Redigerer Moen-saken (avsnitt)

== Frifinnelsene ==
===Drapet på Sigrid Heggheim===
Kjæremålsutvalget fant at vilkårene for gjenopptakelse etter [[straffeprosessloven]] §&nbsp;392 annet ledd var til stede i forbindelse med drapet på Sigrid Heggheim, og begrunnet dette med at det er mest sannsynlig at de biologiske spor (sæd og blod) som ble funnet på [[åsted]]et ikke kan tilbakeføres til Moen, og at det strafferettslige beviskravet ikke synes å ha vært oppfylt, med mindre de biologiske sporene stammer fra en annen enn gjerningsmannen. Samtidig forelå det etter utvalgets syn sterke holdepunkter for at det biologiske materialet ikke kunne stamme fra andre enn gjerningsmannen.

Utvalget fant det derfor unødvendig å ta stilling til spørsmålet om påtalemyndighetens forskyvning av det først antatte dødstidspunktet med 18-24 timer hadde hatt betydning for domfellelsen.

Utvalget fant at vilkårene var tilstede for gjenopptakelse av saken om drapet på Sigrid Heggheim. Drapet på Torunn Finstad ble imidlertid ikke tillatt gjenopptatt.

Ved Borgarting lagmannsretts dom av 7. oktober [[2004]] (på dagen 27 år etter at Moen ble pågrepet av politiet for første gang) ble Fritz Moen frifunnet for drap og forsøk på voldtekt av Sigrid Heggheim.
<blockquote>
''«Fritz Yngvar Moen, født 17. desember 1941, frifinnes for overtredelse av straffeloven § 233 første og annet ledd og overtredelse av straffeloven § 192 første ledd annet straffalternativ, jf tiltalebeslutning av 11. april 1978 post I og II.»''
</blockquote>

===Drapet på Torunn Finstad===
====Saken opp for «Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker»====
Blant annet som en følge av Liland-saken, ble straffeprosesslovens kap. 27 endret, og [[Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker]] opprettet fra 1. januar 2004, noe som egentlig var tenkt å skulle gjøre det enklere å få tatt opp igjen alvorlige straffesaker.
 
13. oktober 2004 sendte Fritz Moen v/advokat John Christian Elden begjæring til «gjenopptakelseskommisjonen» om gjenopptakelse av Torunn-saken. Dette ble anført som en «foreløpig begjæring».

3. november 2004 ble advokat John Christian Elden av gjenopptakelseskommisjonen oppnevnt som Moens forsvarer, «for å utarbeide en endelig gjenopptakelsesbegjæring». I brev av 23. februar [[2005]] begjærte advokat Elden oppnevnt den [[Tyskland|tyske]] politispesialisten [[Alexander Horn]] som sakkyndig, for en vurdering av sannsynligheten for at drapene på Sigrid Heggheim og Torunn Finstad ble begått av samme gjerningsmann. Behandlingen av begjæringen ble etter dette stilt i bero i kommisjonen, i påvente av den endelige begrunnelsen for begjæringen.

====Fritz Moen død====
Fritz Moen døde den 28. mars 2005, 63 år gammel. Moen ble funnet død i sin stol foran fjernsynet i leiligheten sin ved omsorgshjemmet [[Conrad Svendsen Senter]] på [[Nordstrand]] i [[Oslo]] 2. påskedag. 2005, men familien ''(halvbroren)'' ga uttrykk for at gjenopptakelsessaken måtte videreføres.

====Tor Hepsøs tilståelse====
Tor Hepsø, født i 1938, avgikk ved døden på sykehuset i [[Namsos]] 20. desember 2005.

To dager før sin død (den 18. desember), erkjente han overfor tre sykehusansatte å ha tatt livet av både Sigrid Heggheim og Torunn Finstad.<ref>{{Kilde avis|tittel=Tilståelsen|avis=Dagbladet|url=http://www.dagbladet.no/magasinet/tilstaelsen/67393965|etternavn=Søum og knutli|fornavn=Veronika og Lena|dato=10.04.2017|side=|sitat=– Jeg har drept noen, sa Hepsø.   Ingunn Larsen og sykepleieren så på hverandre. Et kjapt blikk, men nok til å fastslå at begge hadde hørt det samme.  Så sa Hepsø et navn: «Sigrid Finstad».  Så sa han et navn til.  – Torunn.}}</ref> I samråd med ham selv (Tor Hepsø), kontaktet sykehuspersonalet samme dag både [[politi]] og [[prost]]. Den 19. desember fastholdt han tilståelsen overfor to representanter for det lokale politiet og prost [[Inge Torset]].

====Biologiske spor destruert====
Opprinnelig fantes det biologiske spor ([[hår]]prøver) av den antatte gjerningsmannen også i Torunn-saken. I 2005 viste det seg imidlertid at disse biologiske sporene også hadde blitt destruert.

====Gjenopptakelseskommisjonens arbeid og konklusjon====
=====Forholdet med Fritz Moens handikap=====
Kommisjonen oppnevnte [[professor]] i [[spesialpedagogikk]] [[Arnfinn Muruvik Vonen]] som [[sakkyndig]], på grunn av Fritz Moens døvhet. Han avga den 19. mai 2006 uttalelse om tegnspråktolking og språkforståelse hos [[døv]]e, hovedsakelig på generelt grunnlag. Kommisjonen avhørte også Fritz Moens behandlende [[psykiater]] i perioden 1986–89, [[Inger Thoen Nordhus]].

Kommisjonen mente at Fritz Moens forklaringer og tilståelser, på grunn av hans alvorlige handikap, kan ha blitt feiltolket både av påtalemyndigheten og av retten.

