Redigerer Portugal (avsnitt)

== Historie ==
{{Utdypende artikkel|Portugals historie}}
===Forhistorie===
{{se også|Hispania|Lusitania|al-Andalus}}
[[Fil:Hispania 3a division provincial.PNG|miniatyr|Hispania etter [[Diokletian]]s reorganisering 298 e.Kr.]]
[[Fønikiske]] og greske handelsstasjoner vokste fram omkring Tejos munning. Romerske styrker erobret fra år 200 f.Kr. den sørlige delen av dagens Portugal. Etter beseiringen av [[Slaget ved Karthago (149 f.Kr.)|Karthago]] fortsatte romerske styrker erobring av områdene nord for Tejo.<ref>[[#dictionary|Wheeler (2010)]], s. 6</ref> I [[Romertiden]] utgjorde Den iberiske halvøy, [[Hispania]], et rike hvor [[Lusitania]] var en provins. Da [[Romerriket]] gikk i oppløsning i [[folkevandringstiden]] ble det latinske språket bevart på halvøya.<ref name="latinsk">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1999 | tittel = Det Latinske Europa | isbn = 8291165203 | forlag = Europa-programmet | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010071408107 | side = }}</ref>

Maurerne som kom til Den iberiske halvøy i år 711 erobret raskt den sørlige delen av halvøya inkludert (fra år 714) store deler av det som senere ble Portugal. «Algarve» er et maurisk ord som betyr «vesten». Algarve ble et maurisk kongedømme og den arabiske innflytelsen spores fortsatt i mat, byggestil og folkeliv. Maurerne innførte nye nyttevekster som bomull, ris, sitron, appelsin, fiken og mandler. De innførte også avanserte vanningsteknikker som ga jordbruket store avlinger.<ref>[[#Champion|Champion (1998)]], s. 11</ref> Etter den mauriske erobringen pågikk det i flere hundre en kamp med kristne riker i nord om kontrollen over Den iberiske halvøy, ''[[Reconquista]]''. Før år 1000 hadde kristne riker kontrollen sør til Douro. Området mellom [[Miño]] og Douro ble kalt Portucalense. På 1000-tallet ble lokale kristne styrker forsterket med franske og anglesaksiske korsfarere. Montemor ved [[Mondego]] ble erobret i 1034 og [[Coimbra]] i 1064. Kongen av Castilla og [[Kongedømmet León|Léon]] ga det erobrede området, «Portucale», i len til den [[Burgund|burgundisk]] fyrste [[Henrik av Burgund|Henrik]]. Dette området ble skilt ut fra [[Kongedømmet Galicia]] og [[Grevskapet Portugal]].<ref>[[#dictionary|Wheeler (2010)]], s. 6-7</ref> 
[[Fil:Map Iberian Peninsula 1037-en.svg|miniatyr|Politisk kart over Den iberiske halvøy i år 1037 etter at kalifatet i Cordoba gikk i oppløsning. De mauriske [[taifa]] er i grønt.]]

[[Grevskapet Portugal]]<ref> Ribeiro, Ângelo; Hermano, José (2004): ''História de Portugal I — A Formação do Território'', QuidNovi, ISBN 989-554-106-6</ref> var to påfølgende [[grevskap]] i [[middelalderen]] rundt byene [[Braga]] og [[Porto]]. Det første grevskapet eksisterte fra midten av [[800-tallet]] og fram til midten av [[1000-tallet]] som et [[vasall]]rike eller [[Føydalisme|føydalt]] len av [[kongedømmet Asturias]], og senere underlagt kongedømmene [[Kongedømmet Galicia|Galicia]] og [[Kongedømmet León|León]].

På 900-tallet etablerte maurerne på Den iberiske halvøy [[Córdoba-kalifatet|sitt eget kalifat]] uavhengig av det øvrige islamske riket.<ref name="verdenshistorie">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1993 | tittel = Verdshistorie før 1850 | isbn = 8205200793 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009091101062 | side = }} </ref> På 1000- og 1100-tallet besto det mauriske Iberia av mange små, dels rivaliserende kongedømmer, ''[[taifa]]''. For eksempel [[Badajoz]]-taifaen omfattet store deler av det som ble Portugal. Fra 1250 regjerte maurerne bare [[Granada]] med omland og de var ingen mauriske herskere igjen i det området som ble Portugal.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Moen, Kristian | utgivelsesår = 1977 | tittel = Historia i nærlys | isbn = 8203081150 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012092706042 | side = }} </ref>

