Redigerer Nick Drake (avsnitt)

== Etter Drakes død ==
Den offentlige profilen hans fortsatte å være lav. I 1975 begynte foreldrene hans å få besøk av flere av Drakes tilhengere. I 1979 ga Island Records ut alle Nick Drakes sanger fra de tre albumene hans ut på et samlealbum, men albumet hadde dårlige salgstall. På midten av [[1980-årene|1980-tallet]] sa mange suksessrike artister at Nick Drake var en inspirasjonskilde for dem. På slutten av 1980-tallet ble han ofte nevnt i musikkpressen. I 1992 ble dokumentaren ''A Stranger Among Us &ndash; In Search of Nick Drake'' sendt på [[BBC Two]], og i [[2000]] ble dokumentaren ''A Skin Too Few: The Days of Nick Drake'' utgitt. Avisen ''[[The Guardian]]'' kåret albumet ''Bryter Layter'' til det beste alternative albumet som noen gang har blitt utgitt.<ref name="Guardian">{{Kilde www
|url=http://www.guardian.co.uk/albums/Story/0,,209103,00.html
|tittel=The alternative top 100
|utgiver=Guardian Unlimited
|utgivelsesdato=1999
|besøksdato=2007-11-22
| språk=en
}}</ref> I 2000 brukte [[Volkswagen]] sangen «Pink Moon» til en reklame i USA, som førte til kraftig økt salg av Nick Drake-album. Albumet ''Pink Moon'' var en stund{{når}} det femte mest solgte albumet på nettbutikken [[Amazon.com]]. Siden slutten av [[1990-årene|1990-tallet]] har Nick Drakes musikk blitt brukt i en rekke [[Hollywood]]-filmer, inkludert ''[[Hideous Kinky]]'' (1998), ''[[Serendipity]]'' (2001), ''[[The Royal Tenenbaums]]'' (2001) og ''[[Garden State]]'' (2004). De siste årene har flere artister sett på Nick Drake som en inspirasjonskilde, inkludert [[Lucinda Williams]], [[Badly Drawn Boy]], [[José González]], [[Lou Barlow]], [[Beck]], [[Elliott Smith]], [[Kent (band)|Kent]] og [[Jim Stärk]].