Redigerer Lysandros (avsnitt)

=== Lysandros' siste år ===
I håp om å gjeninnsette juntaen av oligarker i Athen, sørget Lysandros for at Agesilaus II, den spartanske konge, til å ta kommandoen over den greske hæren mot Persia i 396 f.Kr. Spartanerne hadde blitt tilkalt av jonerne til å gi dem hjelp mot perserne. Lysandros ble ikke med på hærtoktet, men Agesilaus II var blitt mistenksom og sjalu over Lysandros' innflytelse og makt. Han gjorde Lysandros til kommandant over troppene ved Hellespont, langt fra Sparta og det greske fastlandet.

Han var tilbake i Sparta i 395 f.Kr. og var medvirkende til å starte en krig mot [[Theben (Hellas)|Theben]] og andre greske byer, en krig som ble kjent som [[Korintkrigen]]. Spartanerne forberedte seg på å sende ut hær mot denne nye alliansen av Athen, Theben, Korint og Argos (og med støtte fra perserne), og beordret Agesilaus II om å komme tilbake til Hellas. Agesilaus II dro mot Sparta med sine tropper, krysset stredet ved Hellespont og marsjerte vestover gjennom Trakia.

Den spartanske planen var at deres to hærer, den ene ledet av Lysandros og den andre av Pausanias, skulle møtes og sammen angripe byen Haliartos i Boiotia. Lysandros ankom før Pausanias og overtalte byen [[Orkhomenos]] om å gjøre opprør fra den boiotiske forbundet. Deretter marsjerte han mot Haliartos, og i det påfølgende slaget ved Haliartos ble Lysandros drept da han førte sine soldater for nær byens forsvarsmurer.

Som følge av hans død ble en påstått plan av Lysandros «oppdaget» av Agesilaus II. Den hevdet at Lysandros vil øke egen makt ved å gjøre det spartanske kongedømmet kollektivt og at den spartanske kongen ikke automatisk skulle bli gjort til leder av hæren.<ref name="lys-lives" /><ref name="lys-nepos">[[Cornelius Nepos]]: [http://www.tertullian.org/fathers/nepos.htm ''Life of Eminent Greeks'']</ref> Det er diskutert blant historikere om dette var et forsøk på diskreditere Lysandros etter hans død, men i henhold til historikeren Nigel Kennell, var dette en plan som passer på den Lysandros som ettertiden kjenner.<ref>Kennell, Nigel (2010): ''Spartans, A New History'', s. 134</ref> Lysandros forble en tvetydig figur. Mens den romerske biograf [[Cornelius Nepos]] anklaget ham for «ondskapsfullhet og utroskap»,<ref name="lys-nepos"/> var Lysandros i henhold til sin samtidige Xenofon, den som sparte befolkningene i erobrede greske byer som [[Lampsakos]] ved Hellespont,<ref name="lys-xen"/> kanskje for å skaffe seg et nyttig omdømme som mild.

I henhold til den greske historikeren [[Duris av Samos]] var Lysandros den første greker som greske byer reiste altere og ofret til som om han var gud, og folket på [[Samos]] skal ha stemt over om deres festival for [[Hera]] skulle bli kalt for Lysandreia.<ref>Walbank, Frank William (1993): ''The Hellenistic World'', Harvard University Press, ISBN 0-674-38726-0, s. 213</ref>