske språkets største slektning).
* [[Mirandesisk]] (et annet språk talt i Portugal).
* [[Jødeportugisisk]] og [[jødespansk]] (språk talt av [[sefardiske jøder]]).
* [[Asturiansk]] (språk talt i [[Asturias]] i [[Spania]])
* [[Leonesisk]] (språk talt i Nord-Portugal samt i [[León]], [[Zamora (provins)|Zamora]] og [[Salamanca]] i Spania).

=== Latin og andre romanske språk ===
Et spesielt trekk ved portugisisk er at man har beholdt vokaler fra vulgærlatinen som har blitt gjort om til [[diftong]]er i andre romanske språk. Et godt eksempel på dette er det latinske ordet ''{{Språk|la|petra}}'' «stein», som har blitt til ''{{Språk|fr|pierre}}'' på fransk og ''{{Språk|es|piedra}}'' på spansk, men ''{{Språk|pt|pedra}}'' på portugisisk. Et annet eksempel er latinsk ''{{Språk|la|focum}}'' «ild», som har blitt til ''{{Språk|es|fuego}}'' på spansk og ''{{Språk|it|fuoco}}'' på italiensk, men ''{{Språk|pt|fogo}}'' på portugisisk. 

Et annet karakteristisk trekk fra tidlig portugisisk er tapet av intervokaliske bokstaver, som ''l'' og ''n''. De latinske ordene for «å forlate», «å ha» og «kjede» er ''{{Språk|la|salire}}'', ''{{Språk|la|tenere}}'' og ''{{Språk|la|catena}}''. Disse ordene har blitt til ''{{Språk|es|salir}}'', ''{{Språk|es|tener}}'' og ''{{Språk|es|cadena}}'' på spansk, men ''{{Språk|pt|sair}}'', ''{{Språk|pt|ter}}'' og ''{{Språk|pt|cadeia}}'' på portugisisk. Dersom konsonanten ''n'' ble elidert, det vil si utelatt for å forenkle uttalen, ble den følgende vokalen ofte gjort om til [[nasal vokal|nasal]] lyd. Eksempler på det er de latinske ordene ''{{Språk|la|manus}}'', ''{{Språk|la|rana}}'' og ''{{Språk|la|bonum}}'' («hånd», «frosk», «bra»), som på portugisisk ble til ''{{Språk|pt|mão}}'', ''{{Språk|pt|rãa}}'' (idag ''{{Språk|pt|rã}}'') og ''{{Språk|pt|bõo}}'' (idag ''{{Språk|pt|bom}}''). Denne prosessen utgjorde kilden til de fleste typisk nasale lyder vi kjenner i portugisisk idag. Latinske endelser som ''{{Språk|l|-anem}}'', ''{{Språk|la|-anum}}'' og ''{{Språk|la|-onem}}'' ble til ''{{Språk|pt|-ão}}'' i det fleste tilfeller. Eksempelvis ser vi latins ''{{Språk|la|canem}}'', ''{{Språk|la|germanum}}'' og ''{{Språk|la|rationem}}'' som på moderne portugisisk heter ''{{Språk|pt|cão}}'', ''{{Språk|pt|irmão}}'' og ''{{Språk|pt|razão}}'', med ''{{Språk|pt|cães}}'', ''{{Språk|pt|irmãos}}'' og ''{{Språk|pt|razões}}'' som flertallsformer.

Selv om portugisisk har en rekke likheter med romanske språk utenfor den vestiberiske språkgruppa, er språket ikke innbyrdes forståelig med disse. En portugisisktalende person vil normalt måtte gjennomgå noe opplæring i disse språkene før han i det hele tatt vil kunne forstå nokså grunnleggende skrift og tale.

==== Sammenligning ====
For å se forskjeller og ulikheter mellom ulike romanske språk kan man sammenligne hvordan den norske setningen «''Hun lukker alltid vinduet før hun spiser middag''» blir i oversettelse:

:''{{Språk|pt|Ela fecha sempre a janela antes de jantar.}}'' (Portugisisk)
:''{{Språk|gl|Ela fecha sempre a xanela/fiestra antes de cear.}}'' ([[Galisisk]])
:''{{Språk|ast|Ella pieslla siempre la ventana primero de cenar}}'' ([[Asturiansk]])
:''{{Språk|es|Ella cierra siempre la ventana antes de cenar.}}'' ([[Spansk]])
:''{{Språk|ca|Ella tanca sempre la finestra abans de sopar.}}'' ([[Katalansk]])
:''{{Språk|oc|Ella barra sempre la finestra abans de sopar.}}'' ([[Oksitansk]])
:''{{Språk|it|Lei chiude sempre la finestra prima di cenare.}}'' ([[Italiensk]])
:''{{Språk|ro|Ea închide întotdeauna fereastra înainte de a cina.}}'' ([[Rumensk]])
:''{{Språk|fr|Elle ferme toujours la fenêtre avant de dîner/souper.}}'' ([[Fransk]])
:''{{Språk|la|Ea claudit semper fenestram prae cenandō.}}'' ([[Latin]])
:

