Redigerer Normannernes erobring av England (avsnitt)

== Englands nye konge ==
[[Fil:Bayeux_Tapestry_William.jpg|thumb|Vilhelm Erobreren på Bayeuxteppet.]]
Vilhelm av Normandie ble født i 1027 eller 1028 som en illegitim sønn av hertug [[Robert I av Normandie]] og [[Herleva]], antagelig en datter av en garver fra [[Falaise]]. Av den grunn ble han kalt for «Vilhelm Bastarden», men han arvet sin fars tittel i 1035 i en alder av syv år. Innsettelsen av en mindreårig med tvilsomt krav på hertugtittelen førte til uorden og krig, men med støtte fra en gruppe mektige normanniske adelige, den normanniske kirke og den franske konge, overlevde den unge hertugen. Han ble slått til [[ridder]] som femtenåring, og da han var nitten år nedkjempet han opprør og invasjonstrusler. I 1047 fikk han en avgjørende seier mot sine viktigste fiender, men ble da truet av greven av [[Anjou]] og økende fiendtlighet fra den franske konge. Vilhelm greide å forene sine egne adelige i forsvaret av hertugdømmet. Hans ekteskap med [[Matilda av Flandern]] tidlig på 1050-tallet var strategisk viktig, skjønt mange samtidige betraktet ekteskapet som ulovlig fordi de var for nært beslektet.

På 1060-årene var fordelen på Vilhelms side. Den unge franske konge [[Filip I av Frankrike|Filip I]] kunne ikke forhindre at han erobret grevskapet [[Maine, Frankrike|Maine]], drev krig i grensetraktene mot [[Bretagne]], og gjorde krav på den engelske trone ved slektskap og ved påstått troskapsed gitt av jarl Harald Godwinson. Edvard Bekjennerens død i 1066, og det raske kuppet til Harald betydde at Vilhelm måtte legge makt bak sitt krav. Rent hell kombinert med dyktighet var opplagt på Vilhelms side i slaget ved Hastings, og etter det avgjørende slaget fikk han kontroll over et av de rikeste landene i det vestlige Europa ved hensynsløs brutalitet.

Resten av sitt liv strevet Vilhelm Erobreren, som han nå var kjent som, med å opprettholde og sikre sitt rike på begge sider av Den engelske kanal. De periodiske trusler fra de franske og danske kongene ble nedkjempet. De senere problemer kom fra den tvilsomme lojaliteten til hans eldste sønn [[Robert Curthose]], men det var da han ledet en voldelig militær kampanje mot Filip I av Frankrike, nå hans største fiende, og sin sønn Robert, at Vilhelm fikk sitt dødelige sår ved [[Mantes-la-Jolie|Mantes]] i 1087, og som han døde av kort tid etter. ''Den angelsaksiske krønike'' har gitt en treffende beskrivelse av hans personlighet:

:''«Denne kong Vilhelm som vi snakker om var en meget klok mann, og meget mektig og mer dyrket og sterkere enn noen av hans forgjengere hadde vært. Han var vennlig mot gode menn som elsket Gud, og streng hinsides alle midler mot de som motsto hans vilje. (...) Også, han var en meget streng og brutal mann, slik at ingen torde å gjøre noe som gikk mot hans vilje. Han la jarlene i lenker som handlet mot hans vilje. Han forviste biskoper fra sine bispedømmer og abbeder fra deres klostre, og satte thegner i fengsel. (...) Blant andre ting vil den gode sikkerhet han ga til dette landet ikke bli glemt, slik at enhver ærlig mann kunne reise over hans kongedømme med sine bryst fylt av gull; og ingen ville tørre å slå en annen, uansett hvor galt han hadde gjort mot ham.»''<ref>''Den angelsaksiske krønike'', side 163–164.</ref>