Redigerer Norges riksvåpen (avsnitt)

=== Offisiell versjon av 1844 ===
[[Fil:Løve 1844.jpg|thumb|upright|Offisiell versjon av 10. juli 1844]]
Kong [[Oscar I]] bestemte riks- og kongevåpenets utseende ved [[kongelig resolusjon]] av [[10. juli]] [[1844]]. Da ble den kortskaftede øksen fastsatt, men stadig hadde løven en bøyd rygg. Skjoldformen ble nærmest firkantet etter tidens heraldiske mote. Dette var første gang en offisiell utforming av riksvåpenet ble lovfestet. Resolusjonsteksten fastslår at Norges riksvåpen er: 

:<cite>Et rødt fiirkantet Skjold, i hvilket sees en, nederst fra [[heraldisk høyre|Venstre]]  og opad til Høire i fremadskridende Stilling opreist kronet gylden Løve, med aabent Gab og udstrakt Tunge, holdende i Forlabberne en opløftet Stridsøxe med gyldent Skaft og Blad af Sølv, &ndash; over Skjoldet en kongelig Krone.</cite>

Samtidig med at riksvåpenet ble lovfestet i 1844, innførte kong Oscar I et felles [[unionsvåpen]] for begge sine kongeriker. Det ble også brukt som personlig våpen for kongen og medlemmer av kongehuset. Unionsvåpenet er delt loddrett ([[kløvd]]) med [[Sveriges riksvåpen]] i [[heraldisk høyre]] [[felt (heraldikk)|felt]], Norges i venstre, og kongehusets våpen midt på i et [[hjerteskjold]]. Kongehusets våpen var sammensatt av [[Vasa]]ættens til [[heraldisk høyre|høyre]] og [[Pontecorvo]]s ([[Bernadotte]]våpenet) til venstre. Det svenske våpen var todelt med tre kroner øverst og [[folkungaætten|Folkunge]]nes løve nederst. Hovedfeltene i unionsvåpenet var adskilt med tre gull[[kors]]armer, rester etter det fullstendige kors i det «[[kvadrert]]e», svenske «store» riksvåpen. Unionsvåpenet var sammen med unionsflagget med «[[sildesalaten]]» kongens «morgengave» til Norge, et populært tiltak for å markere full likestilling mellom de to rikene. Selv om Norges våpen alltid ble plassert i skjoldet på [[heraldisk høyre|heraldisk venstre]] side, altså i [[rang]] etter Sveriges våpen, ble likestillingen tydelig markert med ''to'' kongekroner over skjoldet, ett for hver av de to suverene statene i unionen.

Unionsvåpenet ble lite brukt i Norge, og aldri for rent statlige formål innenlands. Men det var våpen for de forente rikers felles institusjoner &ndash; kongen og utenrikstjenesten. Det ble derfor brukt av alle utenriksstasjoner og [[konsulat]]er og ble godt kjent i utlandet. I Sverige var det ofte å se i [[reklame]] for firmaer med status som «Kungl. [[hoffleverandør|Hofleverantör]]».