Redigerer Mayakulturen (avsnitt)

== Arkitektur ==
[[Fil:Acropolis1111.jpg|thumb|Nordlige akropolis, Tikal i Guatemala]]
Mayaarkitekturen strekker seg over mange tusen år; dog er ofte det som er mest dramatisk og lettest gjenkjennelig som mayisk, er trappepyramidene fra avslutningen av den førklassiske perioden og deretter. Det er også grotter som var viktige for mayaene. Disse grottestedene er blant annet [[Jolkagrotten]], hulen ved [[Naj Tunich-grotten]], [[Candelaria-grottene]], og den såkalte Heksens grotte. Den førstenevnte grotte inneholder eksempelvis en rekke veggmalerier og et antall mayainskripsjoner som er datert tilbake til tidlig klassisk tid (200- til 600-tallet e.Kr.). Det finnes en rekke mayiske opphavsmyter knyttet til grottene, og en del av grottene er fortsatt i bruk på høylandet i [[Chiapas]].

Det har vært spekulert om templene og pyramidene ble endret og ombygd hvert 52. år i en synkroni med [[mayakalenderen]]. Det synes som om byggeprosessene ble tilskyndet av hver nye hersker eller av politiske grunner, i motsetningen til å tilpasse kalendersyklusen. Særlig den nordlige høyborgen ved Tikal synes å være totalsummen av 1500 år med arkitektoniske endringer. I [[Tikal]], [[Yaxha]] og [[Ixlu]] var det tvillingpyramider. Det var ni i Tikal og en hver i Yaxha og Ixlu. Ved Tikal ble de benyttet til minnes og feire slutten på en 20 års [[k'atun]]-syklus. Via observasjon av tallrike jevnlige elementer og stilistiske særtrekk har mayaarkitekturen blitt en viktig nøkkel for å forstå utviklingen i mayasivilisasjonen.

=== Byutforming ===
[[Fil:Tikal Ballcourt.jpg|thumb|right|Ballbanen ved Tikal i Guatemala]]
Utformingen av byene ble bestemt av topografien til hvert bestemt sted. En del byer ble bygd på flate sletter bestående av kalkstein som i nordlige Yucatán vokste ut i store, usammenhengende boliger, mens andre byer som ble bygd i høydene av [[Usumacinta]] utnyttet den naturlige høyden i [[topografi]]en til å løfte deres tårn og templer til imponerende høyder.

[[Byplanlegging]] i klassisk tid kan lett bli beskrevet som inndeling av plass ved store monumenter og gangveger. Åpne offentlige plasser var samlingssteder for folket og et fokus for byplanleggingen, mens innvending formgivning var absolutt sekundært. Kun i sen postklassisk tid begynte de store mayabyene å utvikle seg til mer [[festning]]lignende [[Forsvarsmur|forsvarstrukturer]] som manglet i de fleste tilfeller for de store og tallrike plassene i klassisk tid.

I begynnelsen av den storstilte byggeprosjektene i klassisk tid var en typisk forhåndsbestemt akse etablert i et grunnretning. Avhengig av lokaliseringen av naturlige ressurser som brønner med ferskvann, ''[[cenote]]r'', vokste byen ved å bruke ''[[sacbe]]ob'' (begrensede gangveger eller såkalte «hvite veger) for knytte sammen de store plassene med tallrike plattformer som skapte substrukturen for nær alle mayabygninger. Etter hvert som flere strukturer ble lagt til og eksisterende strukturer ble ombygd eller endret, synes de store mayabyene å ta en bortimot tilfeldig identitet som sto skarp kontrast til andre store mesoamerikanske byer som eksempelvis [[Teotihuacan]] og dens konstruksjoner fordelt i et strengt rutenett.

I hjertet av mayabyene var de store plassene omgitt av de viktigste bygninger for utøvelse av religiøse eller politiske aktiviteter, som eksempelvis høyborg, store pyramidetempler og tidvis ballbaner. Selv om utformingen av byene utviklet seg slik naturen rundt dikterte, ble det gitt nøye oppmerksomhet til retningsorienteringen av templene og observasjonene ved at de ble bygget i henhold til deres fortolkning av himmellegemenes kretsløp. Umiddelbart utenfor disse rituelle sentrumsarealet var det bygninger for lavere adel, mindre templer, og individuelle helligdommer; jo mindre hellig og viktig strukturere var, jo mer private var deres natur. Utenfor de stadig ombygde bykjernene var det mindre faste og mer beskjedne hjem for vanlige folk.

=== Byggematerialer ===
[[Fil:Palenque temple of the inscriptions.jpg|upright|thumb|Korstempelet ved [[Palenque]]; det er en intrikat takkonstruksjon og en utkraget bue-konstruksjon]]
En overraskende aspekt av de store mayastrukturene er deres mangel på mange avanserte teknologier som synes nødvendig for slike konstruksjoner. Mangelen på trekkraft fra husdyr nødvendig for transport basert på hjul, metallredskaper og selv trinser og taljer. Isteden krevde den mayiske arkitekturen overflod av arbeidskraft i form av mennesker. Bortsett fra manglende teknologi og kravet på stor menneskelig arbeidskraft, var gjenværende materiell tilgjengelig: all stein for strukturene synes å ha blitt tatt fra lokale steinbrudd. De brukte som oftest [[kalkstein]] som er smidig nok til å bearbeides med steinredskaper og som herdes straks det er fjernet fra steinbruddet. I tillegg til bruken av bearbeidet kalkstein ble det benyttet [[mørtel]] som besto av knust, brent og blandet kalkstein som lignet på egenskapen til [[sement]] og ble like mye benyttet for etterbehandling som stukkatur som for mørtel.

