Redigerer Kjerneenergi (avsnitt)

== Kjernekraftindustrien == 
{{Hoved|Kjernekraft i verdens land}} 

=== Kapasitet og produksjon ===
[[File:Nuclear power percentage.svg|thumb|Prosentvis elektrisitetsproduksjon basert på kjernekraft i alle verdens land.]]

{{multiple image
 |direction =vertikal
 |align =right
 |width =220
 |image1=Global electricity generation by energy source.png
 |image3=Nuclear power history.svg
 |image5=Top 5 Nuclear Energy Producing Countries.png
 |caption1=Utvikling av netto elektrisk kraftproduksjon etter kilde fra 1980 til 2010. Kurvene viser fossile brensler (brun), kjernekraft (rød) og alle fornybar [[energikilde]]r (grønn). I form av avgitt energi mellom 1980 og 2010 har bidraget fra kjernekraft vokst raskest.
 |caption3=Raten av økt ytelse innenfor kjernekraftindustrien. En kan se at byggingen av nye kjernekraftverk nesten stoppet helt opp i slutten av 1980-årene, noe som hadde en sammenheng med store ulykker. Imidlertid fortsatte den elektriske kraftproduksjonen noe som hadde sin årsak i økt ytelse i eksisterende anlegg. Som grafen over viser ble økt etterspørsel etter elektrisk energi dekket av økning av den fossile energiproduksjonen.
 |caption5=Trender for økt produksjonskapasitet i de landene med størst energiproduksjon fra kjernekraft (US EIA data)
}}

Kapasiteten i verdens atomkraftverk har holdt seg relativt stabil fra midten av 1980-årene frem til ulykken ved Fukushima i mars 2011.<ref>{{Kilde www | forfatter= Slater-Thompson, Nancy og Gospodarczyk, Marta | url=https://www.eia.gov/todayinenergy/detail.php?id=13411 | tittel= Global nuclear generation capacity totaled more than 370 gigawatts in 2012 | besøksdato= 14. mai 2017 | utgiver= US Department of Energy | arkiv_url= |arkivdato = 17. oktober 2013
}}</ref> Den globale kapasiteten av kjernekraft økte med 1 % i 2014, den første årlige økningen siden Fukushima.<ref>{{Kilde www | forfatter= Freebairn, William og Becker, Wes | url=http://www.platts.com/news-feature/2015/electricpower/global-nuclear-analysis/index | tittel= World nuclear performance gained in 2014 for first time since Fukushima | besøksdato= 14. mai 2017 | utgiver=  S&P Global Platts | arkiv_url= |arkivdato = 22. juni 2015 }}</ref>

USA produserer mest atomenergi med en andel på 19 % av den totale elektrisitetsproduksjonen,<ref>{{cite web | url= http://www.eia.doe.gov/cneaf/electricity/epa/epates.html | title= Summary status for the US
 | publisher= Energy Information Administration | date= 2010-01-21 | accessdate=2010-02-18}}</ref> mens Frankrike har den høyest prosentandel av elektrisk energi fra kjernefysiske reaktorer på 80 % i 2006.<ref name="npr20060501">{{cite news | author=Eleanor Beardsley
 | author-link=Eleanor Beardsley | date=2006-05-01 | title=France Presses Ahead with Nuclear Power | url= http://www.npr.org/templates/story/story.php?storyId=5369610 | publisher=NPR
 | accessdate=14. mai 2017}}</ref> I EU som helhet utgjør kjernekraft 27 % (i 2013) av all elektrisitetsproduksjon.<ref>{{cite web | url= https://www.eea.europa.eu/data-and-maps/indicators/overview-of-the-electricity-production-1/assessment | title=Overview of electricity production and use in Europe | accessdate=14. mai 2017 | publisher=European Environment Agency (EEA) | date= 15. desember 2016 }}</ref> Energipolitikken når det gjelder atomkraft er helt forskjellig mellom EU-landene, og land som Østerrike, Estland, Irland og Italia har ingen aktive atomkraftverk.