=====Forholdet med Tor Hepsøs tilståelse=====
Gjenopptakelseskommisjonen anmodet [[Kripos]] om å granske forholdene rundt Tor Hepsøs tilståelse.

De biologiske sporene i Sigrid-saken antyder at Tor Hepsøs tilståelse er reell (blodtype A).

Når det forøvrig gjelder Tor Hepsøs tilståelse, mente kommisjonen at denne var reell, og støttet seg blant annet til prost Inge Torsets uttalelse om en persons betroelser på dødsleiet:
<blockquote>
''«man er da så avskrellet, løken er så liten, at det da ikke er naturlig å iscenesette sirkusunderholdning.»''
</blockquote>
Prosten, som var den Tor Hepsø hadde den mest inngående samtalen med før han døde, sa forøvrig i sin vitneforklaring at Tor Hepsø var fokusert, og opptatt av å formidle det han «bar med seg», og Torset hadde også inntrykk av at det var viktig for Hepsø «å få gjort opp det her før han døde».

Kommisjonen fant også at Tor Hepsø var i Trondheim på tidspunktene for begge drapene:

<blockquote>
''«I årene 1976 og 1977 var han bosatt i Mellomveien i Trondheim, mens han arbeidet  14-dagers skift på en boreplattform i Nordsjøen. Kommisjonens undersøkelser har videre brakt på det rene at Tor Hepsø etter all sannsynlighet befant seg i Trondheim da begge drap ble begått.''

''Vaktlister fra boreplattformen fra de aktuelle tidsrom har ikke latt seg fremskaffe, men ved å «krysspeile» tidspunkter da man med sikkerhet eller stor grad av sannsynlighet vet at Hepsø ikke befant seg på plattformen (blant annet tidspunkter for personlige husleieinnbetalinger, legeundersøkelser, utstedelse av nytt sertifikat, tilstedeværelse i et bryllup), har hans arbeidsturnus latt seg rekonstruere.»''
</blockquote>

Kommisjonen brakte også på det rene at Tor Hepsø hadde store psykiske problemer. I 1973 ble han innlagt på sykehus i [[Spania]] for slike lidelser. I 1979 ble han for første gang innlagt på psykiatrisk institusjon i Norge, etter at han fikk et psykisk sammenbrudd ombord på plattformen. Innhentede legejournaler viste at Tor Hepsø etter dette og frem til sin død i 2005 gjennomgående var plaget av [[angst]] og [[depresjon (sykdom)|depresjon]]er.

En av Tor Hepsøs nære arbeidskollegaer på [[borerigg]]en beskrev overfor gjenopptakelseskommisjonen at det fant sted en markant endring i Tor Hepsøs væremåte overfor arbeidskollegaene i løpet av perioden fra august 1976 og frem til han traff Hepsø igjen høsten 1977. Vedkommende arbeidskollega videreutdannet seg i denne perioden, og forklarte at Tor Hepsø hadde blitt påfallende mer innesluttet i løpet av den perioden han hadde vært borte fra riggen, og at Tor Hepsø i enkelte sammenhenger også snakket uklart etter at han traff ham igjen.

I desember 1986 ble Tor Hepsø anmeldt for vold, voldtekt og drapsforsøk av sin samboer i perioden 1983-1986. Anmeldelsen ble i 1988 henlagt av statsadvokaten på grunn av bevisets stilling.

=====Kommisjonens konklusjon=====
Gjenopptakelseskommisjonen avgjorde den 15. juni 2006 at saken skulle gjenopptas.<ref>{{Kilde www |url=http://www.gjenopptakelse.no/index.php?id=48 |tittel=Gjenopptakelseskommisjonens avgjørelse av 15. juni 2006 |besøksdato=2007-02-25 |arkiv-dato=2007-03-05 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20070305045942/http://www.gjenopptakelse.no/index.php?id=48 |url-status=død }}</ref>

====Frifinnelsen====
Ettersom Moen hadde avgått ved døden, skulle retten i henhold til straffeprosessloven §&nbsp;400 avsi frifinnende dom uten [[hovedforhandling]]. Slik dom ble avsagt av Borgarting lagmannsrett 24. august 2006.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nettavisen.no/12-95-719516|tittel=Her er Fritz Moen-dommen|besøksdato=|dato=2006-08-24|fornavn=Morten Ø|etternavn=Karlsen|språk=no|verk=Nettavisen}}</ref>

Dommen hadde slike premisser: 
<blockquote>
''«Trøndelag statsadvokatembeter har, med tilslutning fra Riksadvokaten, bedt om at det avsies frifinnende dom uten hovedforhandling etter straffeprosessloven § 400 femte ledd, jf oversendelsesbrev til Borgarting lagmannsrett av 20. juli 2006.''

''Lagmannsretten avsier etter dette frifinnende dom for de forhold som er omfattet av gjenopptakelsesbegjæringen, jf straffeprosessloven § 400 femte ledd.''

''Dommen fra 1978 omfatter også domfellelse for overtredelser av straffeloven § 212. Gjenopptakelsessaken omfatter ikke disse forholdene, men advokat Elden har bedt om at det avsies frifinnelsesdom også for disse postene. Trøndelag statsadvokatembeter har i sin oversendelse til retten uttalt at de har sympati for denne løsningen, men er i tvil om det er hjemmel for det.''

''Lagmannsretten legger til grunn at det ikke er hjemmel for frifinnelse for så vidt gjelder de tiltalepostene som ikke er gjort til en del av gjenopptakelsessaken. Dom avsies i samsvar med dette. Lagmannsretten antar imidlertid at det hensett til at Moen er død, uansett ikke vil være aktuelt å utmåle straff for de forhold som ikke er omfattet av gjenopptakelsessaken.''

''Dommen er enstemmig.-» ''

</blockquote>