Redigerer Miklós Horthy (avsnitt)

=== Tysk okkupasjon ===
Den ungarske ledelsen innså etter det tyske nederlaget ved [[slaget om Stalingrad]] at Tyskland trolig ville tape krigen. Med [[Mussolini]]s fall i juni 1943 mistet Ungarn en støttespiller i tautrekkingen med Hitler. Horthy informerte 12. februar 1944 Hitler om at ungarske styrker på østfronten ville bli trukket tilbake til hjemlandet. Med Horthys stilltiende godkjenning begynte statsminister Kállay å undersøke muligheten for å inngå separat våpenhvile med de allierte, noe tysk etterretning raskt fikk kjennskap til. For å forhindre separatfred okkuperte Tyskland Ungarn 19. mars 1944 i «Operasjon Margrethe». Det tyske regimet hadde forberedt en slik aksjon fra høsten 1943. [[Edmund Veesenmayer]], SS-offiser, økonom og diplomat, hadde advart mot full invasjon og anbefalte i stedet å presse Horthy til å utnevne en tyskvennlig regjering.<ref name="Bartrop"/><ref>{{Kilde bok|forfatter=Piekalkiewicz, Janusz|utgivelsesår=1988|tittel=Den annen verdenskrig|isbn=8240105556|utgivelsessted=Oslo|forlag=P. Asschenfeldts bokklubb|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017030948504}}</ref>{{sfn|Bloch|1992|p=398–399}}{{sfn|Braham|2002|p=36}}

Okkupasjonen ble gjennomført etter et møte mellom Horthy og Hitler i [[Schloss Klessheim|Klessheim]] ved [[Salzburg]] 18. mars 1944. Horthys tog tilbake til Budapest ble underveis holdt igjen tilstrekkelig til at okkupasjonen av Ungarn kunne gjennomføres tidlig 19. mars uten større motstand. Veesenmayer og RSHA-sjef [[Ernst Kaltenbrunner]] var med på toget. Kállay ble erstattet av [[Döme Sztójay]] som statsminister.{{sfn|Bloch|1992|p=398–399}}<ref>{{Harvnb|Bierman|1981}} s.23</ref> Veesenmayer ble innsatt som «riksfullmektig» (øverste tyske representant i landet) og i praksis landets øverste leder.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Sulyok, Vince|utgivelsesår=1994|tittel=Ungarns historie og kultur|isbn=8256009101|utgivelsessted=Oslo|forlag=I kommisjon: Solum|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010041305011}}</ref>