Mange militære, og noen få sivile fartøyer som isbrytere, anvender atomkraft som fremdrift.<ref>{{Cite news |url=http://www.bellona.org/english_import_area/international/russia/civilian_nuclear_vessels/icebreakers/30131 |title=Nuclear Icebreaker Lenin |publisher=Bellona |date=2003-06-20 |accessdate=2007-11-01 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20071015031630/http://www.bellona.org/english_import_area/international/russia/civilian_nuclear_vessels/icebreakers/30131 |archivedate=15. oktober 2007 }} {{Kilde www |url=http://www.bellona.org/english_import_area/international/russia/civilian_nuclear_vessels/icebreakers/30131 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2017-03-20 |arkiv-dato=2007-10-15 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20071015031630/http://www.bellona.org/english_import_area/international/russia/civilian_nuclear_vessels/icebreakers/30131 |url-status=unfit }}</ref> Noen rominstallasjoner har blitt konstruert med fullverdige atomreaktorer, Sovjetunionen produserte i sin tid 33 satellitter og amerikanerne 1 slik satellitt.

Internasjonal forskning fortsetter med sikkerhetsforbedringer som passivt sikre atomkraftverk,<ref name="David Baurac 2002">{{Cite journal | url= http://www.ne.anl.gov/About/hn/logos-winter02-psr.shtml | author=David Baurac | title=Passively safe reactors rely on nature to keep them cool
 | journal = Logos | volume=20 | issue =1 | year = 2002 | publisher= Argonne National Laboratory | accessdate=2012-07-25 | ref= harv}}</ref> forskning på bruk av [[kjernefysisk fusjon]], og ytterligere bruk av prosessvarme slik som for eksempel hydrogenproduksjon (til forsyning til en mulig hydrogenbasert økonomi), avsalting av sjøvann, og bruk av spillvarme i [[fjernvarme]]systemer. 

Atomkraftverk stod for 11 % av verdens elektrisitetsproduksjon i 2012,<ref name="oecd_pdf">{{Cite journal | url= https://www.iea.org/publications/freepublications/publication/kwes.pdf | title=Key World Energy Statistics 2012 | accessdate=2012-12-16 | publisher= [[International Energy Agency]] | year=2012
 | format=PDF | ref= harv}}</ref> noe mindre enn det som produseres med vannkraft som er på 16 %. Siden elektrisitet står for cirka 25 % av alt energiforbruk, dekkes den store majoriteten av energiforbruket av fossilt brensel, for eksempel til sektorer som transport, vareproduksjon og oppvarming. Dermed utgjør atomkraft bare om lag 2,5 % av verdens totale energiforbruk.<ref>Nicola Armaroli, Vincenzo Balzani, ''Towards an electricity-powered world''. In: ''Energy and Environmental Science'' 4, (2011), 3193-3222, s. 3200, {{DOI|10.1039/c1ee01249e}}.</ref> Dette er bare litt mer enn de 2 % av den samlede globale elektrisitetsproduksjonen som kommer fra ''fornybare energikilder'' som vind, sol, [[biodrivstoff]] og geotermisk kraft i 2014.<ref>{{Kilde www | forfatter= | url=http://www.ren21.net/Portals/0/documents/Resources/GSR/2014/GSR2014_KeyFindings_low%20res.pdf | tittel= RENEWABLES 2014 GLOBAL STATUS REPORT | besøksdato= 14. mai 2017 | utgiver= REN 21 | arkiv_url= |arkivdato = 2014 }}</ref>