===Portugisisk statsdannelse===
{{se også|Grevskapet Portugal}}
Portugal sporer sin nasjonale opprinnelse tilbake til [[24. juni]] [[1128]] med [[slaget ved São Mamede]]. Den burgundiske fyrsten Afonso Henriques, kjent som [[Afonso I av Portugal]], utropte seg selv som fyrste av Portugal, og deretter i [[1139]] som konge av Portugal. Året 1139 blir angitt som da det ble eget kongerike kalt Portugal i området rundt Porto og Braga. Lisboa ble erobret fra maurerne i 1147 og Portugal ble anerkjent av [[paven]] i 1179.<ref name="Egge">{{ Kilde bok |forfatter=Egge, Åsmund| utgivelsesår = 1990 | tittel = Spansk historie: et riss | isbn = 8200028836 | isbn = 8200022836 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010111208059 | side = }} </ref><ref>[[#dictionary|Wheeler (2010)]], s. xix</ref> I [[1143]] ble han anerkjent av [[kongedømmet León]] som konge av Portugal ved [[traktaten i Zamora]]. I [[1179]] i [[pavelig bulle]], ''[[Manifestis Probatum]]'', datert 23. mai 1179, anerkjente pave [[Alexander III (pave)|Alexander III]] Portugal som kongedømme og Afonso som dets konge. I 1226 innledet Portugal felttog mot det mauriske styret i Alentejo. Portugisiske styrker inntok [[Silves (Portugal)|Silves]], den siste mauriskkontrollerte by, i 1249.<ref>[[#dictionary|Wheeler (2010)]], s. xix</ref>

[[Ferdinand I av Portugal]] døde barnløs i 1383 og i den politisk uklare situasjon hadde [[Juan I av Castilla]] planer om å slå Portugal sammen med Castilla. I [[slaget ved Aljubarrota]] i 1385 beseiret portugisiske styrker under [[Johan I av Portugal|Johan I]], støttet av engelske bueskyttere, kastiljanske styrker. Dette ga Portugal uavhengighet fra Castilla. Johan I (portugisisk: ''João'') ble den første kongen i [[Avis-dynastiet]]. Den fremvoksende kjøpmannsstanden i Lisboa og Porto støttet kongens planer om å utvide ''Reconquista'' til Nord-Afrika for tilgang til ressurser og handelsruter. Ekspansjonen til Afrika begynte med erobringen av [[Ceuta]] i 1415 der blant andre [[Henrik Sjøfareren]] (da 21 år gammel) deltok.<ref>[[#dictionary|Wheeler (2010)]], s. 8</ref>

På slutten av middelalderen vokste Lisboa frem som en viktig havn for handel. Italienske handelsfolk seilte stadig mer til Nord-Europa, særlig [[Flandern]] og England, og gikk som regel innom Lisboa for å proviantere.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1983 | tittel = Verda fram til 1600 | isbn = 8251817129 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Tanum-Norli | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015051308267 | side = }}</ref> På 1400-tallet var de norditalienske bystatene Genova og Venezia samt Flandern økonomisk dominerende i Europa.<ref name="Egge" />{{rp|116}}

Fra omkring 1300 var de mange kristne smårikene i Iberia samlet i tre store kongedømmer: Portugal, Castilla og Aragon. Granada var sentrum for et lite maurisk rike.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Imsen, Steinar | utgivelsesår = 1984 | tittel = Senmiddelalderen | isbn = 8202090903 | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014052308149 | side = }}</ref> Midt på 1400-tallet var Den iberiske halvøy politisk inndelt i kongerikene Castilla, Aragón, Navarra, Granada og Portugal. Spania var derimot ikke etablert som en politisk enhet. Castilla omfattet på den tiden [[Galicia]] som språklig er nært beslektet med portugisisk. Halvøyen hadde da omkring 7 millioner innbyggere, sammenlignet med Englands anslagsvis 3 millioner og Frankrikes befolkning som kan ha vært over 20 millioner. Det var ett felles myntsystem på Den iberiske halvøy, ett skattesystem og felles skriftspråk ([[kastiljansk]] var dominerende fra senmiddelalderen). Etter [[slaget ved Toro]] i 1476 presset Castilla og Aragon Portugal til å avstå [[Kanariøyene]] som viste seg å være strategisk mellomstasjon for trafikken til Amerika. Castilla koloniserte Kanariøyene fra 1480-årene. [[De katolske monarker]] hadde opprinnelige ambisjoner om å samle hele Den iberiske halvøy (Portugal, Castilla og Aragon samt Navarra) under en hersker. Granada ble erobret i 1492 (som også innledet den spanske erobringen av Amerika og fordrivelsen av jødene) og Navarra ble annektert av Castilla i 1512.<ref name="Egge" />