Noe av det leksikalske avviket ovenfor kommer av at forskjellige romanske språk bruker den samme ordrota, men med forskjellig betydning. Portugisisk for eksempel har ordet ''{{Språk|pt|fresta}}'', som tilsvarer fransk ''{{Språk|fr|fenêtre}}'', italiensk ''{{Språk|it|finestra}}'', rumensk ''{{Språk|ro|fereastra}}'' og så videre, men i dag betyr ordet ''fresta'' ikke lenger vindu på portugisisk. På samme måte har portugisisk ordet ''{{Språk|pt|cear}}'', som tilsvarer italiensk ''{{Språk|it|cenare}}'' og spansk ''{{Språk|es|cenar}}'', men det blir i dag oftest brukt i betydningen «å spise kveldsmat», mens det mest brukte ordet for «å spise middag» er ''{{Språk|pt|jantar}}'' (beslektet med det foreldede spanske ordet ''{{Språk|es|yantar}}'') som følge av [[semantikk|semantiske]] forandringer på 1800-tallet. Italiensk har ordet ''{{Språk|it|ella}}'', som tilsvarer de andre språkenes ord for «hun», men det regnes i dag for å være foreldet.

Galisisk har både ''{{Språk|gl|fiestra}}'' (fra middelalderens ''{{Språk|pt|fẽestra}}'', som er opphavet til dagens portugisiske ord ''{{Språk|pt|fresta}}'') og det mer sjeldne ''{{Språk|gl|xanela}}''. Som i dialektene i de nordlige delene av Portugal brukes ''{{Språk|pt|cear}}'' fortsatt i betydningen «å spise middag».

=== Galisisk og fala ===
[[Galisisk]], som snakkes i den autonome regionen [[Galicia (Spania)|Galicia]] i nordvestre del av [[Spania]], er det språket som ligger tettest opp til portugisisk. Disse var en gang ett språk, men siden den politiske delinga av Galica og Portugal har de utviklet seg i forskjellig retning, særlig innenfor uttale og ordforråd. Selv om Galicia i dag hører til Spania, ligger kjernen i ordforrådet og grammatikken i galisisk fortsatt nærmere portugisisk enn spansk. Et eksempel på dette er bruken av fremtids[[konjunktiv]], personlig [[infinitiv]] og syntetisk [[pluskvamperfektum]]. Man regner med at galisisk er 85&nbsp;% innbyrdes forståelig med portugisisk (R. A. Hall, Jr., 1989).<ref>[http://www.ethnologue.com/show_language.asp?code=glg Ethnologue]</ref> Det bør dog nevnes at en galisisktalende sannsynligvis vil bli bedre forstått av en innbygger i nordlige Portugal enn en i de sentrale delene av landet.

[[Fala]] er et annet språk som også nedstammer fra galisisk-portugisisk. Det snakkes av et mindre antall mennesker i byene [[Valverdi du Fresnu]], As Ellas og Sa Martín de Trebellu i den autonome regionen [[Extremadura]] i Spania, nær grensa til Portugal.

=== Avarter av portugisisk ===
På begynnelsen av 1500-tallet førte kontakt mellom portugisiske kolonister og reisende, afrikanske slaver og lokalbefolkning til at flere [[pidginspråk]] med varierende grad av portugisisk innflytelse dukket opp. Da disse pidginspråkene ble morsmålet til etterfølgende generasjoner, utviklet de seg til selvstendige kreolspråk, hvorav flere var i bruk i Asia og Afrika inntil 1700-tallet.

Som nevnt tidligere er portugisiskbaserte eller portugisiskpåvirkede kreoler fortsatt i bruk i dag. Man regner med at omkring tre millioner mennesker over hele verden snakker dem, og mange av disse menneskene er av delvis portugisisk herkomst.

=== Innflytelse på andre språk ===
Mange språk har adoptert ord fra portugisisk, blant andre [[indonesisk]], [[tamilsk]], [[singalesisk]], [[malay]], [[konkani]], [[marathi]], [[tetum]], [[tsonga]], [[papiamento]], [[japansk]], bajan kreol (som snakkes på [[Barbados]]), ''[[Lanc-Patuá]]'' (som snakkes i nordlige deler av Brasil) og ''[[Sranan Tongo]]'' (som snakkes i [[Surinam]]). Portugisisk har også i nokså stor grad påvirket språket [[língua brasílica]], et [[tupí-guaraní-språk]] som var svært utbredt i Brasil inntil 1700-tallet og i tillegg språket som snakkes rundt [[Sikka (Indonesia)|Sikka]] på øya [[Flores (Indonesia)|Flores]] i [[Indonesia]]. I områdene nær [[Larantuka]], et distrikt på Flores, brukes portugisisk i bønner knyttet til påskeritualer. Takket være misjonsarbeid blant jesuitter i [[Japan]], er den japansk-portugisisk-ordboka ''Nippo Jisho'' fra 1603 den første japanske ordboka med oversettelse til et europeisk språk.

''{{Språk|vi|Quốc ngữ}}'', den moderne ortografien til [[vietnamesisk]], er basert på 1600-tallets portugisisk. Etter å ha bygget på arbeider av tidligere portugisiske misjonærer, introduserte [[Alexandre de Rhodes]] ''{{Språk|vi|quốc ngữ}}'' med boka ''{{Språk|la|Dictionarium Anamiticum, Lustitanum et Latinum}}'' (annamitisk&ndash;portugisisk&ndash;latinsk ordbok) på midten av 1600-tallet.