Redigerer Nilen (avsnitt)

=== Oldtidens Egypt ===
Nilen har vært livslinjen i egyptisk kultur siden [[steinalderen]]. I en periode {{nowrap|11 000}} – {{nowrap|8 000 f.Kr.}} var det et nesten fullstendig opphold i bosettingen, på grunn av vanskelige flom- og klimaforhold knyttet til ustabilitet i klimasystemene i [[Indiahavet|Det indiske hav]]. Denne såkalte «ville» perioden medførte at Egypt ikke gjennomgikk den samme urbaniserings- og jordbruksutvikling som man samtidig så i [[fruktbare halvmåne]]. Derimot var fiske og nomadisk fedrift utbredt i Øvre Nilen, det vil si lengst sør i dagens Egypt.<ref>Ian Shae (red), '' The Oxford History of Ancient Egypt'', Oxford University press 200, side 29-31. ISBN 0-19-815034-2.</ref>

Klimaendring eller overbeiting kanskje så tidlig som [[9. årtusen f.Kr.|8000 f.Kr.]] førte deretter til at beitemarkene tørket ut og dannet [[Sahara]]. Det antas at befolkingen da flyttet til elva, hvor de utviklet et mer sentralisert jordbrukssamfunn. Mesteparten av byene i [[oldtidens Egypt]] befant seg i Nildalen nord for [[Aswan]].

Nilen [[flom]]met over årlig, og gjorde jorden i nærheten svært fruktbar. I oldtidens Egypt ble vannstanden i Nilen grundig dokumentert, nettopp fordi den dannet grunnlaget for all økonomisk vekst og nedgang i området. Dersom vannstanden økte, kunne [[farao]]en kreve høy skatt, og omvendt.

Religionen ble også påvirket av Nilen, og man trodde at både faraoen og gudene sørget for den årlige flommen. Alle gravstedene fra oldtidens Egypt, blant annet [[Pyramide (byggverk)|pyramidene]], befinner seg på vestsiden av Nilen. Fordi solen går ned i vest, antas det at Nilens vestbredde ble et symbol på livet etter døden.

Nilens rolle og betydning for Egypt og alle de 10 andre landene i regionen er beskrevet i mange bøker, også på norsk.<ref>Terje Tvedt, Nilen. Historiens elv ISBN 978-82-03-29251-4.</ref> Etter 2000-tallet har spørsmålet om hvordan elven skal brukes mellom de 11 landene blitt stadig viktigere.