Redigerer Plog (avsnitt)

=== Ploger for trekkdyr ===
De første plogene ble dratt av [[trekkdyr]] som [[okse]]r eller [[hest]]er, eller mennesker trakk plogen selv. Disse plogene var laget av tre og lignet mye på en [[ard]]. Det som skiller en plog fra en ard er at en plog har en fjøl (veltefjøl) som i større eller mindre grad snur velta. De første plogene klarte ikke å snu velta. De var heller ikke brukbare til å pløye opp torv eller åker med. I [[jernalderen]] begynte man å legge jernbeslag på skjæret. For å redusere slitasjen på veltefjøler av tre ble det gjerne innfelt små steiner<ref name="Olsen" />. 

For å snu velta var det nødvendig med flere mann som gikk etter plogen og trampet den ned. Etter disse kom det så andre med en klubbe og slo velta ned og knuste klumper. 

Det er kjent at det ble brukt primitive ploger i [[antikken]]. I Norge ble plogen tatt i bruk en gang i det første årtusenet e.Kr.<ref name="Olsen">Olsen, S.M., ''Hesteredskap i norsk jordbruk'', Landbruksforlaget, 2005.</ref>. I [[vikingtiden]] var plogen blitt et vanlig redskap og funn av vikingploger viser at plogene var laget av tre med jernbeslag. Det virker som om utviklingen gikk svært sakte i [[middelalderen]], [[renessansen]] og [[barokken]]. Hver gård laget sine egne ploger og fikk smeden til å lage skjær og jernbeslag etter som de hadde råd til. Det var mange lokale variasjoner, tilpasset jordsmonnet på stedet og lokal tradisjon. 

[[Fil:Brockhaus and Efron Encyclopedic Dictionary b46 927-2.jpg|mini|Grindplog: Illustrasjon fra Brockhaus og Efron<ref name="Brockhaus">Brockhaus og Efron, ''Brockhaus og Efronsi leksikon (Энциклопедический словарь)'', 1890—1907.</ref>. Denne illustrasjonen viser ikke styret.]]
* '''Grindploger''': Denne typen har en separat kort ås som skjæret og nedsiden av veltefjøla er festet til. Den var festet til plogåsen (hovedåsen) med vertikale tverrtre, om lag som på en [[Ard#Grindard|grindard]]. Styret var ofte festet til det bakre vertikale tverrtreet. Veltefjøla var ofte en rett fjøl som var festet til det bakre tverrtreet eller til hovedåsen med en fjøl som sørget for rett skråstilling. Skjæret var lenge av samme typen som på en ard og det var først i perioden 1740 — 1780 at usymmetriske skjær ble tatt i bruk<ref name="Olsen" />. På denne tiden begynte man også å benytte krum veltefjøl. Grindploger har vært i bruk over store deler av [[Midtøsten]] og Europa, Norden inkludert. '''Firesidig plog''' var en plogtype som var svært lik grindplogen. Navnet på de ulike plogtypene kunne nok variere fra distrikt til distrikt og kanskje endre seg noe over tid. 

[[Fil:Detail of Les tres riches heures - March.jpg|thumb|På denne tegningen fra 1400-tallet, hentet fra ''Les Très Riches Heures du duc de Berry'', pløyes det med to okser og hjulplog.]]
* '''Hjulploger''': Hjulploger har vært i bruk helt fra [[mellomalderen]] og er å se på flere gamle illustrasjoner. [[Bayeuxteppet]] fra 1077 for eksempel har en illustrasjon av en hjulplog og i Danmark mener man å ha funnet bevis på at hjulploger var i bruk i 1285<ref name="Olsen" />. Disse hadde en aksling med to hjul foran plogen. På noen hjulploger hvilte åsen direkte på akslingen, mens den på andre typer hvilte på en ramme bygd over akslingen. I det siste tilfellet sto åsen på skrå ned mot plogkroppen. Det var vanlig at bakhjulet var større enn det som gikk på upløyd mark.