Regionale forskjeller i bruken av kjernekraft er store. Energiproduksjon fra kjernekraft har en andel på 20 % av elektrisitetsproduksjonen i USA, noe som betyr at det er den største energikilden med små karbonutslipp i landet.<ref name=issues>{{Kilde www | forfatter= Apt, Jay, Keith, David W. og Morgan, M. Granger | url=http://issues.org/23-3/apt-3/ | tittel=Promoting Low-Carbon Electricity Production | besøksdato= 14. mai 2017 | utgiver= University of Texas at Dallas | arkiv_url= |arkivdato = 2007 }}</ref> I tillegg er to tredjedeler av EUs energiproduksjon med små karbonutslipp fra kjernekraft.<ref>{{Kilde www | forfatter=Liljelund, Lars Erik | url=https://www.ceps.eu/system/files/book/2011/05/SET-Plan_e-version.pdf | tittel=THE SET-PLAN FROM CONCEPT TO SUCCESSFUL IMPLEMENTATION | side= 5-7 | besøksdato= 14. mai 2017 | utgiver=CENTRE FOR EUROPEAN POLICY STUDIES | arkiv_url= |arkivdato = 14. mai 2017}}</ref> Noen av disse landene har stoppet sin produksjon, for eksempel Italia, som stanset sine atomkraftverk i 1990 etter at disse hadde vært i drift siden 1963.

Det internasjonale atomenergibyrået rapporterte at det var 449 operasjonelle sivile atomreaktorer<ref name="iaea.org">{{cite web|url=http://www.iaea.org/pris/ |title=PRIS - Home |publisher=Iaea.org |accessdate=14. mai 2017 }}</ref> i 30 land i 2017,<ref name="UIC">{{cite web |url=https://www.iaea.org/PRIS/CountryStatistics/CountryStatisticsLandingPage.aspx |title= COUNTRY STATISTICS |date=2017 |publisher= Iaea.org | archiveurl= |archivedate= |accessdate=14. mai 2017}}</ref> men ikke alle disse reaktorene produserer elektrisitet.<ref>{{cite web|url=http://www.taipeitimes.com/News/front/archives/2012/06/17/2003535527 |title=Japan approves two reactor restarts |publisher=Taipei Times |date=2013-06-07 |accessdate=14. mai 2017}}</ref> Siden kommersiell kjernekraft startet på midten av 1950-årene, var 2008 det første år der ingen nye atomkraftverk ble startet opp, men året etter ble to enheter startet.<ref name=tf2010>{{Kilde www | forfatter=Findlay, Trevor | url=https://www.cigionline.org/sites/default/files/part_1.pdf | tittel=The Future of Nuclear Energy to 2030 and its Implications for Safety, Security and Nonproliferation: Overview | besøksdato=14. mai 2017 | utgiver=The Centre for International Governance Innovation (CIGI), Waterloo, Ontario, Canada | arkiv_url= |arkivdato =2010 | side= 10-11}}</ref><ref>{{Kilde www | forfatter=Mycle Schneider, Steve Thomas, Antony Froggatt og Doug Koplow | url=https://www.nirs.org/wp-content/uploads/neconomics/weltstatusbericht0908.pdf | tittel= The World Nuclear Industry Status Report 2009 | besøksdato= 14. mai 2017 | utgiver=German Federal Ministry of Environment, Nature Conservation and Reactor Safety | arkiv_url= |arkivdato = august 2009 | side = 5}}</ref>

