Redigerer Mynder (avsnitt)

== Mynder som brukshunder ==
[[Fil:Jan van Wildens 001.jpg|thumb|«Winterlandschaft mit einem Jäger»<br /><small>Maleri av [[Jan van Wildens]] (1624)</small>]][[Fil:Franz Krüger 002.jpg|thumb|«Ausritt zur Jagd»<br /><small>Maleri av [[Franz Krüger]] (1819)</small>]][[Fil:Paolo Uccello 052.jpg|thumb|«Jagd bei Nacht»<br /><small>Maleri av [[Paolo Uccello]] (1460)</small>]][[Fil:Paul de Vos - Deer Hunt.jpg|thumb|«Rehjagd»<br /><small>Maleri av [[Paul de Vos]] (ca. 1650)</small>]]
[[Fil:Pieter Bruegel the Elder - Hunters in the Snow (Winter) - Google Art Project.jpg|miniatyr|«Hunters in the Snow»<br /><small>Maleri av [[Pieter Bruegel den eldre]] (1565)</small>]]

Med tanke på det forfinede visuelle uttrykket mynder gir, er det mange som i dag glemmer eller ikke vet for hvilke formål disse hundene egentlig var avlet. De var primært [[vakthunder]] og [[jakthund]]er, sekundært sosiale følgesvenner og [[familiehund]]er. Tatt i betraktning disse hundenes høye sosial status gjennom mange århundrer, har de vært et yndet objekt å avbilde blant kunstnere.

=== Vakthund ===
Mange mynder har en iboende instinktiv skepsis til fremmede folk og dyr, noe som gjerne gir seg utslag i en form for skyhet eller avmålt likegyldighet. Slik adferd er gjerne mest framtredende hos de eldste mynderasene. Dette har i mange tilfeller gjort dem til gode vakthunder, selv om vi i vesten helst tenker på mynder som løpshunder og forfinede «sofagriser». Da glemmer vi imidlertid de formål disse hundene opprinnelig var avlet for, nemlig som (og i denne rekkefølge) vakthunder, jakthunder og sosiale følgesvenner.

Myndenes manglende interesse for andre hunder og folk, uoppnåelighet, og i mange tilfeller skyhet, blir ofte feiltolket. For mange kan de virke skjøre og redde. Når fremmede nærmer seg eller stopper opp for å slå av en prat, hender det at disse hundene trekker seg litt unna eller er totalt uinteresserte, putter halen mellom beina og begynner å skjelve litt. Mange tolker det som en nervøs handling og spør kanskje eieren om hunden er litt redd, men myndene skjelver ikke av verken frykt og nervøsitet. Den skjelver for å holde muskulaturen varm og rede, i tilfelle det skulle bli behov for å forsvare seg selv eller eieren. De trekker seg unna for å få avstand nok til å kunne reagere mest mulig effektivt. Skulle det vise seg nødvendig, vil de altså ikke løpe vekk i frykt, men angripe med besluttsomhet, hurtighet og voldsom styrke.

Tradisjonelt har mynder voktet buskap og eiendom gjennom årtusener. Som små valper plasseres de sammen med buskapen, som de naturlig vil føle tilhørighet til og derfor forsvare når de blir voksne. Såkalte [[vokterhunder]] får samme opplæring, men de mangler myndenes rovdyradferd. Slike mynder vil forsvare både buskap og eiendom, mot både ville rovpattedyr og mer tradisjonelle tyver, på en fysisk måte. De vil angripe i flokk og jage eller drepe en inntrenger som ikke respekterer varslene de sender ut. Blant nomader og mange stammefolk er denne tradisjonen både svært gammel og meget nyttig, spesielt i varme strøk der buskapen går ute døgnet rundt. Det er kjent at både azawakh, [[caravanhund]], sloughi, saluki og [[tazi]] angriper og dreper såvel [[sjakal]]er og [[hyene]]r som større [[kattedyr]] og andre rovpattedyr.

=== Jakthund ===
[[Fil:Tazi (Central Asiatic).jpg|thumb|left|[[Tazi]] er en utpreget jakthund som hetser småvilt på steppene i [[Sentral-Asia]]{{Byline|Jan Scotland}}]]
Mynder er [[hetsende hunder]] som jakter ved synskontakt og ofte dreper byttet selv, men denne jaktformen er forbudt i Norge og i de fleste andre vestlige land. I den tredje verden og i noen europeiske land benyttes fortsatt mynder til hetsjakt, og i noen tilfeller kan disse hundene utgjøre et viktig eksistensgrunnlag for familien.

Det mest vanlige er å se mynder jakte i par, men de jakter også alene eller i små flokker opp mot seks hunder. Om hundene jakter alene, parvis eller i flokk er ofte avhengig av byttet det jaktes på. Når det jaktes på hurtig vilt i åpent terreng er det en fordel at hundene samarbeider. Når det jaktes på småvilt jakter hundene enten alene eller i par, av og til også sammen med en dressert [[rovfugl]]. Hunder som jakter alene jakter helst på mindre hurtige byttedyr. Hunder som jakter i par eller sammen med rovfugl jakter som regel på hurtig småvilt, som for eksempel [[haredyr]]. Hunder som jakter i flokk jakter helst på større byttedyr, som ville [[klovdyr]] eller andre [[rovpattedyr]].

