Redigerer Minoisk kultur (avsnitt)

== Samfunn og kultur == 
[[Fil:Minoan copper ingot from Zakros, Crete.jpg|thumb|Minoisk kobbergjenstand, trolig i form av en [[dobbeltøks]].]]
Minoerne var primært et handelsfolk som drev med oversjøisk handel. Deres kultur viser fra 1700 f.Kr. av en høy grad av organisering.

Mange historikere og arkeologer tror at minoerne var involvert i bronsealderens viktige handel med [[Tinn (grunnstoff)|tinn]]. Tinn blandet med [[kobber]] som antagelig kom fra [[Kypros]], ble brukt til å lage [[bronse]]. Nedgangen til den minoiske kulturen og nedgangen i bruken av bronseverktøy til fordel for overlegne jernverktøy, ser ut til å være samtidige.

Den minoiske handelen med [[safran]], som stammet fra området rundt [[Egeerhavet]], har etterlatt få materielle rester. En fresko av safransankere ved [[Santorini]] er velkjent. Denne nedarvede handelen stammet fra tiden før den minoiske sivilisasjonen. Verdien av handelen kan sammenlignes med senere handel med [[røkelse]] og [[svart pepper]]. Arkeologer legger vanligvis mer vekt på mer hardføre handelsvarer som [[keramikk]], kobber, tinn og dramatiske luksusvarer av [[gull]] og [[sølv]].

Funn av gjenstander av minoisk opprinnelse antyder at det var et nettverk av handel med fastlandet i [[Hellas]] (hovedsakelig [[Mykene]]), [[Kypros]], [[Syria]], [[Anatolia]], [[Egypt]], [[Mesopotamia]] og så langt vestover som kysten av [[Spania]].

Minoiske menn gikk med [[lendeklede]] og [[kilt]]er. Kvinnene gikk med drakter med korte ermer og lagdelte, rynkete [[skjørt]]. De var åpne til navlen, slik at brystene var blottet. Kvinnene hadde også muligheten til å gå med [[korselett]], det første formsydde klesplagget som er kjent i historien. Mønstrene på klærne la vekt på [[symmetri]]sk geometrisk form.

Statuene av prestinner i minoisk kultur og freskoene som viser menn og kvinner som deltar i de samme idrettene, vanligvis hopping på okser, leder noen arkeologer til å anta at menn og kvinner hadde lik sosial status og at arven kanskje kan ha fulgt kvinnene. Freskoene inkluderer mange avbildninger av mennesker hvor deres kjønn markeres med farger. Mennenes hud er rødbrun, mens kvinnenes er hvit.

=== Språk og skrift ===
[[Fil:Disque de Phaistos A.jpg|thumb|right|Ukjente stavelser på [[Festosdisken|diskosen fra Faistos]].]]
Kunnskapen om det muntlige og skriftlige språket til minoerne er sparsommelige på grunn av det lille antallet nedtegnelser som er funnet. Noen ganger blir det minoiske språket kalt [[etokretisk]], men dette representerer en forveksling mellom språket som ble skrevet i [[Linear A]] og språket som ble skrevet i et alfabet med [[alfabetets historie|euboeisk]] opphav etter [[De mørke århundrer i Hellas|de mørke århundrene]]. Man antar at det etokretiske språket er en etterfølger av minoisk, men det finnes ikke nok kildemateriale i noen av språkene til å trekke sikre konklusjoner. Det vites heller ikke om språket som ble skrevet med [[kretiske hieroglyfer]] er minoisk. Det er ikke avkodet og dets [[fonetikk]] er ukjent.

Rundt 3000 tavler med skrift har blitt oppdaget så langt. Langt de fleste er i Linear B-skrift, og er antagelig opptellingslister over varer og ressurser. Siden de fleste av disse inskripsjonene er nøyaktige økonomiske nedtegnelser, forblir oversettelsen av minoisk en utfordring. Hieroglyfene ble brukt fra MMI og var i parallell bruk med det nye Linear A fra det 18. århundre f.Kr. (MMII) og forsvant på et tidspunkt rundt det 17. århundre f.Kr. (MMIII).
 
I den mykenske perioden ble Linear A erstattet med [[Linear B]], som ble brukt til å nedskrive en svært arkaisk versjon av det [[gresk språk|greske språket]]. Linear B ble avkodet av [[Michael Ventris]] i 1953, men de tidligere skriftspråkene forblir et mysterium. Det var kanskje i de mørke århundrene, en tid med økonomisk og sosialpolitisk sammenbrudd, at det minoiske språket ble utryddet, dersom etokretisk da ikke er dets etterkommer.

=== Kunst ===
[[Fil:Reproduction of the "Ladies in Blue" fresco MET DP234770.jpg|thumb|right|[[Freskomaleri]] fra Knossos kjent som Damer i blått (dvs. Ladies in blue på engelsk).]]
Den store samlingen av minoisk kunst er i museet ved [[Heraklion]] nær Knossos på den nordlige kysten av Kreta. Minoisk kunst, sammen med andre rester av [[materiell kultur]], særlig sekvensen av keramiske stilarter, har gjort det mulig for arkeologer å definere de tre fasene til minoisk kultur (EM, MM, LM).