Det internasjonale atomenergibyrået rapporterte i 2017 at det i hele verden var 60 atomreaktorer under bygging i 14 land.<ref name="iaea.org"/> Over halvparten av disse bygges i Asia, med 28 i Kina. Åtte nye atomkraftverk ble ferdigstilt i Kina i 2015.<ref name="WNN20160307">{{cite news|title=World doubles new build reactor capacity in 2015|url=http://www.world-nuclear-news.org/NP-World-starts-up-10-shuts-down-eight-nuclear-reactors-in-2015-411601.html|accessdate=7. mars 2016|publisher=World Nuclear News|date=4. januar 2016|location=London, UK}}</ref><ref>{{cite web|url=http://www.worldnuclearreport.org/Grid-Connection-for-Fuqing-2-in-China.html |title=Grid Connection for Fuqing-2 in China 7 August 2015|publisher=Worldnuclearreport.org |accessdate=2015-08-12}}</ref> I 2013 ble fire eldre reaktorer i USA stengt.<ref name="Mark Cooper">{{cite web |url=http://www.thebulletin.org/nuclear-aging-not-so-graceful |title=Nuclear aging: Not so graceful |author=Mark Cooper |date=2013-06-18 |work=Bulletin of the Atomic Scientists }}</ref><ref name=mw11111>{{cite news |author=Matthew Wald |date=2013-06-14 |title=Nuclear Plants, Old and Uncompetitive, Are Closing Earlier Than Expected |url=https://www.nytimes.com/2013/06/15/business/energy-environment/aging-nuclear-plants-are-closing-but-for-economic-reasons.html?ref=matthewlwald |newspaper=The New York Times}}</ref> I henhold til Det internasjonale atomenergibyrået er den globale trenden at nye atomkraftverk som kommer i drift, blir balansert ut av antallet gamle anlegg som blir avviklet.<ref>World Nuclear Association, "[http://www.world-nuclear.org/info/current-and-future-generation/plans-for-new-reactors-worldwide/ Plans for New Reactors Worldwide]", oktober 2015.</ref>

Barry Brook (professor i bærekraftig miljøutvikling) og hans kolleger, utførte en analyse i 2015 for å se på mulighetene for å erstatte fossile energikilder for elektrisk kraftproduksjon med kjernekraft. De tok utgangspunkt i den historiske hastigheten som kjernekraft erstattet fossile energikilder med i Frankrike og Sverige, da hver av disse landene startet sine atomprogrammer i 1980-årene. De fant ut at i løpet av ti år ville det kunne være realistisk at kjernekraft kunne fortrenge alle fossile energikilder til dette bruket, slik at det «tillater å la verden møte de strenge målene for klimatiltak».<ref name="journals.plos.org">[http://journals.plos.org/plosone/article?id=10.1371/journal.pone.0124074 Potential for Worldwide Displacement of Fossil-Fuel Electricity by Nuclear Energy in Three Decades Based on Extrapolation of Regional Deployment Data. Barry W. Brook et. al http://dx.doi.org/10.1371/journal.pone.0124074]</ref> I en tilsvarende analyse hadde Brook tidligere funnet at 50 % av all energibruk i verden, altså elektrisk, oppvarming, transport, et cetera, kan erstattes med kjernekraft i løpet av cirka 30 år. Dette under forutsetning om at den globale utbyggingshastigheten var lik den som hver av disse nasjonene tidligere økte sin kjernekraftkapasitet med per decennium og per globalt brutto nasjonalprodukt (GW/år/$).<ref name="sciencedirect.com">[http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0301421511009189 Could nuclear fission energy, etc., solve the greenhouse problem? The affirmative case http://dx.doi.org/10.1016/j.enpol.2011.11.041]</ref>

Dette i kontrast til de konseptuelle teoretiske studiene for en verden forsynt med ''100 % fornybar energi'', noe som ville kreve mye høyere globale investeringer per år. Slike investeringer har igjen problemer som at de ikke har noen historisk presedens, det har aldri heller vært forsøkt på grunn av de svært høye kostnadene,<ref name="onlinelibrary.wiley.com">[http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1002/wcc.324/full A critical review of global decarbonization scenarios: what do they tell us about feasibility?, Loftus et. al 2014.WIREs Clim Change 2015, 6:93–112. doi: 10.1002/wcc.324]</ref><ref name="qualenergia.it">{{Kilde www |url=http://www.qualenergia.it/sites/default/files/articolo-doc/wcc324-1.pdf |tittel=A critical review of global decarbonization scenarios: what do they tell us about feasibility? Open access PDF. Figure 6 |besøksdato=2017-03-20 |arkiv-dato=2019-08-06 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190806203759/https://www.qualenergia.it/sites/default/files/articolo-doc/wcc324-1.pdf |url-status=yes }}</ref> at svært store landarealer må brukes til [[Vindkraft|vind-]], [[Bølgekraft|bølge-]] og  [[solenergi]]installasjoner, samt den underforståtte forutsetning om at verdens befolkning vil bruke mindre, og ikke mer, energi i fremtiden.<ref name="sciencedirect.com"/><ref name="onlinelibrary.wiley.com"/><ref name="ReferenceC">{{Kilde www |url=http://www.qualenergia.it/sites/default/files/articolo-doc/wcc324-1.pdf |tittel=A critical review of global decarbonization scenarios: what do they tell us about feasibility? Open access PDF |besøksdato=2017-03-20 |arkiv-dato=2019-08-06 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190806203759/https://www.qualenergia.it/sites/default/files/articolo-doc/wcc324-1.pdf |url-status=yes }}</ref> Som Brook bemerker: de «viktigste begrensninger for kjernekraft er ikke teknisk, økonomisk eller relatert til forekomst av radioaktivt materiale, men i stedet knyttet til komplekse problemstillinger som samfunnets aksept, finansiering, politisk treghet og manglende kritisk vurdering av de reelle begrensningene for [andre] lav-karbon alternativer»<ref name="sciencedirect.com"/>