===Imperiet===
{{se også|Det portugisiske imperiet|Europeisk kolonisering av Afrika}}
[[Fil:Iberian Kingdoms in 1400.svg|miniatyr|Kongedømmene på Den iberiske halvøy på 1400-tallet. Grensene er omtrentlig inntegnet.]]
Sjøfarten har alltid vært viktig for Portugals økonomi og på [[1400-tallet]] begynte en ekspansiv periode da landet organiserte flere oppdagelsesferder. Portugal ble Europas første kolonimakt. Den oversjøiske ekspansjonen begynte da Portugal i 1415 erobret [[Ceuta]] i Marokko. [[Madeira]] (''Ilha da Madeira'') ble oppdaget i 1419 og Asorene ble påvist i 1427. De første slavene fra Vest-Afrika ankom Portugal i 1441.<ref>[[#dictionary|Wheeler (2010)]], s. xx</ref>

[[Henrik Sjøfareren]] medvirket til Portugals oversjøiske ekspansjon. Han etablert blant annet en sjømannsskole i [[Sagres (Portugal)|Sagres]] der ekspedisjoner ble forberedt og planlagt.<ref>[[#Champion|Champion (1998)]], s. 12</ref> En bakgrunn for ekspansjon og ekspedisjoner langs Afrika var at det osmanske riket hadde gjort handel med østen til et monopol for arabere.<ref name="verdenshistorie" /> Portugisiske skip beveget seg gradvis lenger sørover langs Afrikas vestkyst og skaffet seg handelsstøttepunkter der, og i [[1488]] rundet et skip ledet av [[Bartolomeu Dias]] for første gang [[Kapp det gode håp]]. Disse ekspedisjonene gjorde at Portugal kunne sikre seg kolonier i [[Brasil]] og i [[Det indiske hav]].{{tr}} 

[[Martin Behaim]] laget i 1492 verdens første [[globus]] basert på kunnskaper fra Portugal. Samme år krysset [[Christofer Columbus]] og seilte innom Asorene og Portugals fastland på tilbaketuren. [[Pedro Alvares Cabral]]s ekspedisjon krysset Atlanterhavet i 1500 og kom til det som ble Brasil og gjorde krav på området på vegne av Portugal. [[Vasco da Gama]]s ekspedisjon i årene 1497-1499 gikk rundt Kapp det god håp, langs Øst-Afrika (til det som er [[Tanzania]]) og til [[Goa]] i [[India]]. Goa blir kolonisert i 1510, [[Afonso de Albuquerque]] erobret [[Malakka]] i 1511. [[Ferdinand Magellan]] la ut for å seile jorden rundt i 1519. Portugisiske handelsfolk nådde Japan i 1543 og fikk i 1557 etablere seg på [[Macao]] som var under portugisisk styre til 1999.<ref>[[#Champion|Champion (1998)]], s. 12</ref><ref>[[#dictionary|Wheeler (2010)]], s. xx-xxi</ref> Rikdommene som disse reisene innbragte gjorde de portugisiske kongene til de rikeste i verden.<ref>[[#Champion|Champion (1998)]], s. 13</ref> Den store kolonien Brasil var til å begynne med lite verdt. Det var ikke påvist edle metaller eller andre produkter av høy verdi. Matjord var Brasils viktigste ressurs. Dyrking og raffinering av [[sukker]] ble snart den viktigste virksomheten i Brasil og kolonien ble verdens største sukkerprodusent til ut på 1600-tallet. Sukkervirksomheten ble finansiert og til dels drevet av flamske og hollandske forretningsfolk. Kunsten å raffinere sukker hadde portugiserne trolig lært av Venezia og på 1400-tallet ble det produsert sukker på Madeira.<ref name="Gerholm" />