Siden [[treverk]] og [[tekstil]]er har forsvunnet, er de viktigste bevarte eksemplene på minoisk kunst [[minoisk keramikk]], palassarkitekturen med sine [[freskomaleri]]er som inkluderer landskaper, [[steinutskjæring]]er og [[segl]]steiner.

I den tidlige minoiske perioden var keramikken karakterisert av lineære mønstre med [[spiral]]er, [[trekant]]er, buede linjer, [[kors]], [[fiskeben]]smotiver og slikt. I mellom-minoisk periode var naturalistiske motiv som [[fisk]], [[blekksprut]], [[fugl]]er og [[lilje]]r vanlig. I den sene minoiske perioden var fremdeles blomster og dyr mest karakteristisk, men variasjonen hadde økt. Palasstilen i regionen rundt Knossos karakteriseres av en sterkt geometrisk forenkling av [[naturalisme (kunst)|naturalistiske]] former og [[monokrom]]atiske maleri. Det må nevnes at det finnes store likheter mellom kunsten i sen minoisk periode og mykensk kunst.

Minoisk kunst påvirket også [[kykladisk kunst]]. Den sene kykladiske kunstperioden i den [[Kykladisk sivilisasjon|kykladiske sivilisasjonen]] var påvirket av minoisk kunst fra sør.

=== Religion ===
[[Fil:Snake Goddess Crete 1600BC.jpg|thumb|«Slangegudinne» (MM III).]]
Minoerne tilba gudinner.<ref>Se Castleden 1994, Goodison and Morris 1998, N. Marinatos 1993</ref> Selv om det finnes bevis for mannlige guder, er avbildninger av minoiske gudinner tallmessig overlegen det som kan regnes som en minoisk gud. Selv om noen av disse avbildningene av kvinner antas å være bilder av tilbedere, i motsetning til guddommen selv, ser der ut til å være flere gudinner, inkludert en [[modergudinne]] for [[Fruktbarhetsreligion|fruktbarhet]], en [[Potnia Theron|herskerinne over dyrene]], beskytterinne av [[by]]ene, hjemmene, avlingen og [[underverden]]en med flere. Noen hevder at alle disse er ulike sider ved en enkelt modergudinne. De blir ofte representert av [[slange (symboli)|slanger]], fugler, valmuer og en noe vag form av et dyr oppå hodet. Noen foreslår at gudinnen var forbundet til «jordskjelveren», en mannsperson representert av oksen og [[solen]] som døde hver [[høst]] og ble gjenfødt hver [[vår]]. Den berømte [[Minotaur]]en med oksehodet er en rent gresk avbildning, men segl og avbildninger av segl viser guddommer med fuglehoder eller masker.

[[Walter Burkert]] advarer:
:«I hvilken grad en kan og må differensiere mellom minoisk og mykensk religion, er et spørsmål som ennå ikke har funnet et konkluderende svar.»<ref>Burkert 1985, s 21.</ref>

Han foreslår at brukbare paralleller vil finnes i forholdet mellom [[etruskere|etruskisk]] og arkaisk gresk kultur og religion, eller mellom romersk og hellenistisk kultur. Minoisk religion har ikke blitt overlevert i et eget språk, og skrivekyndige grekeres senere bruk av bevarte kretiske [[mytem]]er, etter århundrer med rent muntlige overleveringer, har forandret de fattige kildene. Et eksempel på dette er den athenske synsvinkelen på legenden om [[Thesevs]]. Noen få kretiske navn er tatt vare på i [[gresk mytologi]], men det er ingen måte å forbinde navnet med et eksisterende minoisk ikon som den velkjente slangegudinnen.

Funn av offerfigurer i metall og leire, [[labrys|dobbelthodede økser]], fartøyer i miniatyr, modeller av kunstverk, dyr og menneskelige figurer, har identifisert kultsteder. Her var det tallrike små templer i det minoiske Kreta, og fjelltopper og svært tallrike huler (over 300 har blitt utforsket) var sentrum for en slags [[kult]], men templer slik som grekerne utviklet var for dem ukjent.<ref>Kerenyi 1976, s 18; Burkert 1985, s 24ff</ref> Innenfor palasskomplekset er det ikke gjenkjent noen sentrale kultrom, utenom det sentrale gårdsrommet hvor ungdommer av begge kjønn praktiserte ritualene med [[oksehopping]]. Det finnes ingen minoiske freskomalerier som avbilder guddommer.

Minoiske [[hellig symbol|hellige symboler]] inkluderer [[okse (mytologi)|oksen]] og dens hellige horn, labrysen, søylen, slangen, solskiven og treet.

==== Mulighetene for menneskeoffer ====

Bevis som antyder at minoerne kan ha utført menneskeoffer har blitt funnet ved tre steder: (1) [[Anemospilia]], i en MMII-bygning nær fjellet Juktas, tolket som et tempel, (2) et EMII-tilfluktssted ved [[Fournou Korifi]] i det sørlige sentrale Kreta og (3) [[Knossos]], i en LMIB-bygning kjent som det «nordlige hus».