=== Økonomiske forhold === 
[[Fil:2005 Energy Policy Act.jpg|mini|[[George W. Bush]] signerer ''Energy Policy Act av 2005'', som var skrevet for å fremme den amerikanske kjernekraftindustrien, gjennom intensiver og subsidier, inkludert støtte for kostnadsoverskridelser på opp til totalt 2 milliarder US dollar for seks nye atomkraftverk.<ref name="John Quiggin">{{cite news |author=John Quiggin |date=2013-11-08 |title=Reviving nuclear power debates is a distraction. We need to use less energy |url=https://www.theguardian.com/commentisfree/2013/nov/08/reviving-nuclear-power-debates-is-a-distraction-we-need-to-use-less-energy |newspaper=The Guardian }}</ref>]]

[[Fil:Ikata Nuclear Powerplant.JPG|mini|[[Ikata kjernekraftverk]] i Japan er blant verdens største atomkraftverk.]]

Et kjernekraftverk har vanligvis høye kapitalkostnader ved bygging, men lave drivstoffkostnader. Selv om kjernekraftverk kan variere produksjonen av elektrisk kraft, er prisen per solgt energienhet gjerne mindre om det gjøres. En annen årsak er generelt høye faste kostnader og små variable kostnader. Kjernekraftverk vil derfor typisk driftes så mye som mulig med jevn ytelse for å holde kostnadene for produsert elektrisk energi så lavt som mulig, de leverer derfor stort sett grunnlast.<ref>{{Kilde www | forfatter=Lokhov, A. | url=https://www.oecd-nea.org/nea-news/2011/29-2/nea-news-29-2-load-following-e.pdf | tittel=Load-following with nuclear power plants | besøksdato= 13. mai 2017 | utgiver=[[OECD]]/NEA | arkiv_url= |arkivdato = 2011}}</ref> Det vil igjen si at atomkraftverkene forsyner forbrukere som har konstant forbruk, mens andre kraftverk må ta seg av hurtige endringer av energibehovet.

Internasjonalt steg prisen for bygging av atomkraftverk med 15 % årlig i årene 1970 til 1990.<ref>{{cite book |last=Gore |first=Al |date=2009 |title=Our Choice: A Plan to Solve the Climate Crisis |url=https://archive.org/details/ourchoiceplantos00gore |publisher=Rodale |location=Emmaus, PA |pages= |isbn = 978-1-59486-734-7}}</ref> Likevel viser tall fra U.S. Energy Information Administration at kjernekraft forventes å ha totalkostnader i 2022 på 99 US dollar per [[Kilowattime|MWh]], det meste på grunn av byggekostnader. Til sammenligning er kostnadene for kullkraft 123-140 US dollar per MWh, solenergi på 85 US dollar per MWh, og naturgass i den lave enden av spektret med 57 US dollar per MWh for det mest lønnsomme alternativet. Dette gjelder for forholdene kun i USA og energiprisene er såkalte (LCOE){{efn|Levelized cost of electricity, norsk oversettelse: «Prisnivåsammenligning for elektrisitetsproduksjon»}}.<ref>{{Kilde www | forfatter= | url=https://www.eia.gov/outlooks/aeo/pdf/electricity_generation.pdf | tittel=Levelized Cost and Levelized Avoided Cost of New Generation Resources in the Annual Energy Outlook 2017 | besøksdato= 18. mai 2017 | utgiver=U.S. Energy Information Administration | arkiv_url= |arkivdato = April 2017 | side = 7}} Tabell 1b, kolonne «Total System LCOE».</ref>

