Redigerer Norge i etterkrigstida (avsnitt)

===EF og EFTA===
Opprettelsen av Det europeiske kull- og stålfellesskap (EKSF) realiserte økonomisk samarbeid mellom [[Frankrike]] og [[Tyskland]]. Disse landene slo nå sammen sin administrasjon av stål- og kullindustri også Italia og Benelux-landa blei med i dette fellesskapet. Samarbeidet la grunnlaget for [[Den europeiske union]] slik den er i dag. [[Det europeiske fellesskap|Det europeiske økonomiske fellesskap]] (EØF) og [[Det europeiske atomenergifellesskap]] (EURATOM) blei oppretta av de samme seks statene i EKSF, etter undertegninga av [[Roma-traktaten]] i 1957. Etter at økonomien i disse landa fikk seg en oppsving som følge av nedbygging av grenser og tollbarrierer, blei også andre land i Vest-Europa interesserte i å søke medlemskap. Norge søkte sammen med [[Storbritannia]], [[Danmark]] og [[Island]] medlemskap i 1961, noe alle medlemslandene unntagen Frankrike var positive til. På grunn av sin vetorett, fikk ikke Norge eller de andre landene bli medlemmer. I 1960 blei [[EFTA|Det europeiske frihandelsforbund]] (European Free Trade Association, EFTA) oppretta av sju medlemsland (Norge, Danmark, [[Portugal]], Storbritannia, [[Sveits]], [[Sverige]] og [[Østerrike]] som et svar på Frankrikes veto mot medlemskap i Det europeiske økonomiske fellesskap. Flere av disse landene har nå blitt fullverdige medlemmer av EU og nå er det bare Sveits, [[Liechtenstein]], Island og Norge igjen i EFTA. Det europeiske fellesskap blei oppretta 1. juli 1967 da EKSF, EURATOM og EØF blei slått sammen.<ref>[[Norgeshistorie.no]], [[Even Lange]], [http://www.norgeshistorie.no/velferdsstat-og-vestvending/makt-og-politikk/1815-frihandel-og-samarbeid.html «Frihandel og samarbeid»]. Hentet 6. jan. 2017.</ref>