Redigerer Nedkvitne-saken (avsnitt)

===Behandling i lagmannsretten===

18. februar 2010 bestemte [[Forskerforbundet]]s hovedstyre at Forskerforbundet påtok seg omkostningene for en anke av saken til lagmannsretten. Hovedstyret uttalte at forbundet «har valgt å dekke omkostningene i forbindelse med en anke fordi saken anses å være av prinsipiell karakter. Det gjelder både i forhold til grensene for forskeres ytringsfrihet/akademiske frihet og i forhold til forholdsmessigheten av en så vidt alvorlig reaksjon som avskjed. Hovedstyret oppfatter det som uheldig om tingrettens dom blir normgivende for hvordan slike saker skal vurderes».<ref>[http://www.forskerforbundet.no/Nyheter/2010/Forskerforbundet-stotter-Nedkvitnes-anke/ «Forskerforbundet gir Nedkvitne økonomisk bistand til ankebehandling»]   {{Wayback|url=http://www.forskerforbundet.no/Nyheter/2010/Forskerforbundet-stotter-Nedkvitnes-anke/ |date=20100502075031 }}, Forskerforbundet, 18. februar 2010</ref> Vedtaket i hovedstyret var enstemmig. Generalsekretær Sigrid Lem uttalte at «vi ser at denne saken har prinsipielle sider det kan være viktig for våre medlemmer å få belyst».<ref>«Får støtte -anker dommen». Dagens Næringsliv 19. februar 2010</ref>

Advokat [[Vidar Strømme]] i Advokatfirmaet Schjødt overtok som Nedkvitnes advokat. Strømme uttalte at han ville jobbet [[pro bono]] dersom Forskerforbundet ikke hadde dekket utgiftene, fordi saken hadde en viktig og samfunnsmessig betydning. Strømme uttalte at dommen overså [[Den europeiske menneskerettskonvensjonen]], som står over norsk rett.<ref>[http://www.forskerforum.no/module_info/index2_forskerforum.php?level=2&xid=3974 ''død lenke'']{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> I Klassekampen uttalte han at «denne saken handler om ytringsfrihet, ikke arbeidsrett» og at «denne saken er viktig fordi den dreier seg om grunnleggende betingelser for ytringsfriheten på Universitetet. Som også er en del av den allmenne ytringsfriheten».<ref>Sarah Sørheim. Nedkvitne til anke. Klassekampen 20.02.2010</ref>

I mars 2010 ble saken formelt anket til [[Borgarting lagmannsrett]]. Nedkvitne uttalte til ''Universitetsavisa'' at «jeg tenker at jeg likevel kan ha oppnådd noe ved å bidra til en debatt som forhåpentlig vil bli til vitenskapelig ansattes fordel». Nedkvitne og hans advokat uttalte videre at de under saken ved lagmannsretten vil sette enda sterkere søkelys på det de kaller «meget reelle miljøproblemer» ved Det humanistiske fakultet ved UiO og en «stadig mer autoritær praksis og uvilje fra ledelsens side til å kommunisere med vanlige ansatte om reelle faglige problem» som har «gjort kommunikasjonen fra begge sider stadig mer aggressiv». Nedkvitne krever stillingen tilbake og foreløpig en million kroner i erstatning og oppreisning.<ref>[http://www.universitetsavisa.no/forskning/article3573.ece «Nedkvitne krever én million kroner»] {{Wayback|url=http://www.universitetsavisa.no/forskning/article3573.ece |date=20100309024053 }}, Universitetsavisa, 5. mars 2010</ref>