Den spanske kongen var bekymret for Portugals oversjøiske ekspansjon og suksess på havet, og støttet utrustning av spanske ekspedisjoner. Koloniseringen av Amerika ble fulgt av [[Den atlantiske slavehandelen|slavehandel fra Afrika]]. Portugal hadde allerede drevet salg av afrikanske slaver i hjemlandet. Ved en avtale inngått i 1494, [[Tordesillastraktaten]], delte Spania og Portugal, med [[paven]]s støtte, verden mellom seg: Alt øst for en delelinje tilhørte Portugal og det viste seg at området som ble Brasil lå øst for denne linjen og det ble Portugals store koloni i Amerika. Etter lang strid ga Portugal fra seg [[Guyana]]-området til England, Frankrike og Nederland. Brasil var tynt befolket og mye av urbefolkningen rømte inn i jungelen for å unnslippe koloniherrene. Koloniseringen begynte ikke for fullt før på 1700-tallet. Mangel på lokal arbeidskraft i Brasil gjorde at portugiserne hentet slaver fra Afrika i langt større antall enn spanjolene i sine kolonier.<ref name="verdenshistorie" />
[[Fil:Lisbonne covento do carmo int.jpg|miniatyr|[[Jordskjelvet i Lisboa|Jordskjelvet i 1755]] raserte kirken i [[Convento da Ordem do Carmo]] (midt i Lisboa) og den har siden stått uten tak. Dette er det viktigste minnesmerket etter jordskjelvet.]]
[[De katolske monarker]] utviste ved [[Alhambra-dekretet]] (1492) jødene fra Castilla og Aragon. En stor del av jødene flyktet da til Portugal og ble etter en tid også forfulgt der (blant annet etter etableringen av [[Den portugisiske inkvisisjonen]] i 1536). Jøder som flyktet til Balkan og Nord-Afrika ble beskyttet av de muslimske regimene der.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Leirvik, Oddbjørn | utgivelsesår = 2000 | tittel = Abrahams barn: jødar, kristne og muslimar i historia | isbn = 8253022131 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Pax | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009091800005 | side = }} </ref> Noen jøder flyktet til Nederland og Belgia, blant annet kom [[Baruch de Spinoza|Spinozas]] familie fra Portugal til Amsterdam på den måten. Jødene på Den iberiske halvøya, sefardiske jøder, brukte arabisk som skriftspråk på grunn av utstrakt kontakt med islam og arabere og brukte den spansk-hebraiske dialekten [[ladino]].<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1994 | tittel = Verdens religioner | isbn = 8252525415 | isbn = 8250420918 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Bokklubben kunnskap og kultur | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013061938034 | side = }} </ref> Den jødiske befolkningen på Den iberiske halvøy hadde opphav i romertiden.<ref name="Egge" />

===Nedgang===
I andre halvdel av [[1500-tallet]] begynte en nedgangstid for Portugal med epidemier og minkende befolkningstall. Både Spania og Portugal hadde globale imperier, samtidig som herskerne i begge land ønsket å kontrollere Nord-Afrika.<ref name="Egge" />{{rp|86}} I et katastrofalt felttog i Marokko i 1578 ble kongen, [[Sebastian I av Portugal|Sebastian I]], og mesteparten av adelen drept i [[Slaget ved Alcácer Quibir]].<ref name="Egge" />{{rp|101-102}} I 1580 invaderte Spania det svekkede Portugal og<ref>[[#Champion|Champion (1998)]], s. 12</ref> landet havnet i en [[personalunion]] med [[Spania]] under kong [[Filip II av Spania]] (med navnet Filipe I av Portugal).<ref name="Egge" /> Spanjolene behandlet Portugal dårlig,{{tr}} og i [[1640]], under [[Tredveårskrigen]], brøt det ut et opprør som førte til at landet ble selvstendig. Et samtidig og tilsvarende opprør i [[Catalonia]] mislyktes. Løsrivelsen fra Spania ble fulgt av en krig som med avbrudd varte til 1668. Grenseområdet [[Extremadura]] ble lagt nesten øde i den langvarige krigen.<ref name="Egge" />{{rp|107}} England støttet Portugals løsrivelse fra Spania og det innledet en langvarig allianse mellom de to landene.<ref name="latinsk" /> Økonomien var imidlertid dårlig og på [[1700-tallet]] var landet nært knyttet til [[England]]. Dette var også en periode med politisk ustabilitet.{{tr}} Portugals kolonier spredt i tre verdensdeler var kostbart å beskytte militært. I Øst-Asia fortrengte etter hvert hollandske handelsfolk portugiserne.<ref name="Gerholm">{{ Kilde bok | forfatter = Gerholm, Tomas | utgivelsesår = 1971 | tittel = Brasil | utgivelsessted = Oslo | forlag = Pax | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012020104032 | side = }}</ref> Omkring år 1600 sto England, Frankrike og Nederland frem som de dominerende landene i Europa og i den videre kolonisering av oversjøiske områder.<ref name="verdenshistorie" />{{rp|168}}