Tempelet ved Anemospilia ble ødelagt ved et jordskjelv i MMII-perioden. Bygningen ser ut til å være et tredelt tempel, og føtter av [[terrakotta]] og noe karbonisert tre ble tolket av utgraverne som restene av en kultstatue. Fire menneskeskjelett ble funnet i dets ruiner. Det ene tilhørte en ung mann, og ble funnet i en uvanlig sammentrukket posisjon på en hevet plattform, noe som antyder at han hadde blitt bundet opp for ofring, omtrent som oksen i offerscenen på den mykenske [[Agia Triadha]]-sarkofagen. En bronsedolk ble funnet blant benene hans, og misfargingen av benene hans på en side av kroppen antyder at han døde av blodtap. Bronsekniven var {{konverter|15|in|mm|order=flip|abbr=on}} lang og hadde bilder av et [[villsvin]] på hver side. Den hevede plattformen var i sentrum av det midterste rommet ved siden av en søyle med et trau ved sitt fundament.

Posisjonene til de andre tre skjelettene antyder at jordskjelvet overrasket dem. Skjelettet til en kvinne i slutten av tjueårene lå på ryggen i samme rom som den ofrede mannen. Ved siden av ofringsplattformen var skjelettet til en mann i slutten av tredveårene med brukkede ben. Armene hans var hevet som for å beskytte seg mot fallende gjenstander som antyder at hans ben ble brukket da bygningen kollapset. I forhallen i bygningen lå det fjerde skjelettet, men dette var for dårlig preservert til at en kunne bestemme alder eller kjønn. Nesten 105 fragmenter av en leirvase ble oppdaget, spredt i et mønster som antyder at den ble mistet av personen i forhallen da han/hun ble truffet av deler fra den kollapsende bygningen.

Dessverre har ikke utgraverne for dette stedet publisert en offisiell utgravningsrapport. Stedet er hovedsakelig kjent gjennom en artikkel i 1981 i [[National Geographic]].<ref>[http://projectsx.dartmouth.edu/classics/history/bronze_age/lessons/les/15.html Lesson 15] {{Wayback|url=http://projectsx.dartmouth.edu/classics/history/bronze_age/lessons/les/15.html |date=20060907102900 }} til [http://projectsx.dartmouth.edu/classics/history/bronze_age/index.html Forhistorisk arkeologi ved Egeerhavet]    {{Wayback|url=http://projectsx.dartmouth.edu/classics/history/bronze_age/index.html |date=20090101104332 }}</ref>

Ikke alle er enige i at dette var menneskeofring. Nanno Marinatos sier at mannen som skal ha blitt ofret faktisk døde i jordskjelvet. Hun bemerker at dette jordskjelvet ødela bygningen og drepte også de to minoerne som skal ha ofret ham. Hun hevder også at bygningen ikke var et tempel og at bevisene for offeret er «langt fra sikkert».<ref>Marinatos 1993, s 114.</ref> Dennis Hughes er enig og hevder også at plattformen hvor mannen lå ikke nødvendigvis var et alter og at kniven antagelig var en spydspiss som kanskje ikke var lagt på den unge mannen, men kunne ha falt under jordskjelvet fra hyllene eller en annen etasje.<ref>Hughes 1991</ref>

Ved tilfluktsstedet ved Fournou Korifi ble fragmenter av et menneskekranium funnet i samme rom som et lite ildsted, kokehull og kokeutstyr. Dette kraniet har blitt tolket som restene av et offer.<ref>Gessell 1983</ref>

I det «nordlige huset» i Knossos ble benene etter minst fire barn (som var ved god helse) funnet. De bar tegn på at «de var slaktet på samme vis som minoerne slaktet sine sauer og geiter, noe som antyder at de var blitt ofret og spist. Den erfarne kretiske arkeologen Nicolas Platon var så forferdet av denne antydningen at han insisterte på at benene måtte være av aper, ikke mennesker.<ref>MacGillivray 2000, ''Minotaur: Sir Arthur Evans and the Archaeology of the Minoan Myth''</ref>»

Benene ble funnet av Peter Warren og dateres til MLIB (1580–1490), før mykenerne ankom (i LMIIIA, ca. 1320-1200) ifølge [[Paul Rehak]] og John G. Younger.<ref>«Review of Aegean Prehistory VII: Neopalatial, Final Palatial, and Postpalatial Crete,» ''American Journal of Archaeology'' 102 (1998), s. 91-173.</ref> Dennis Hughes og Rodney Castleden hevder at disse benene var lagt som en ''[[Sekundærbegravelse|sekundær begravelse]]''.<ref>Hughes 1991; Castleden 1991</ref> Sekundære begravelser er en ikke uvanlig praksis med å begrave den døde to ganger, umiddelbart etter døden og så igjen etter at alt kjøttet er borte fra skjelettet. Svakheten i dette argumentet er at det ikke forklarer kuttene og knivmerkene på benene.