I de siste årene har det vært en nedgang i økningen av etterspørselen av elektrisk energi.<ref name=kidd2011/> I Øst-Europa har en rekke veletablerte prosjekter hatt problemer med  finansieringen, særlig Belene i Bulgaria og planer for nye reaktorer ved Cernavoda i Romania, og noen potensielle støttespillere har trukket seg ut.<ref name=kidd2011>{{cite web |url=http://www.neimagazine.com/story.asp?sectioncode=147&storyCode=2058653 |title=New reactors—more or less? |author=Kidd, Steve |date=2011-01-21 |work=Nuclear Engineering International |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20111212195417/http://www.neimagazine.com/story.asp?sectioncode=147&storyCode=2058653 |archivedate=2011-12-12 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-01-22 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20111212195417/http://www.neimagazine.com/story.asp?sectioncode=147&storyCode=2058653 |arkivdato=2011-12-12 |url-status=død }}</ref> Der hvor kraftmarkedet har konkurranse, der det finnes billig naturgass tilgjengelig og utsiktene for gassforsyningen er relativt sikker, utgjør dette et problem for kjernekraftprosjekter,<ref name=kidd2011/> samt også for driften ved eksisterende anlegg.<ref name=NYT122214>{{cite news |author1=Henry Fountain |date=2014-12-22 |title=Nuclear: Carbon Free, but Not Free of Unease |url=https://www.nytimes.com/2014/12/23/science/nuclear-carbon-free-but-not-free-of-unease-.html |newspaper=The New York Times |accessdate=2014-12-23 |quote=the plant had become unprofitable in recent years, a victim largely of lower energy prices resulting from a glut of natural gas used to fire electricity plants}}</ref>

Analyse av økonomien for kjernekraft må ta hensyn til hvem som bærer risikoen for fremtidig usikkerheter. Hittil har alle kjernekraftverk vært bygget og drevet av nasjonalstater eller operert i regulerte [[Monopol|leveringsmonopoler]].<ref name=ft-20100912>{{cite news |author=Ed Crooks |date=2010-09-12 |title=Nuclear: New dawn now seems limited to the east |url=https://www.ft.com/content/ad15fcfe-bc71-11df-a42b-00144feab49a |newspaper=Financial Times |accessdate=13. mai 2017}}</ref> Det betyr at mange av risikoene forbundet med byggekostnader, driftsresultater, drivstoffpriser, ansvar for ulykker og andre faktorer, ble båret av forbrukerne, heller enn av energiprodusentene. I tillegg kommer problemet med at ansvaret ved en atomulykke er så stort, dermed vil den fulle kostnaden for en ansvarsforsikring vanligvis være begrenset eller avkortet av en nasjonalstat. Dette var noe som US Nuclear Regulatory Commission konkluderte med at utgjorde en betydelig subsidie.<ref>United States Nuclear Regulatory Commission, 1983. ''The Price-Anderson Act: the Third Decade, NUREG-0957''.</ref> Mange land har nå liberalisert sitt kraftmarked hvor disse risikoene, samt risikoen for at billigere konkurrenter dukker opp før kapitalkostnadene blir tilbakebetalt, bæres av kraftverkseierne og operatørene i stedet for forbrukere, noe som fører til en vesentlig forskjellig vurdering av økonomien i nye atomkraftverk.<ref name=MIT-2003>{{Cite book |url=http://web.mit.edu/nuclearpower/ |title=The Future of Nuclear Power |publisher=[[Massachusetts Institute of Technology]] |year=2003 |isbn=0-615-12420-8 |accessdate=13. mai 2017 |postscript=}}</ref> 

