Redigerer Lerchendal gård (avsnitt)

== De andre bygningene rundt tunet ==
[[Fil:Lerchendal location plan.jpg|thumb|left|Situasjonsplan over gården i 1950. Nord er ned på tegningen, som viser første etasje av alle bygningene. Hovedbygningen til høyre.<small><br />Oppmåling: S. Muri/NTNU UB</small>]]
[[Fil:Lerchendal 1960.jpg|miniatyr|Lerchendal i 1960. Deler av uthuset er revet. Bårstua er hvit.{{Byline|Fjellanger Widerøe/NTNU UB}}]]
[[Fil:Drengestue fra Bakaunet.jpg|miniatyr|Drengestua fra Bakaunet som ble tilbudt for oppføring på Lerchendal {{Byline|Kj. Lie}}]]
Fra midten av 1800-tallet til 1960-årene fremsto Lerchendal som et komplett gårdsanlegg, et lukket trøndertun,<ref>Haarstad, Kjell (1988) «Trøndertunet». I: ''Trønderlåna i fortid og fremtid'', s. 16–18.</ref> med bygninger på alle sider. Et kart fra 1821 viser at det lå to bygninger øst og sør for tunet.<ref name="Riksantikvaren" /> Senere ble disse erstattet av, eller muligens innbygd i, en stor vinkelformet uthusbygning med fjøs og låve, som rammet inn tunet mot øst og sør. Siste del av denne bygningen ble revet i 1970.<ref name="Bratberg" />

I dag står det bare tre hus igjen på gården: hovedbygningen fra 1762, en sidebygning fra rundt 1775 – og et noe nyere stabbur.
Den eldste bevarte branntaksten, fra august 1868, omtaler seks bygninger.<ref name="takst 1868" /> Hovedbygningen var den gangen forbundet med sidebygning og fjøs med stakitt eller gjerder; i branntaksten kalt «Plankeværke med Porte» Dette må ha gitt anlegget en meget lukket karakter:
#''Hovedbygningen''
#''Sidebygningen (forbundet med Hovedbygningen med et "Plankeværk med Port")''
#''Et mindre Stabur''<ref>Skrevet med én b i branntaksten</ref>
#''det større Stabur''
#''Ladebygningen (nord for denne et Privet)''
#''Fjøs- og Staldbygningen (på vestre side av, sammen og i vinkel med nr. 5) og i S.O. for og 6 Alen fra nr. 1, med hvilket Hus den er forbundet med et Plankeværk med Porte.''

''I Gaardsrummet et Brøndhus, af Bindingsværk med Bordtag.''<ref name="takst 1868" />

I branntaksten fra 1868 er også to bygninger nord for sidebygningen inkludert; en «Ladebod» og et «Skydehus» som tilhørte Trondhjem Vaabenøvelsesforening. Foreningen hadde også en skytebane der.<ref name="Håpnes">Håpnes (2003)</ref>

I den neste branntaksten, utført for daværende eier Carl Sorkstad i 1898, var bare ett stabbur nevnt - «no 4 i forrige Forretning». Et grisehus var kommet til. Gjerdene mellom bygningene ser ut til å være fjernet; likeså brønnhuset inne på tunet.<ref name="takst 1898" />

I 1974 fikk NTH tilbud fra [[fylkeskonservator]]en i Sør-Trøndelag om å overta en bygning fra det fredete anlegget Bakaunet gård, som ligger på Bakkaunet i Trondheim.<ref>Brevkopier fra NTNU Hovedarkivet, 312-L-1</ref> [[Den antikvariske bygningsnemnd]] hadde i 1971 opphevet fredningen av drengstubygningen på Bakaunet. Eieren ville gi bort bygningen for riving og eventuell gjenoppbygging. Fylkeskonservatoren foreslo at den skulle settes opp der den gamle fjøs- og låvebygningen på Lerchendal hadde stått. Dermed ville tunet få tilbake noe av den lukkede trøndertunkarakteren. Fylkeskonservatoren mente bygningen kunne egne seg både som kontor og bolig. NTHs vedlikeholdsavdeling og arkitekt Kåre Tiller vurderte muligheter og kostnader ved en eventuell flytting. Konklusjonen ble at de avslo tilbudet. Den gamle drengstubygningen ble revet og oppført som bolig på [[Sverresborg i Trondheim]] i 1975.