Lisboa og omland ble 1. november ([[allehelgensdag]]) 1755 rammet av et kraftig [[Jordskjelvet i Lisboa|jordskjelv]]. Store deler av hovedstaden ble lagt i ruiner dels av branner som oppsto. En stor [[tsunami]] skyllet over land og oppover elven [[Tejo]]. Omkring {{formatnum:60000}} mennesker omkom. [[Sebastião José de Carvalho e Melo]], markien av Pombal og en av landets viktigste reformatorer, gjenoppbygget omskapte Lisboa.<ref>[[#Champion|Champion (1998)]], s. 12</ref> Jordskjelvet ble bredt diskutert i Europa og omfattende hjelpetiltak ble satt i gang blant annet med en stor bevilgning fra Storbritannias parlament.<ref>[[#dictionary|Wheeler (2010)]], s. 173</ref> Pombal regjerte med tilnærmet diktatorisk makt i 27 år. Hans ambisjon var å styrke Portugals økonomi og imperium (med Brasil i sentrum), og økonomisk uavhengighet fra Storbritannia, Portugals tradisjonelle allierte. Pombal svekket kirkens stilling og styrket kongemakten. Under Pombal ble [[jesuitt]]ene kastet ut av landet og slaveriet ble opphevet i selve Portugal i 1761.<ref>[[#dictionary|Wheeler (2010)]], s. 216</ref>

===Napoleonskrigene===
Under [[Napoleonskrigene]] ville ikke Portugal delta i handelsblokaden av Storbritannia. En fransk styrke marsjerte i 1807 gjennom Spania og inntok Portugal. Kongefamilien og sentraladministrasjonen flyktet med britiske skip før den franske styrken nådde Lisboa.<ref name="Egge" />{{rp|140}} Kongefamilien reiste til Brasil der de ble værende til 1821. [[Rio de Janeiro]] ble da imperiets hovedstad og Brasil ble snart formelt likestilt med selve Portugal som del av «det forente kongerike Portugal, Brasil og Algarve». Franske styrker trakk seg i 1808 ut av Portugal etter [[Arthur Wellesley, 1. hertug av Wellington|Wellington]]s seier.<ref name="Egge" />{{rp|146}} Under [[Wienerkongressen]] ble [[Bragança]]-dynastiet formelt gjeninnsatt.<ref name="latinsk" /> [[William Beresford]], britiske general og øverstkommanderende for Portugals hær, regjerte landet fra 1817. Etter de politiske urolighetene i 1820 (''Revolução Liberal'') kom [[Johan VI av Portugal|kongen]] tilbake fra Brasil i 1821 og et konstitusjonelt monarki erstattet enevelde.<ref>[[#dictionary|Wheeler (2010)]], s. xxii-xxiii</ref> 

I Portugal ble Brasils status som koloni forsøkt gjenopprettet. Den 7. september [[1822]] erklærte [[Pedro I av Brasil|Dom Pedro I]] [[Brasil]]s uavhengighet og ble utropt til [[Keiserdømmet Brasil|keiser av Brasil]]. I [[1825]] anerkjente Portugal Brasil som en selvstendig nasjon. Brasil var da blitt langt større enn selve Portugal både i folketall og i økonomi.<ref>[[#dictionary|Wheeler (2010)]], s. xxiii</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1994 | tittel = Verden i dag | isbn = 8277480253 | isbn = 8253518757 | isbn = 8742707366 | isbn = 8277480024 | forlag = Bonniers spesialblader og bøker | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008020700050 | side = }}</ref> Etter uavhengigheten fortsatte utvandringen fra Portugal til Brasil.<ref>[[#dictionary|Wheeler (2010)]], s. 2</ref>