:Hjulploger ble ofte benyttet der det var stiv jord. Fram til slutten av 1700-tallet var de store og tunge og krevde ofte fire hester<ref name="Brown">Brown, J., ''Farm machinery 1750 — 1945'', B.T. Batsford, 1989.</ref> og på stiv jord kunne det bli brukt opp til fem hester<ref>Hart, E., ''Horse drawn farm implements'', Japonica Press, 2003.</ref>. På 1700-tallet ble det utviklet lettere modeller, men det var ofte stor motstand mot endringer.<ref name="Brown" /> Noen nyere hjulploger hadde et lite dybdehjul i framkant. Denne typen var mye lettere enn den eldre typen med aksling. 

[[Fil:Brockhaus and Efron Encyclopedic Dictionary b46 927-1.jpg|thumb|Svingplog. Illustrasjon fra Brockhaus og Efron<ref name="Brockhaus" />.]] 
[[Fil:Vieille charrue rouillée Moulin-Haut.jpg|thumb|En [[Frankrike|fransk]] vendeplog for hest.]]

* '''Svingploger''': Ploger uten hjul kalles svingploger. De er enklere og lettere, men er mer krevende å arbeide med ettersom føreren må styre plogen. Innstillingen har mye å si for hvor lett plogen er å arbeide med. Svingplogene hadde flere hull i festet, plassert i ulik høyde. Ved å flytte draget til [[Skåk|skjækerne]] lenger opp gikk plogen dypere og ved å flytte festet lengre ned gikk den grunnere. På noen svingploger var det også mulig å flytte draget sidelengs for å justere fårbredden. 

:Utviklingen av svingplogen begynte på 1700-tallet. Både i Nederland og Storbritannia ble det arbeidet med å konstruere ploger som var enklere og lettere enn hjulplogene. Selv om flere enklere ploger ble konstruert gikk det tregt med å overtale gårdbrukerne til å ta dem i bruk. Dette hang mye sammen med at plogene ble laget lokalt i hver bygd. Det var først da industriell plogproduksjon kom igang på 1800-tallet at de nye plogene ble alment aksepterte. I Storbritannia begynte produksjon av ploger der alt var laget av [[jern]] og senere [[stål]]. 

:Etter at [[USA]] rev seg løs fra kolonimakten Storbritannia måtte de produsere det de trengte lokalt. Dette førte til at flere smeder begynte med plogproduksjon og på 1800-tallet ble det startet industriell produksjon<ref name="Halberstadt">Halberstadt, A., ''Plows & planting implements'', MBI Publishing Company, 1997.</ref>. Willim Parlin var en av de første<ref>Strode, A., [http://www.lib.niu.edu/1996/ihy960462.html ''The Parlin and Orendorff Factory in Canton''] {{Wayback|url=http://www.lib.niu.edu/1996/ihy960462.html |date=20130926204339 }}, Illinois Periodicals Online.</ref>. Andre kjente produsenter, som [[Deere & Company|John Deere]] og [[Oliver Farm Equipment Company|Oliver]] kom til senere. Nordamerikanske ploger ble også importert til Norge. De hadde treås og var noe lettere enn britiske ploger<ref name="Olsen" />. 

* '''Vendeploger for hest''': Selv om de ikke var så vanlige fantes det også vendeploger for hest. I Frankrike for eksempel ble det produsert slike ploger. De var dyrere og noe vanskeligere å arbeide med, men man slapp ryggene som ved teigpløying. I Hemsedal<ref name="Flaten">Flaten, Hans, ''Hemsedal 1814—1914'', Hemsedal kommunes forlag, 1996, s. 48</ref> blir det fortalt at de på hver gård hadde to ploger, en «sørplog» og en «nordplog», og at de pløyde annethvert år med hver av dem. I 1880 begynte [[Mustads Fabrikker]] å produsere vendeploger i Norge, slik at det kunne pløyes både fram og tilbake, noe som ble regnet som et stort framskritt<ref name="Flaten" />. 

* '''Flerskjærsploger for hest''': I mange land ble det produsert toskjærs, og mer sjelden, treskjærs hesteploger. I USA ble det vanlig å montere sete på hesteploger, av samme type som på en [[slåmaskin]]. Disse ble kalt «sulkyploger».