Redigerer Murbyen Sandefjord (avsnitt)

==Murbyen senere på 1900-tallet==

Stadskonduktør Peter Smidt la i 1918 frem en reguleringsplan for sentrum og boligområdene omkring. Den ble vurdert av en rådgivende jury med blant andre reguleringssjefen i Oslo, Hjalmar Torp. Planen ble så bearbeidet av arkitekt Oscar Hoff fra Oslo, kjent for blant annet [[Ullevål hageby]], før den ble vedtatt i bystyret i 1919. Ambisjonen var å gjøre Sandefjord til en vakker, velordnet og velstillet by.

[[File:Kongens gate 6 Sandefjord 2024.jpg|thumb|Kongens gate 6, bygget etter brannen i 1900, påbygget fjerde etasje etter søknad i 1953. Første etasje sterkt endret.{{byline|Helge Høifødt}}]]
[[File:Jernbanealleen 21 og Rådhusgata til høyre.jpg|thumb|Jernbanealleen 21 og Rådhusgata til høyre.{{byline|Helge Høifødt}}]]

Sentrum, der det fortsatt skulle være murtvang, ble gjort mer monumental ved å forlenge Kirkegata ned til Hjertnespromenaden som en 40 meter bred allégate (aveny). Nord i Badeparken skulle det legges en stor plass med to bygninger for teater, konserter m.m., og det skulle vurderes å la gaten gå ned til havnen og dele Badeparken i to. Jernbanealleen skulle også forlenges til havna, og i sydkant av Torget skulle et nytt rådhus med tårn være synlig helt fra jernbanen til bryggen. Sentrum skulle få flere beplantninger og parker. Reguleringsplanen kom ikke lenger enn til vedtaket, nedgangstider gjorde at behov for bedre havn, vannverk og elektrisitet ble prioritert.<ref>Olstad 1995, bind 1, side 317–22.</ref>

Jernbanealleens forlengelse til Hvalfangstmonumentet i 1961 skapte ny forbindelse mellom sentrum og fjorden. Badeparken som ble anlagt i nåværende form rundt 1960, den åpne Tivolitomta mellom Thor Dahls gate og Jernbanealleen og Kurbadeparken skapte til sammen et grønt, åpent belte mellom sentrum og fjorden.<ref>Tollnes 2010, side 31.</ref>

Gatestrukturen med lukkede kvartaler og gater i opprinnelig bredde er i stor utstrekning beholdt. Et av de få unntakene er den frittliggende bensinstasjonen i Jernbanealleen 30A vis-a-vis Hotell Atlantic, bygget ca. 1926 med flatt tak i en etasje. Noen bygninger fra gjenoppbyggingen er påbygget flere etasjer, og bryter dermed murbyens skala. Det gjelder Chr. Hvidts plass 1, med en fjerde etasje påbygget en gang i løpet av 1900-tallet, og tilsvarende gjelder Kokk- og stuertskolen i Kirkegata 2 og Kongens gate 6. Jernbanealleen 27, murgård bygget i 1948–50 mot Byparkens nordøstlige hjørne, har fire etasjer. De trange bygrensene la i 1950-årene et press på bystyret til å bruke de mulighetene som fantes til å bygge flere boliger. Det ble høyhus i Fjellgata 2, Jernbaneplassen 1 og lavblokker i Hystadveien 15. Men murbyen fikk beholde sin skala, og i 1960-årene var det flest trebygninger som ble revet og erstattet av større bygninger.<ref>Tollnes 2010, side 28 og 30 og Bevaringsplakat 2012, side 72.</ref>

Jernbanealleen 21 ble bygget om i 1960-årene, der fasaden ble delvis ødelagt og tårn ble tatt vekk, men gården er senere renovert og noen av endringene er tilbakeført. Kongens gate 2, opprinnelig murbygning tegnet av Fritz Holland i 1900, ble tillatt revet i 1980 med vilkår at den nye ble bygget med fasade som en kopi av den opprinnelige. Også den nye bygningen har to etasjer.<ref>Bevaringsplakat 2012, side 64 og 70.</ref>