Redigerer
Polygraf
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
==Geografisk anvendelsesområde== Polygraftester brukes i dag av myndigheter i minst 64 land, herunder USA, England, Wales, Finland, Sør-Afrika, Canada, Colombia, og Mexico, samt de fleste asiatiske land. Flere land i Midtøsten har utdannet polygrafister til bruk i politiet. Kina skal{{når}} utdanne minst {{formatnum:9000}} politioffiserer som skal kunne betjene polygraftester. Russland er i gang{{når}} med å utdanne mange tusen polygrafister som skal jobbe i politiet og bekjempe korrupsjon. I Afrika er utbredelsen fremdeles noe uoversiktlig, men utbredelsen er sterkt økende, og flere afrikanske land har begynt å bruke polygraftesting gjennom å utdanne eget personell, eller innleie av polygrafister fra omkringliggende land ved spesielle behov. I Norge er ikke polygraftester tillatt å bruke som bevis i rettssaker. I den såkalte "Løgndetektordommen", RT 1996 s. 1114, i Høyesterett, konkluderte retten med at polygraftester skulle forbys brukt i straffesaker, da retten mente at dersom testene ble tillatt, ville de bryte med uskyldspresumpsjonen. Retten argumenterte i dommen fra 1996 at en løgndektor måler kroppslige reaksjoner som personen ikke kan styre med viljen, og ligner derfor på narkoanalyse (injisering av sannhetsserum).Videre argumenterte Høyesterett at en løgndetektortest er en "... invadering av personligheten til undersøkelsespersonen..." og "mange vil oppleve slike undersøkelser som integritets- og personlighetskrenkende." Høyesterett argumenterte at partene i rettssaken ville kunne oppleve et utilbørlig press om å underkaste seg en polygraftest for å bevise sin uskyld, hvilket Høyesterett viste til var beskyttet gjennom menneskerettighetene. Videre mente Høyesterett at dersom løgndetektortester skulle tillates brukt i noen saker, men ikke i andre saker, så var det "...åpenbart behov for å lovregulere dette før en slik ordning innføres." Professor Sven Svebak var den første i Norge til å ta i bruk polygraftester, og har utført tester på blant annet fetteren til Birgitte Tengs, der testen viste høy score i favør av fetteren. Også Gamal Hossein ble testet av Svebak, samt Mohammad Pourin som først ble dømt og deretter frikjent i det såkalte Minde-drapet. Ørjan Hesjedal har utført polygraftester i Norge siden 2012 -2013. Han er utdannet polygrafist ved en amerikansk polygrafskole. Hesjedal er kjent fra flere TV opptredener med løgndetektor. Blant annet Klovn til kaffen, Lystløgner, Den nakne sannhet, Truls Ala Hellstrøm, Voksensmerter, 4. etg, Krimpodden mfl. Han har blant annet utført løgndetektortester i IT Factory svindelen, der norsk-danske Stein Bagger ble testet for danske Ekstrabladet om 200 millioner danske kroner som fortsatt er forsvunnet. Testene Hesjedal utførte på Stein Bagger er vist i dokumentaren Jagten på sannheden (Lasse Charley Pedersen).
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:Artikler uten referanser
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon