Redigerer Marilyn Monroe (avsnitt)

=== De siste årene ===
[[Fil:Marilyn Monroe in Some Like it Hot trailer cropped.jpg|thumb|I filmen ''[[Noen har det hett]]'' (1959).]]
Etter innspillingen av ''[[Prinsen og korpiken]]'' var fullført tok Monroe en pause fra filminnspillinger i over et år. I løpet av denne tiden bodde hun sammen med [[Arthur Miller]] i [[Amagansett]] i [[Long Island]]. Hun ble også gravid, men svangerskapet måtte avbrytes etter seks uker fordi graviditeten var utenfor livmoren.{{Sfn|Spoto|1993|s=393}} Etter oppmuntring fra Miller returnerte hun til [[Hollywood]] i august 1958 for å begynne innspillingen av ''[[Noen har det hett]]''. [[Komedie]]n var regissert av [[Billy Wilder]] og hadde [[Tony Curtis]] og [[Jack Lemmon]] i de mannlige hovedrollene. Selv om Wilder hadde erfaring med Monroes forsinkelser, sceneskrekk og manglende evne til å huske replikker fra innspillingen av ''[[Gresskar i nød]]'', var oppførselen hennes denne gangen mer fiendtlig. Hun kunne nekte å delta under innspillingen og til tider få utbrudd der hun brukte banneord.{{Sfn|Guiles|1984|s=345}} Hun nektet stadig å følge Wilders regi og insisterte på en rekke filminger av enkle scener helt til hun ble fornøyd.{{Sfn|Churchwell|2004|s=253}} Hun kom godt overens med Lemmon, men mislikte Curtis, som uttalte at å kysse Monroe var «som å kysse Hitler».{{Sfn|Riese & Hitchens|1988|s=111}} Monroe fikk bekreftet at hun var gravid i slutten av oktober, men spontanaborterte noen uker etter at innspillingen var fullført i november 1958.{{Sfn|Spoto|1993|s=407}}

Filmen ble en stor suksess og ble nominert til fem [[Oscar]]. Monroe fikk ros for sin rolletolkning og vant en [[Golden Globe]]. Wilder uttalte at filmen var den mest suksessfulle som han hadde vært tilknyttet til.{{Sfn|Riese & Hitchens|1988|s=489}} Han diskuterte også problemene under innspillingen og uttalte: «Marilyn var så vanskelig på grunn av at hun var fullstendig uforutsigbar. Jeg visste aldri hvilken dag det kom til å bli [...] kom hun til å være samarbeidsvillig eller hindrende?»{{Sfn|Summers|1985|s=178}} Wilder hadde blitt syk under innspillingen av filmen og uttalte: «Vi var midtveis i flyturen &ndash; og det var en galning ombord på flyet.»{{Sfn|Guiles|1984|s=342}} På spørsmål om han kunne tenke seg å spille inn flere filmer med Monroe svarte han: «Vel, jeg har diskutert dette prosjektet med legen min og [[psykiater]]en min, og de sier at jeg er for gammel og for rik til å gå gjennom dette igjen.»{{Sfn|Zolotow|1960|s=325}} Senere uttalte han seg mer positivt om Monroe og mente at hun hadde en «udefinerbar magi» og var «et geni som skuspillerinne i komedier».{{Sfn|Summers|1985|s=178}} Etter at innspillingen av ''Noen har det hett'' var fullført, diskuterte han også andre prosjekter med henne, inkludert ''[[Irma la Douce]]'', der han endte opp med å bruke [[Shirley MacLaine]].{{Sfn|Riese & Hitchens|1988|s=552}}

På dette tidspunktet hadde Monroe bare fullført én film, ''[[Bus Stop]]'', av de fire filmene som hun var forpliktet til av [[20th Century Fox|Fox]]. Hun gikk med på å spille i ''[[Hurra for kjærligheten!]]'', som skulle regisseres av [[George Cukor]]. Hun var imidlertid ikke fornøyd med manuset og fikk Arthur Miller til å skrive det om.{{Sfn|Riese & Hitchens|1988|s=269}} Dette førte til at [[Gregory Peck]], som opprinnelig skulle ha den mannlige hoverollen i filmen, trakk seg. [[Cary Grant]], [[Charlton Heston]] og [[Rock Hudson]] takket også nei til rollen, som til slutt gikk til [[Yves Montand]].{{Sfn|Riese & Hitchens|1988|s=269}} Monroe og Miller ble gode venner med Montand og hans kone, skuespillerinnen [[Simone Signoret]]. Da Miller måtte på forretningsreise og Signoret returnerte til [[Europa]] for å spille inn en film, innledet Monroe og Montand, ifølge ryktene, et kortvarig forhold som tok slutt da innspillingen var fullført.{{Sfn|Spoto|1993|s=420}} I selvbiografien sin, ''Nostalgia Isn't What It Used To Be'', kritiserte Signoret pressen for å ha blåst opp hendelsen. Hun påpekte også at bare de fire som var involvert, visste hva som egentlig hadde skjedd. Monroes halvsøster [[Berniece Baker Miracle]] hevdet at det angivelige forholdet bare var et [[PR-stunt]] for å fremme interessen for filmen.{{Sfn|Miracle & Miracle|1994|s=140}} ''Hurra for kjærligheten!'' ble ingen suksess, hverken blant kritikerne eller kommersielt.{{Sfn|Riese & Hitchens|1988|s=269}}
[[Fil:Yves Montand Marilyn Monroe.jpg|thumb|left|[[Yves Montand]] og Monroe under innspillingen av filmen ''[[Hurra for kjærligheten!]]'' (1960).]]
Monroes helsetilstand ble forverret i denne perioden, og hun begynte å gå til behandling hos psykiateren dr. [[Ralph Greenson]]. Han uttalte senere at hun stadig hadde klaget over [[søvnløshet]]. I tillegg hadde hun oppsøkt flere leger for å få utskrevet det som etter Greensons mening, var en overdreven mengde medisiner. Han konkluderte med at hun var i ferd med å utvikle en avhengighet, men bemerket også at hun kunne gå uten medisiner i lengre perioder uten symptomer på [[abstinens]].{{Sfn|Summers|1985|s=188}} Ifølge Greenson var Monroes ekteskap med Miller anstrengt. Han mente at Miller så ut til å oppriktig bry seg om henne og være villig til å hjelpe, men at Monroe avslo hans forsøk, samtidig som hun klaget over at han ikke gjorde mer for å hjelpe henne.{{Sfn|Summers|1985|s=189}} Greenson uttalte at hans fremste målsetting på dette tidspunktet var å redusere Monroes inntak av medisiner.{{Sfn|Summers|1985|s=190}}

I 1956 bodde Arthur Miller en kort periode i [[Nevada]] og skrev en novelle om noen av menneskene som han hadde møtt der; En skilt kvinne og noen aldrende cowboyer. I 1960 skrev han novellen om til et filmmanus som han mente ville være passende for Monroe. ''[[Uten feste]]'', som ble regissert av [[John Huston]], skulle vise seg å bli Monroes siste fullførte film. I de andre hovedrollene spilte [[Clark Gable]], [[Montgomery Clift]] og [[Thelma Ritter]]. Innspillingen av filmen begynte i juli 1960 og foregikk for det meste i og i områdene rundt [[Reno (Nevada)|Reno]] i Nevada. Monroe var ofte syk og ute av stand til å jobbe. Hun var også uten Greensons veiledning og gjenopptok forbruket av [[Hypnotika|sovemedisiner]] og [[etanol|alkohol]].{{Sfn|Summers|1985|s=192}} [[Susan Strasberg]] besøkte settet og beskrev senere Monroe som «dødelig skadet på en eller annen måte».{{Sfn|Strasberg|1992|s=172}} I august ble Monroe i all hast innlagt på sykehus der hun ble i ti dager. Pressen rapporterte at hun hadde vært døden nær, til tross for at grunnen til innleggelsen ikke ble gjort kjent.{{Sfn|Summers|1985|s=194}} [[Louella Parsons]] skrev i avisspalten sin at Monroe var «en veldig syk jente, mye sykere enn tidligere var antatt» og avslørte at hun ble behandlet av en psykiater.{{Sfn|Summers|1985|s=194}}

Monroe returnerte til Nevada og fullførte innspillingen av filmen, men var fiendtlig innstilt mot Miller, og pressen omtalte offentlige krangler mellom dem.{{Sfn|Summers|1985|s=192}} Innspillingen av filmen hadde vist seg å bli en prøvelse for skuespillerne. I tillegg til Monroes innleggelse hadde Montgomery Clift ofte vært ute av stand til å jobbe grunnet sykdom, og Thelma Ritter ble innlagt på sykehus grunnet utmattelse. Clark Gable klaget over at han følte seg uvel og deltok ikke på festen som markerte at filmingen var avsluttet.{{Sfn|Goode|1986|s=284}} Monroe og Miller returnerte til [[New York]] på separate fly.{{Sfn|Summers|1985|s=195}}
[[Fil:Marilyn Monroe in The Misfits trailer 2.jpg|thumb|I filmen ''[[Uten feste]]'' (1961).]]
Ti dager senere hadde Monroe annonsert separasjonen fra Miller, og Gable hadde dødd som følge av et [[hjerteinfarkt]].{{Sfn|Goode|1986|s=284-285}} Gables enke, Kay, uttalte til Louella Parsons at det hadde vært den «endeløse ventingen» på settet som hadde ført til hans død. Selv om hun ikke nevnte Monroe ble hun likevel anklaget for å ha vært ansvarlig for Gables død.{{Sfn|Miracle & Miracle|1994|s=165}} Monroe deltok imidlertid i dåpen til Gables sønn, John Clark Gable, etter å ha blitt invitert av Kay Gable.{{Sfn|Morgan|2007|s=260}}

''Uten feste'' fikk middelmådige kritikker og ble ingen kommersiell suksess, selv om noen hyllet Monroe og Gable for deres innsats.{{Sfn|Summers|1985|s=196}} John Huston uttalte senere at Monroes prestasjon ikke var skuespill i ordets rette forstand, men at hun heller hentet inspirasjon fra sine egne erfaringer for å vise frem seg selv, i motsetning til en rollefigur; «Hun hadde ingen teknikk. Det var den fulle sannheten. Det var bare Marilyn».{{Sfn|Summers|1985|s=196}}

De følgende månedene begynte Monroes avhengighet av alkohol og [[reseptbelagte]] medisiner å gå ut over helsen hennes.{{Sfn|Summers|1985|s=198}} Skilsmissen fra Arthur Miller ble fullført i januar 1961,{{Sfn|Summers|1985|s=198}} og i februar ble hun frivillig innlagt på Payne Whitney Psychiatric Clinic. Senere beskrev hun opplevelsen som et «mareritt», men mens hun var innlagt fikk hun ringt [[Joe DiMaggio]] som straks reiste fra [[Florida]] til New York. Han fikk henne overført til Columbia Presbyterian Medical Center, der hun var innlagt i tre uker. Sykdom forhindret henne i å jobbe resten av året. I mai ble hun operert for en fortetting i [[eggleder]]ne, og måneden etter ble hun operert i [[galleblæren]].{{Sfn|Summers|1985|s=202}}

I august 1961 flyttet Monroe fra New York tilbake til [[Los Angeles]].{{Sfn|Spoto|1993|s=469}} Noen måneder senere ansatte hun den middelaldrende Eunice Murray som hushjelp og sjåfør på oppfordring fra psykiateren hennes, dr. Ralph Greenson.{{Sfn|Spoto|1993|s=478}} Murray og Greenson var gamle kjente som hadde møttes da hun hadde solgt huset sitt til han.{{Sfn|Spoto|1993|s=478}} Monroe hadde også planer om å kjøpe hus, og Murray fikk i oppgave å hjelpe henne. I januar 1962 oppdaget Murray et passende hus på 12305 Fifth Helena Drive i [[Brentwood (Los Angeles)|Brentwood]]. Etter å ha konsultert med Joe DiMaggio bestemte Monroe seg for å kjøpe huset.{{Sfn|Miracle & Miracle|1994|s=190}}
[[Fil:Barris Marilyn Monroe.jpg|thumb|left|Monroe avbildet sommeren 1962, få uker før hun døde. {{Byline|[[George Barris (fotograf)|George Barris]]}}]]
I april 1962 begynte Monroe innspillingen av ''[[Something's Got to Give]]'', som den tredje av de fire hun var kontraktsforpliktet til å spille inn for Fox. Komedien skulle regisseres av [[George Cukor]], med [[Dean Martin]] og [[Cyd Charisse]] i de andre hovedrollene. Monroe var misfornøyd med manuset og likte heller ikke at innspillingen skulle begynne mens det fortsatt ble arbeidet med et forbedret manus. I tillegg likte hun dårlig at [[Elizabeth Taylor]] tjente ti ganger mer enn henne for innsatsen i ''[[Cleopatra (1963)|Cleopatra]]''.{{Sfn|Miracle & Miracle|1994|s=194-195}} Monroe hadde [[influensa]] da innspillingen begynte og slet med høy feber. Etter hvert fikk hun også [[bihulebetennelse]]. Ved en anledning nektet hun å spille mot Martin da han var [[Forkjølelse|forkjølet]] og hadde [[feber]], i frykt for å bli smittet. Produsenten [[Henry T. Weinstein]] erindrer at han ved flere anledninger så henne fysisk syk, mens hun forberedte seg til tagninger og mente dette hang sammen med sceneskrekken. Han uttalte: «Veldig få mennesker opplever frykt. Vi opplever alle usikkerhet, misnøye og hjertesorg, men dette var ren og skjær frykt.»{{Sfn|Summers|1985|s=268}}

Den [[19. mai]] [[1962]] deltok hun på president [[John F. Kennedy]]s bursdagsfeiring i [[Madison Square Garden]], etter å ha blitt invitert av Kennedy selv.{{Sfn|Spoto|1993|s=505}} Hun sang «[[Happy Birthday, Mr. President]]». I sangen var det også lagt til et spesialskrevet vers basert på [[Bob Hope]]s «[[Thanks for the Memory]]». Etter sangen uttalte Kennedy: «Jeg kan nå gi meg som politiker etter å ha fått sunget ‘Happy Birthday’ til meg på en så sjarmerende og frisk måte.»{{Sfn|Morgan|2007|s=275}}

Monroe fortsatte innspillingen av ''Something's Got to Give'' og spilte inn en scene der hun svømte naken i et svømmebasseng. Hun uttalte at hun ønsket å få fjernet Elizabeth Taylor fra forsiden av bladene og tillot derfor bilder fra denne scenen å bli publisert i ''[[Life (magasin)|Life]]''. Etter å bare ha jobbet 12 av 35 innspillingsdager fikk Monroe til slutt sparken.{{Sfn|Summers|1985|s=268}} Fox saksøkte henne for en halv million [[amerikansk dollar|dollar]],{{Sfn|Morgan|2007|s=276}} og filmselskapets visepresident Peter Levathes kom med uttalelsen: «Stjernehysteriet har kommet ut av kontroll. Vi lar de ‘innsatte’ styre ‘galehusene’, og de har mer eller mindre ødelagt det.»{{Sfn|Summers|1985|s=274}} Monroe ble erstattet av [[Lee Remick]], og da Dean Martin nektet å spille inn filmen med noen andre enn Monroe, ble også han truet med søksmål.{{Sfn|Guiles|1984|s=429}}

Etter å ha fått sparken skapte Monroe mye publisitet rundt seg selv. Hun poserte for fotografen [[Bert Stern]] på det som skulle bli en av hennes siste profesjonelle fotoseanser. Bildene ble tatt for ''[[Vogue]]'' og har etter hennes død blitt kjent som «The Last Sitting». Deretter poserte hun for fotografen [[George Barris (fotograf)|George Barris]] for ''[[Cosmopolitan (magasin)|Cosmopolitan]]'' og ble avbildet utenfor [[Peter Lawford]]s strandhus mens hun drakk [[champagne]] og gikk tur på stranden.{{Sfn|Morgan|2007|s=227}} Hun hadde også et lengre intervju med Richard Meryman for ''Life'', der hun reflekterte rundt hennes forhold til fansen og hennes usikkerhet rundt det å identifisere seg med merkelapper som «stjerne» og «sexsymbol». Hun snakket også om kommunistanklagene mot Arthur Miller i 1956, og om at filmselskapet hadde advart henne om at hun var ferdig dersom hun offentlig støttet ham. Hun uttalte også: «Du må begynne helt på nytt igjen. Men jeg mener at man alltid er like god som sitt potensial. Jeg lever nå i jobben min og har noen få forhold til mennesker jeg kan stole på. Berømmelse vil komme og gå; Ha det bra, berømmelse! Jeg har hatt deg. Hvis det forsvinner har jeg alltid visst at det var svikefullt. I det minste er det noe jeg har opplevd, men det er ikke der jeg lever.»<ref name="Guardian2007" group="R" />

De siste ukene av livet sitt diskuterte Monroe flere kommende filmprosjekter; Hun vurderte å spille i en [[biografisk film]] om [[Jean Harlow]] og var også aktuell i hovedrollen i ''[[Irma la Douce]]'', regissert av [[Billy Wilder]], og ''[[Hvor skal dette ende?]]''. [[Shirley MacLaine]] endte til slutt opp med hovedrollen i begge filmene. [[Kim Novak]] erstattet Monroe i ''[[Kyss meg, tosken]]'', en komedie der hun skulle spille mot [[Dean Martin]]. En filmatisering av Broadway-[[musikal]]en ''[[A Tree Grows in Brooklyn (musikal)|A Tree Grows in Brooklyn]]'' og en musikal med [[Gene Kelly]] der handlingen foregikk under [[første verdenskrig]] ble også diskutert.{{Sfn|Summers|1985|s=301}} Uoverensstemmelsen med Fox ble løst, og filmingen av ''Something's Got to Give'' skulle gjenopptas i løpet av året.{{Sfn|Riese & Hitchens|1988|s=491}} Monroe planla også å søke om offisielt medlemskap i [[Actors Studio]].{{Sfn|Guiles|1969|s=194}} Makeupartisten hennes, Allan «Whitey» Snyder, møtte Monroe den siste uken hun var i live og uttalte at hun var fornøyd med mulighetene som var tilgjengelige for henne, og at hun «aldri hadde sett bedre ut [og] var i strålende humør».{{Sfn|Summers|1985|s=301}}