===Den første republikken===
{{utdypende|Den første portugisiske republikk|Oktoberrevolusjonen i Portugal}}
På slutten av [[1800-tallet]] kjempet reformvillige og konservative grupper mot hverandre. Tiltagende misnøye med kongestyret og en republikansk opinion vokste fram og i et attentat i [[1908]] ble kongen og kronprinsen drept. Landet erklærte seg som en [[republikk]] i [[1910]] etter at hæren og marinen tok kontroll over Lisboa 4. oktober 1910. Kongetro avdelinger i hæren ble slått ned i løpet av få timer.<ref>[[#Champion|Champion (1998)]], s. 13</ref><ref name="kronike" /> Portugal var det tredje landet i Europa som avskaffet monarkiet, tidligere var Frankrike og Sveits blitt republikker.<ref>[[#dictionary|Wheeler (2010)]], s. 3</ref> Regjeringene var svake på grunn av den dårlige økonomien.{{tr}} Det republikanske styret ville skille kirke og stat, klostrene ble oppløst og tillate skilsmisse. De bygget ut skolevesenet for at alle skulle lære å lese og skrive.<ref>[[#Champion|Champion (1998)]], s. 13</ref> Kongefamilien ble forvist og adelen oppløst.<ref name="kronike">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1988 | tittel = Århundrets krønike | isbn = 8202091683 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013071206020 | side = }} </ref> I perioden 1910-1925 hadde Portugal 40 forskjellige regjeringer samt 18 revolusjoner og kuppforsøk. Det var voldelige opprør og borgerkrigslignende episoder. Monarkister forsøkte i 1919 å gjenopprette kongedømmet. Portugal ble også trukket inn i siste del av første verdenskrig.<ref>[[#dictionary|Wheeler (2010)]], s. xxv</ref>

På slutten av 1800-tallet var Portugal et av Europas minst industrialiserte land. Landbruket var gammeldags og landsbygda dominert av noen få store jordeiere. Landet var stadig svært avhengig av Storbritannia. Institusjonene var gammeldags og dominert av den katolske kirken. Analfabetismen var blant de høyeste i Europa.<ref name="latinsk" />
[[Fil:Operação Vagô - memorial no Cemitério dos Prazeres.jpg|miniatyr|venstre|Minneplate på kirkegården Cemitério dos Prazeres i Lisboa over én av mange aksjoner mot [[António de Oliveira Salazar|Salazar-regimet]]; [[Vagô-operasjonen]] med spredning av flygeblader fra et [[TAP]]-rutefly i 1961. Påskriften lyder «Når diktaturet er et faktum, er revolusjonen en rettighet».]]
Koloniene i det tropiske Afrika ble utvidet fra 1870. I 1890 [[Det britiske ultimatumet i 1890|presset Storbritannia]] Portugal til å trekke tilbake sine styrker fra det som senere ble [[Malawi]] og [[Zimbabwe]]. I [[Windsor-traktaten]] av 1899 fornyet Portugal og Storbritannia sin forsvarsallianse.<ref>[[#dictionary|Wheeler (2010)]], s. xxiv</ref> I 1914 hadde Portugal åtte kolonier med samlet areal på over 2 millioner kvadratkilometer og en befolkning på 10 millioner (sammenlignet med Storbritannias 55 kolonier med nær 400 millioner innbyggere og Frankrikes 29 kolonier med 63 millioner).<ref name="atlas">{{ Kilde bok | forfatter = Karlsen, Willy | utgivelsesår = 1970 | tittel = Historisk verdensatlas | utgivelsessted = Oslo | forlag = Fabritius | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008071800105 | side = }} </ref> Tyskland erklærte krig mot Portugal 9. mars 1916 etter at tyske skip i portugisiske havner ble beslaglagt på bestilling fra Storbritannia. Portugisiske styrker deltok på [[vestfronten]] i 1917-1918, og det var trefninger mellom portugisiske og tyske styrker i Mosambik.<ref name="kronike" /><ref>[[#dictionary|Wheeler (2010)]], s. xxv</ref>