Etter Fukushima-ulykken forventes det at kostnadene skal øke for både atomkraftverk i drift og under planlegging. Dette på grunn av økte krav til at brukt atombrensel behandles på stedet, samt forhøyede krav til utforming av sikkerhetsbarrierer.<ref>{{cite web |url=https://energy.mit.edu/wp-content/uploads/2011/04/MITEI-The-Future-of-the-Nuclear-Fuel-Cycle.pdf |title=The Future of the Nuclear Fuel Cycle |author=Massachusetts Institute of Technology |year=2011 |work= |page=xv |accessdate=13. mai 2017}}</ref>

Økonomien for nye atomkraftverk er et komplisert tema med mange sprikende oppfatninger. Sammenligning med andre metoder for energiproduksjon er kjernekraft sterkt avhengig av forutsetninger om byggetid og finansiering, så vel som de fremtidige kostnadene for konkurrerende fossilt brensel og fornybar energi. Kostnadsoverslag må også ta hensyn til prisen for å avvikle et atomkraftverk og kostnader ved lagring av atomavfall. På den annen side kan tiltak for å dempe [[global oppvarming]], for eksempel en karbonskatt eller handel med kvoter for karbonutslipp, favorisere kjernekraft.

=== Fremtidsutsikter === 
[[Fil:Bruce-Nuclear-Szmurlo.jpg|mini|[[Bruce kjernekraftverk]] er det største atomkraftanlegget i verden.<ref name=Bruce>{{cite web |url=http://www.brucepower.com/6926/news/bruce-power%E2%80%99s-unit-2-sends-electricity-to-ontario-grid-for-first-time-in-17-years/ |title=Bruce Power’s Unit 2 sends electricity to Ontario grid for first time in 17 years |publisher=Bruce Power |date=2012-10-16 |accessdate=2014-01-24 |url-status=dead |archiveurl=https://archive.today/20130102114510/http://www.brucepower.com/6926/news/bruce-power’s-unit-2-sends-electricity-to-ontario-grid-for-first-time-in-17-years/ |archivedate=2013-01-02 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-01-24 |arkivurl=https://archive.today/20130102114510/http://www.brucepower.com/6926/news/bruce-power’s-unit-2-sends-electricity-to-ontario-grid-for-first-time-in-17-years/ |arkivdato=2013-01-02 |url-status=død }}</ref>]]

Fremtidsutsiktene for kjernekraft varierer mye mellom verdens land og er avhengig av politiske beslutninger. Enkelte land i Europa, som Tyskland og Belgia, har vedtatt retningslinjer for utfasing av kjernekraft. Samtidig har noen asiatiske land, som Kina,<ref>James Conca, [http://www.forbes.com/sites/jamesconca/2015/10/22/china-shows-how-to-build-nuclear-reactors-fast-and-cheap/#75c618694d0b "China shows how to build nuclear reactors fast and cheap"], ''Forbes'', 22 O ct. 2015.</ref> Sør-Korea,<ref>Jill Kosch O'Donnel, [http://www.cfr.org/south-korea/nuclear-power-south-koreas-green-growth-strategy/p31030 Nuclear power in South Korea's green growth strategy], Council on Foreign Relations, 2013.</ref> og India,<ref>[http://asia.nikkei.com/magazine/20160616-POWER-PERFORMERS-of-the-Asia300/Business/Nuclear-power-plant-builders-see-new-opportunities-in-India "Nuclear power plant builders see new opportunities in India"], Nikkei, 16. juni 2016.</ref> tatt mål av seg til å foreta en hurtig økning av kapasiteten for kjernekraft. Mange andre land, for eksempel Storbritannia<ref>[http://www.economist.com/blogs/economist-explains/2016/08/economist-explains-5 "The problem with Britain’s (planned) nuclear-power station"], ''The Economist'', 7. august 2016.</ref> og USA, har en politikk som ligger mellom disse ytterpunktene. Japan var en stor produsent av kjernekraft før Fukushima-ulykken, men per august 2016 har Japan bare startet tre av sine atomkraftverk, og i hvilken grad landet vil fortsette sitt atomprogram er usikkert.<ref>[http://www.abc.net.au/news/2016-08-12/japan-reactor-restarts-in-post-fukushima-nuclear-push/7729892 "Japan reactor restarts in post-Fukushima nuclear push"], ''ABC News'', 12 Aug. 2016.</ref>

