Redigerer Namsos’ historie (avsnitt)

== 1912–1920 ==
Trelastindustrien i Namsos hadde mange gode år etter brannen i 1897. Rundt år 1900 ble det bygd flere sagbruk i Namsos. Det var stor etterspørsel etter trelast i Norge og i utlandet. Derfor steg prisene. Det var gode tider for namsosingene. I England ble tømmerstokker (''propos'') brukt i gruvegangene. I Norge ble mye av trelasten brukt til å bygge frakteskip. Millioner av fiskekasser ble bygget av materialer som hadde blitt sagd ved sagbrukene i Namsos. Det ble også solgt stokker til fiskeindustrien. De ble brukt til å bygge fiskehjeller i [[Nord-Norge]]. Stolpene ble også brukt til [[Stolpe (infrastruktur)|telefon- og telegrafstolper]].

Da Bergensbanen ble bygd, ble det kjøpt inn store mengder trelast fra Namsos. Materialene ble brukt til å bygge overheng over jernbanelinja på de mest værharde strekningene over fjellet. I 1916 startet man gruvedrift på [[Svalbard]]. Materialene til husene i [[Longyearbyen]] kom fra Namsos. Snekkere og andre handverkere kom også fra Namsos for å sette opp hus på Svalbard. Nord-Norge var et godt marked for sagbrukene i Namsos. Det er mange hus nordafor som er bygd av materialer sagd ved sagbruk i Namsos. Fra 1912 til 1920 ble prisene på trelast tredoblet. Sagbrukene i Namsos gikk med store overskudd. Da første verdenskrig brøt ut i 1914, så ble behovet for tømmer stort. Sagbrukene i Namsos gikk for fullt.

Vegnettet i Namdalen ble bygd ut i disse årene. Bøndene i Namdalen kom til Namsos for å selge produktene sine. I 1921 startet Bøndenes Salgslag en avdeling i Namsos. Samtidig opprettet Felleskjøpet et lager i Namsos. I noen år var det smalhans for jordbruksnæringen. Fra 1935 blomstret landbrukets samvirkeorganisasjoner. I 1951 ble det bygd et stort slakteri ved dampskipskaia i Namsos. Det slaktet 15 000 dyr i året. Senere ble slakteriet flyttet til Hylla.

I 1954 stod Kornsiloen ferdig i Namsos. Den er 40 meter høy. Det tok 12 dager å støpe den ferdig. Siloen hadde elektriske tørker som kunne tørke 6 tonn korn i timen. Felleskjøpet bygde også et lager i tilknytning til Siloen. I dag er Siloen blitt bygd om til boligblokk. I 1948 Ble Namdalsmeieriet grunnlagt. Tidligere hadde det vært flere meieriutsalg i byen. Flere små meierier drev ute i distriktet. Bøndene lverete også melk på døra til kunder i byen. Vegnettet gjorde det letter å få fram melka. Det ble bygd [[meieri]] i Havnegata. Det er der hvor NAVA ligger nå. Her var det meierivirksomhet helt fra til 1968. I 1969 ble meieriet flyttet til Hylla.