===Diktaturet===
[[Fil:Salgueiro Maia1.jpg|miniatyr|[[Nellikrevolusjonen]] var et ublodig kupp der unge offiserer 25. april 1974 avsatte Salazars etterfølgere og innledet demokratisering av landet. Bildet viser minnesmerke over [[Salgueiro Maia]], kaptein i hæren og en av lederne for operasjonen.]]
I [[1926]] skjedde nok et militærkupp og Portugal utviklet seg til et diktatur under ''[[Estado Novo]]'' og [[Antonio de Oliveira Salazar]] som i 1968 ble etterfulgt av [[Marcello Caetano]] frem til [[1974]].<ref name="kronike" /> Salazar hadde [[Hitler]] og [[Mussolini]] som forbilder uten å drive en så ytterliggående politikk. Under Salazar ble liberale reformer fra 1800-tallet reversert, arbeidernes rettigheter ble innskrenket og utdanningsbudsjettene ble skåret ned. Den politiske opposisjonen ble undertrykt blant annet gjennom det hemmelige politiet og det var pressesensur. Salazar ga den katolske kirken større makt.<ref>[[#Champion|Champion (1998)]] s. 12-13</ref> Under Salazar ble regjeringen dominert av sivile blant annet Salazars akademikerkollegaer. Salazar baserte i liten grad sin makt på propaganda og massemobilisering. Hans støttespillere var blant annet i industrien, blant de store jordeierne og i byråkratiet, mens opposisjonen fantes hos arbeidere i landbruket og industrien og blant intellektuelle.<ref name="latinsk" /> 

Den militære balansen på Den iberiske halvøy, alliansen med Storbritannia, nøytralitet i verdenskrigene og opprettholdelse av koloniimperiet var de avgjørende punktene i Portugals politikk før 1948.<ref name="latinsk" /> Salazar støttet [[Franco]] under [[den spanske borgerkrigen]].<ref name="Egge" /> Under [[andre verdenskrig]] var Portugal nøytralt. USA og Storbritannia leide en flybase (''Base Aérea das Lajes'') og marinebase på Asorene til bruk ved [[Slaget om Atlanterhavet (andre verdenskrig)|slaget om Atlanterhavet]] og som støttepunkt ved [[landgangen i Normandie]]. Tyskland protesterte mot brudd på Portugals nøytralitet.<ref name="kronike" /><ref>[[#dictionary|Wheeler (2010)]], s. xxvi</ref> Forsøk på militærkupp i 1947 ble raskt slått ned av regimet. Etter andre verdenskrig gled Portugal inn i USAs interessesfære. Landet inngikk militæravtale med USA blant annet om baser på Asorene.<ref name="latinsk" /><ref>[[#dictionary|Wheeler (2010)]], s. xxvi</ref> Utover i 1950-årene var fortsatt kontroll over koloniene og videreføring av regimet sentrale mål for Salazar-regimet som var relativt isolert internasjonalt.<ref name="latinsk" />{{rp|192}}

Portugal gikk inn i [[NATO]] straks alliansen var opprettet. Sovjetunionen blokkerte lenge for at Portugal skulle bli medlem av [[FN]] og Portugal ble medlem i 1955. Striden med India om Goa tilspisset seg i 1950-årene.<ref name="kronike" /> Portugal var i 1960 med ved stiftelsen av [[EFTA]] sammen med Norge, Storbritannia og andre land utenfor [[EEC]]. Samme år gikk Portugal inn i [[OECD]].<ref name="atlas" />

===Demokratisering og EU===
Diktaturet ble styrtet i et militærkupp 25. april [[1974]] og demokratiske reformer og avkolonisering ble innledet. Portugal var fortsatt en kolonimakt mens andre europeiske land ga koloniene uavhengighet. Sterk misnøye med [[Den portugisiske kolonikrigen|kolonikrigen]] var viktig bakgrunn for at restene av Salazar-regimet ble felt. Politiske fanger ble straks løslatt, og avisene kom for første gang ut uten sensur.<ref name="kronike" /> Denne avgjørende begivenheten i Portugals moderne historie kalles ''[[nellikrevolusjonen]]'' etter de sivile innbyggerne hadde gitt røde [[nellikfamilien|nelliker]] til de regjeringslojale soldater for å få dem til å overgi seg.{{tr}} [[António de Spínola|General Spinola]], som sto i spissen for det nye regimet, mislyktes med et militærkupp våren 1975. I mars 1976 ble en ny forfatning vedtatt. Det første ordinære parlamentsvalget ble holdt 25. april 1976, og sosialistpartiet (PS) fikk flest seter i parlamentet.<ref name="kronike" /><ref>[[#dictionary|Wheeler (2010)]], s. xxviii</ref> Perioden fra revolusjonen til 1976 var preget av stor politisk usikkerhet med skiftende regjeringer og uklare veivalg. Etter [[1976]] og fremover hadde sosialisten [[Mário Sóares]] en stor del av ansvaret for den stabile demokratiske utviklingen. Landet ble medlem av [[Europarådet]] i 1976. Portugal fikk økonomisk hjelp fra andre europeiske land, og revisjon av grunnloven i 1982 holdt de militære helt ute av politikken. I perioden 1977-1985 beveget det politiske tyngdepunktet seg mot sentrum og sentrum-høyre, og det sosialdemokratiske partiet (PSD) ble dominerende i parlamentet.<ref name="latinsk" />{{rp|198}} I 1987 fikk PSD over 50 % ved valg til nasjonalforsamlingen. Sóares ble [[president]] i [[1986]] da landet gikk inn i [[EF]]. I 1992 ble toll mot øvrige EF-land fjernet da Portugal ble del av det indre markedet. I 1993 sluttet Portugal seg til [[Maastricht-traktaten]] som skapte [[EU]].<ref>[[#dictionary|Wheeler (2010)]], s. xxix</ref>