Senere forbedringer i steinbruddteknikkene reduserte nødvendigheten for å benytte stukkatur av kalkstein, da steinene ble skåret så perfekt tilpasset at de kunne fungere som kritiske elementer i en del tak og overliggere. I tilfellet med vanlige husene for folk flest var det trepåler, soltørket leirstein og takhalm som var de fremste byggematerialene. Et kjent trekk ved mayaarkitekturen var bruken av [[utkraget bue]] (også kalt for «falsk bue») som gjorde det mulig å lage større, luftigere innganger og porter. Disse buene forbedret bropilar og overliggere ved dører og andre åpninger ved å fordele vekten av overliggerne til støttende stolper.

=== Kjente konstruksjoner ===
* '''Seremonielle plattformer''' var vanligvis bygd av kalkstein som oftest var mindre enn fire meter i høyden og hvor offentlige seremonier og religiøse ritualer ble framført. De var bygd i stil som var typisk for et fundament, ofte betont med utskårne figurer, altre, og kanskje ''[[tzompantli]]'', et stativ som ble benyttet for vise fram avhode hoder til ofre eller beseirete motstandere i ballspill.
* '''Palasser''' var store og ofte meget dekorert, og var vanligvis bygget nært sentrum i byen. I palasset bodde befolkningens elite. Ethvert stort kongelige palass eller en bygning som besto av mange rom på ulike etasjer kan bli referert til som en høyborg eller et [[akropolis]]. Imidlertid var mange av disse kun på en etasje og besto av mange mindre rom og hadde oftest minst et indre gårdsrom. Graden av dekorasjon anga beboernes status.

<gallery>

Fil:Lamanai Mask.jpg|Detalj av høyresiden av en mur, vendt mot tempelet, av Masketempelet ved [[Lamanai]]
Fil:Xunantunich El Castillo 2011.jpg|«El Castillo» ved [[Xunantunich]]. Den er 40 meter høy
Fil:Belize-elcastillo.jpg|Frise av «El Castillo» ved Xunantunich
Fil:Grosser Tempel in Palenque.jpg| Palenques hovedpalass, 600-tallet
Fil:Governor's Palace rear view and details, Uxmal.jpg|Baksiden av guvernørens palass i [[Uxmal]], 900-tallet
Fil:Codz Poop details.jpg|Codz Poop ved Kabah, 600-900-tallet
</gallery>

* '''«E-grupper»''', som er en arkitektonisk betegnelse, som betegner særskilte strukturelle framtoninger som var representert ved et antall mayabyer. Disse kompleksene var orientert og regulert i henhold til særskilte astronomiske hendelser (særskilt [[solverv]] og [[jevndøgn]]) og deres funksjon var antagelig observatorer. Disse strukturene var vanligvis fulgt av ikonografiske relieffer som knyttet de astronomiske observasjonene til [[Mayamytologi|mayaenes mytologi]]. Disse strukturelle kompleksene er kalt for «gruppe E» ved [[Uaxactun]], de første som ble dokumentert i Mesoamerika.
* '''Pyramider og templer'''. Ofte var de viktigste religiøse templene på toppen av mayapyramider, antagelig for at det lå nærmere himmelen. Mens nyere oppdagelser peker mot omfattende bruk av pyramider som graver, er templene i seg selv langt mer sjelden, om noen gang, benyttet som gravsteder. Stående på toppen av pyramidene, en del over 60 meter, slik som El Mirador, var templene imponerende og dekorerte strukturer i seg selv. Vanligvis hadde de på toppen en takrygg eller kunstig storslått mur. Disse templene kan ha tjent som propaganda. Da de ofte var de eneste bygningene i en mayaby som strakte seg over høyden til den omgivende jungelen, var takryggen ofte inngravert med representanter av herskerne som kunne bli sett langt unna.<ref>Tunstad, Erik: [http://www.forskning.no/artikler/2003/august/1061980640.43 «Eldgammel propaganda?»] {{Wayback|url=http://www.forskning.no/artikler/2003/august/1061980640.43 |date=20080406063030 |df=iso }}, ''Forskning.no'' 30. august 2003</ref>
* '''Observatorier'''. Mayaene var ivrige astronomer og de hadde kartlagt fasene til himmellegemene, særlig [[månen]] og planeten [[Venus]]. Mange templer hadde døråpninger og andre trekk som var stilt på linje med himmellegemene. Runde templer, ofte dedisert til [[Kukulcan]], er kanskje de som oftest er beskrevet som «observatorier» av dagens kommersielle turistguider, men det er ingen bevis for de ble utelukkende benyttet i denne hensikten, og tempelpyramider av andre former kan også ha blitt benyttet som observatorier.
* '''Ballbane'''. Som et integrert aspekt av mesoamerikansk livsstil ble trange plasser for rituelle ballspill konstruert over hele mayariket og tidvis i storstilt målestokk. De var bygget i alle byer, unntatt de aller minste. De var innestengt på begge sider av skråplan med trapper som antagelig fungerte som sitteplasser for tilskuere og som dessuten ledet opp til seremonielle plattformer eller små templer. Ballbanen i seg selv var formet som bokstaven I.