Ankesaken ble behandlet av Borgarting lagmannsrett fra 18. til 26. januar 2011.<ref>[http://www.aftenposten.no/kul_und/article3993596.ece «Professorer ble fiender»] Aftenposten 18. januar 2011, besøkt 18. januar 2011</ref> Mange av de samme vitnene som opptrådte i tingretten ble også ført i lagmannsretten, men i tillegg vitnet professor i økonomisk historie ved universitetet i Genève [[Kristine Bruland]], som uttalte at «det var et illojalt miljø. Ledelsen svertet systematisk de ansatte. I glassburet var det sverting og nedsettende omtale av bl.a. Nedkvitne og Fuglestad [...] Ord som sprø, idiot i kombinasjon med hoderisting og latter var helt vanlig. Det var et brutalt miljø».<ref>[http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2011/01/pompost-miljo-prega-av-arroganse.html «– Pompøst miljø, prega av arroganse»], Uniforum, 22. januar 2011</ref> Vitnet [[John Peter Collett]] beskrev Nedkvitne som «en drømmeprofessor» som forsket og underviste langt mer enn han trengte. Collett beskrev et miljø der instituttledelsen, som var kommet «langt over sitt eget inkompetansenivå», samlet seg  i glassburet i lunsjen: «Det var ikke sunt for min egen psykiske helse å gå dit». Både Collett og vitnet [[Jan Fridthjof Bernt]] kunne fortelle om harde fronter i universitetsmiljøer opp gjennom historien.<ref>[http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2011/01/ein-draumeprofessor.html «– Ein draumeprofessor»], Uniforum, 21. januar 2011</ref> Jusprofessor [[Anne Robberstad]] vurderte at Nedkvitne burde vinne frem med søksmålet: «Min faglige vurdering er at det er helt på sin plass at ytringsfrihetsperspektivet føres fram, ettersom Nedkvitne hovedsakelig ble avskjediget på grunn av innholdet i ytringene».<ref>[http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2011/02/jussprofessor-nedkvitne-bor-vinne.html «Jussprofessor: Nedkvitne bør vinne»], Uniforum, 4. februar 2011</ref>

Dom i Borgarting lagmannsrett falt 11. mars 2011.<ref>[http://folk.uio.no/olavt/Dommer/Nedkvitne_borgarting.pdf Borgarting lagmannsretts dom 11. mars 2011 saksnr. 10-069877ASD-BORG/01]</ref> Anken ble forkastet, slik at tingrettens dom ble stående.<ref>[http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2011/03/nedkvitne-tapte-mot-uio.html «Nedkvitne tapte mot UiO»], Uniforum, 11. mars 2011</ref><ref>[http://www.aftenposten.no/kul_und/article4057660.ece «Universitetet fikk medhold i Nedkvitnesaken»] Aftenposten 11. mars 2011, besøkt 11. mars 2011</ref>

Nedkvitne og hans støttespillere gjorde det tidlig klart at saken ville bli anket til Høyesterett dersom han skulle tape, dersom Forskerforbundet støttet ham videre. Det var også ventet at UiO ville anke dersom universitetet ble dømt.<ref>[http://www.forskerforum.no/articles.asp?frm=nyhet&aid=2001&Mon=5-2010 «Lang ventetid for Nedkvitne»]{{død lenke|dato=august 2017|bot=InternetArchiveBot}}, Forskerforum, 31. mai 2010</ref> Flere jurister, bl.a. [[Jan Fridthjof Bernt]], har uttalt at saken bør avgjøres endelig av Høyesterett på grunn av sin prinsipielle betydning.<ref name="bernt" /> Bernt var ikke enig i lagmannsrettens vurdering at saken ikke dreide seg om ytringsfrihet for akademisk ansatte. Han mente Nedkvitnes ytringer var avgjørende for oppsigelsen. «Man understreker på den ene siden at det ikke er en sak om ytringsfrihet, men at det avgjørende var at Nedkvitne ikke ville gå inn i dialog med ledelsen da han ble innkalt til møter. Men i dette ligger jo åpenbart at man mener det at det var en avskjedsgrunn at han ikke var villig til å diskutere ytringene sine».<ref>[http://universitas.no/nyhet/55985/mener-nedkvitne-bor-anke «Mener Nedkvitne bør anke»], Universitas, 16. mars 2011</ref>