Som regel følger jegeren jakten fra ryggen av en [[hest]] eller en [[dromedar]], av og til også til fots eller på [[motorsykkel]] og i [[bil]]. Hundene bringes til stedet der det skal jaktes med minst mulig energibruk. Om jegeren rir veksler gjerne hundene om å sitte på ryggen med jegeren, for slik å spare mest mulig energi til selve jakten. Av og til bruker jegeren en dressert [[jaktfalk]] eller [[ørn]] til å avsløre hvor byttet befinner ser. Jakten begynner når hundene får synskontakt med byttet. Hunder som jakter parvis eller i flokk samarbeider under jakten. Noen mynder dreper byttet, mens andre er opplært til ikke å drepe eller skamfere byttet. Det siste er viktig for muslimer, som på grunn av sin tro ikke kan benytte kjøtt av et bytte skamfert av en hund.

=== Familiehund ===
I Norge skattes mynder først og fremst for sine sosiale egenskaper og bravader i [[hundeutstilling|utstillingsringen]]. Mynder regnes som rolige og sindige familiehunder, som innendørs trives best på sofaen. De trenger ikke mer mosjon og stell enn andre raser, og helsemessig har de svært få problemer sammenlignet med de fleste. I den grad hunder kan kalles barnevennlige (noe de aldri kan bli, fordi de er [[rovpattedyr]]), er mynder stort sett like velegnet som andre hunder. [[Skotsk hjortehund]] regnes sågar av mange kynologer blant de raser som har best forutsetninger for å omgås barn, selv om dette på ingen måte kan dokumenteres.

Mynder flest regnes som selvstendige og egenrådige individer, noe som ofte medfører at de er litt avmålte og skeptiske til fremmede folk og dyr. Dette blir ofte mistolket som nervøsitet, mens det egentlig er et nedarvet instinkt som en gang i tiden var helt nødvendig for å kunne overleve som rovdyr. Alle ville rovpattedyr har dette instinktet, men mange hunderaser har enten tapt det eller er i ferd med å tape det. At mange mynder fortsatt har dette instinktet i behold skyldes trolig at de i større grad enn andre har fått være rovdyr opp gjennom tiden. Dette betyr ikke at de er mer rovlystne enn andre hunder, men heller at de er mer forsiktige og derfor tar større hensyn til flokken. De er med andre ord ofte svært sosiale.

Mynder som oppholder seg innendørs er typisk rolige og sindige, nærmest bedagelige. De trives best i selskap med familien (flokken), fordi de gjerne er mer flokkorienterte enn raser flest. På tur i skog og mark og i bånd på byen eller langs landeveien er det sjelden særlig mye mas å ha med mynder, men når de slippes løs blir det gjerne «action». De fleste mynder er fornøyd med en ca. 30 minutters aktiv lek eller løping, men noen kan også holde det gående i timevis. Her er det både individuelle og rasemessige forskjeller.

=== Løpshund ===
[[Hundeveddeløp]] er en svært populær form for hundesport noen steder i verden, men denne sportsformen har aldri fått særlig fotfeste i Norge. I land som [[USA]], [[Storbritannia]], [[Spania]], [[New Zealand]] og [[Australia]] er imidlertid hundeveddeløp med [[totalisator]]spill svært populært, om enn kanskje ikke for hundenes skyld. Det er først og fremst [[greyhound]] som benyttes, og slikt pengespill er ofte svært inntektsbringende for både bookmakere, oppdrettere, trenere og lysskye bakmenn. Hundene har det imidlertid ikke alltid like greit. Karrieren er kort, og når den ender blir hundene ofte kun en økonomisk belastning for sine eiere, som i mange  tilfeller kvitter seg med de på bestialske måter for å unngå økonomiske økonomiske tap. [http://www.greyhounds.org/ Greyhound Protection League] forteller at det i USA alene avlives omkring 15&nbsp;000-20&nbsp;000 veddeløpshunder (greyhounder) hvert eneste år.

[[Fil:Lure coursing basenjis.jpg|thumb|[[Lure coursing]] er spennende for både hund og eier {{Byline|T. Bjørnstad}}]]

[[Lure coursing]] har blitt en stadig mer populær form for [[hundesport]] rundt om i verden, også i Norge siden slutten av 90-tallet. Dette er en fritidssyssel for hele familien, ikke minst for hundene. Lure coursing tar utgangspunkt i hundenes naturlige iver etter å jakt på dyr som løper (kalt «coursing»), men byttedyrene er byttet ut med et kunstig bytte i form av en plastpose eller lignende. Dette «byttet» (luren) trekkes i sikksakk rundt en bane (ikke rundbane) i en line festet til trinser, og hundene jakter på byttet, vanligvis i par. Det avholdes jevnlige treninger og konkurranser på østlandsområdet i regi av [[Norsk Myndeklubb]] og [[Norsk Greyhoundklubb]]. For å få starte i konkurranser, må hundene ha godkjente testløp og ha oppnådd løpslisens.

=== Utstillingshund ===
Mynder er ikke blant de mest populære hunderasene, men raser som afghaner, italiener, greyhound, saluki og whippet er vanlige å se i utstillingsringen. For mange er det å dra på [[hundeutstilling]] nærmest en livsform, og i så måte er ikke myndeeiere særlig annerledes. Der treffer man likesinnede og kan utveksle meninger og erfaringer og diskutere resultater og kritikker fra dommerne. For oppdrettere gir utstillinger ofte en mulighet til å treffe nye og gamle valpekjøpere, som kanskje samles der for å få sine kjæledyr vurdert av spesialister. Gode resultater i utstillingsringen gir ofte mersmak.