===Statsgjeldskrisen===
Portugal innførte [[euro]] som valuta i 1999 og [[Portugisisk escudo|escudo]] gikk ut av bruk i januar 2002. Ved statsgjeldskrisen i [[eurosonen]] fra rundt 2010 hadde Portugal (sammen med Hellas, Spania, Irland og Kypros) problemer med å betale en statsgjeld på opp mot 130 % av [[BNP]]. Samtidig hadde husholdningene økt sin gjeld fra 50 til 150 % av disponibel inntekt. En internasjonal finansiell hjelpepakke til Portugal (på omkring 78 milliarder euro) ble satt sammen. Kraftige innstramminger i offentlige budsjetter til og med 2014 ble fulgt av økte budsjetter under statsminister [[António Costa]].<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://ftalphaville.ft.com/2018/04/04/2199417/whats-up-with-portugal/|tittel=What's up with Portugal?|besøksdato=2019-01-18|forfattere=|dato=4. april 2018|verk=Financial Times|forlag=|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Portugal Dared to Cast Aside Austerity. Itâ€™s Having a Major Revival.|avis=The New York Times|url=https://www.nytimes.com/2018/07/22/business/portugal-economy-austerity.html|besøksdato=2019-01-18|etternavn=Alderman|fornavn=Liz|dato=2018-07-22|språk=en-US|issn=0362-4331}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.ft.com/content/862723d4-ce60-11e8-9fe5-24ad351828ab|tittel=Moody’s lifts Portugal out of junk territory|besøksdato=2019-01-18|forfattere=|dato=12. oktober 2018|språk=en-GB|verk=Financial Times|forlag=|sitat=Portugal’s government debt-to-GDP ratio slipped by 4.5 percentage points to 124.7 per cent of GDP in 2017, driven by strong economic growth and “healthy primary surplus”. Moody’s estimates the ratio will slip further to 116 per cent of GDP by 2021}}</ref> Det ble i 2018 anslått at det portugisiske statsbudsjettet for først gang på 25 år vil gå i overskudd i 2020. I 2017 var budsjettunderskuddet på 1 % av BNP.<ref>{{Kilde www|url=https://www.cnbc.com/2018/04/11/portugal-is-set-to-break-away-from-a-25-year-long-deficit.html|tittel=Portugal is set to break away from a 25-year long budget deficit|besøksdato=2019-01-18|dato=2018-04-11|fornavn=Silvia|etternavn=Amaro|verk=www.cnbc.com}}</ref> Veksten fra 2014 skriver seg blant annet fra sterk vekst i reiselivsnæringen samt i vareproduserende industri. Fra år 2000 til 2017 vokste landets BNP med under 10 %, etter tilbakegang i forbindelse med [[Finanskrisen fra 2008|finanskrisen]] og statsgjeldskrisen var Portugals BNP i 2017 tilbake på nivået i 2008. Krisen medvirket til stor utvandring av unge arbeidssøkende noe som har bidratt til å holde arbeidsledigheten nede.<ref>{{Kilde avis|tittel=Ten years on, how countries that crashed are faring|avis=The Observer|url=https://www.theguardian.com/business/2018/jun/16/ireland-portugal-greece-spain-ten-years-after-crash-austerity|besøksdato=2019-01-18|etternavn=Inman|fornavn=Phillip|dato=2018-06-16|språk=en-GB|issn=0029-7712}}</ref><ref name=":0" />