=== Bårstua ===
[[Fil:Lerchendal gård - view from the loggia.JPG|thumb|Bårstua og stabburet sett fra hovedbygningens loggia{{Byline|Kj. Lie}}]]Sidebygningen, som ligger nordøst for hovedbygningen, er omtalt som «borgestue» i branntaksten fra 1898. I Trøndelag har ''borgestue'', eller ''bårstu'', tradisjonelt vært brukt om hus for tjenerskap eller arbeidsfolk.<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008101304141#60 Definisjon av «borgestue» i ''Norsk historisk leksikon''(1999), s. 59 Les i fulltekst]</ref> Det antas at bårstua ble oppført av Lerche, i 1770-årene.<ref name="Riksantikvaren" />

Selve boligdelen av bygningen er av laftet tømmer. Mot tunet er det en innebygget [[svalgang]] av reisverk i hele bygningens lengde. Denne svalgangen er omtalt i branntakstene fra 1868 og 1898 – og den er synlig på oppmålingstegningene fra 1950. Det er ikke kjent om den var helt innelukket da bygget ble oppført. Utvendig er huset behandlet som hovedbygningen, med stående panel og saltak, tekket med takstein av tegl. Fotografier fra før 1960 viser at bygningen var hvit, som hovedbygningen. Bårstua ble malt i samme farge som stabburet i 1960-årene.

Det er innredet en bolig i den vestre delen. Denne var i bruk som vaktmesterbolig da NTH overtok i 1959. I dag står bygningen tom, og er ikke vedlikeholdt innvendig. Den omfattes ikke av fredningen av 1923, men gjennom ''Landsverneplan for Kunnskapsdepartementet'' er den nå fredet, med høy alders- og miljøverdi som begrunnelse.<ref name="Riksantikvaren" />
{{-}}
=== Stabburet ===
[[Fil:Lerchendal storehouse on pillars.jpg|upright|thumb|Stabburet{{Byline|Kj. Lie}}]]
Stabburet i [[Louis-seize-stil]] var heller ikke omfattet av fredningsvedtaket fra 1923, men gjennom landsverneplanen er det fredet, med begrunnelsen: «Stabburet er vesentlig for opplevelsen av eiendommen som et gårdsanlegg, og har spesielle kvaliteter som stort, velbeholdt stabbur med fine detaljer og stilelementer».<ref name="Riksantikvaren" />

Stabburet antas å være bygget i 1790-årene,<ref>Grimelund og Wallem (1926), s. 97</ref> og det er meget mulig at det var bergskriver Busch som fikk bygget uthus og stabbur, etter at han overtok gården i 1777.<ref name="Gjone 376" /> Han var interessert i jordbruk. [[Gerhard Schøning]] besøkte ham i Selbu i 1775 og skrev deretter rosende om hans potet- og korndyrking.<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010031212001 Schøning, Gerhard. ''Reise som giennem en Deel af Norge i de Aar 1773, 1774, 1775 paa Hans Majestets Kongens Bekostning ...''. København, Gyldendal, 1778]</ref>

I midten av 1950-årene ønsket daværende eier, Trondheim kommune, å bygge om stabburet til boliger. Den trønderske avdeling av Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring protesterte. De fikk støtte fra moderorganisasjonen – og planene ble aldri satt ut i livet.<ref>«Det antikvariske arbeid 1955». I: ''Årbok (Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring)'' 1956, s. 176</ref>

Da NTH overtok eiendommen i 1959, var stabburet den første bygningen de satte i stand. Dette ble gjort i 1960, under ledelse av arkitekt Tycho Castberg. Professor [[Arne E. Holm]] var fargekonsulent.<ref>«Det antikvariske arbeid 1960». I: ''Årbok (Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring)'' 1961, s. 202</ref> Bygningen er ikke vedlikeholdt innvendig. Den brukes i dag som lager.
{{-}}