I 2016 anslo US Energy Information Administration som sitt grunnestimat at verdens kjernekraft vil øke fra 2344 milliarder kWh i 2012 til 4501 milliarder kWh i 2040. Mesteparten av den anslåtte økningen var ventet å skje i Asia.<ref>[http://www.eia.gov/forecasts/aeo/data/browser/#/?id=31-IEO2016&sourcekey=0 International Energy outlook 2016], US Energy Information Administration, accessed 17 Aug. 2016.</ref>

Kjernekraftindustrien i vestlige land har bak seg en historie med prosjektforsinkelser, kostnadsoverskridelser, kanselleringer av prosjekter og usikkerhet om atomsikkerhet til tross for betydelige offentlige tilskudd og støtte.<ref name="ReferenceA"/><ref name=jk>{{cite news |author=James Kanter |date=2009-05-28 |title=In Finland, Nuclear Renaissance Runs Into Trouble |url=https://www.nytimes.com/2009/05/29/business/energy-environment/29nuke.html?ref=global-home |newspaper=The New York Times}}</ref><ref name=greeninc>{{cite web |url=http://greeninc.blogs.nytimes.com/2009/05/29/is-the-nuclear-renaissance-fizzling/ |title=Is the Nuclear Renaissance Fizzling? |author=James Kanter |date=2009-05-29 |work=Green}}</ref><ref name=rb>{{cite news |author=Rob Broomby |date=2009-07-08 |title=Nuclear dawn delayed in Finland |url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/europe/8138869.stm |work=BBC News}}</ref> I desember 2013 siterte ''Forbes'' en rapport som konkluderte med at i vestlige land er «ikke atomreaktorer en levedyktig kilde til ny energi». Selv der kjernekraft vil gi økonomisk overskudd,  er prosjektene ikke gjennomførbare på grunn av kjernekraftens «enorme kostnader, politisk- og folkelig motstand, og regulatoriske usikkerheter». Økonomiprofessor John Quiggin sier også at det viktigste problemet med det kjernefysiske alternativet er at det ikke er økonomisk levedyktig. Quiggin sier at det verden trenger er mer [[effektiv energibruk]] og kommersialisering av flere fornybare energikilder.<ref name="John Quiggin"/> Tidligere medlem av NRC, Peter Bradford, og professor i vitenskap, teknologi og samfunn, Ian Lowe, kom med liknende uttalelser i 2011.<ref name="Hannah Northey">{{cite news |author=Hannah Northey |date=2011-03-18 |title=Former NRC Member Says Renaissance is Dead, for Now |url=https://www.nytimes.com/gwire/2011/03/18/18greenwire-former-nrc-member-says-renaissance-is-dead-for-n-961.html |newspaper=The New York Times }}</ref><ref name=lowenuke>{{cite news |author=Ian Lowe |date=2011-03-20 |title=No nukes now, or ever |url=http://www.theage.com.au/opinion/politics/no-nukes-now-or-ever-20110319-1c1ed.html |work=The Age |location=Melbourne}}</ref> Men flere entusiaster for kjernekraft, samt lobbyister i Vesten, fortsetter å utrope kjernekraft til å være en vinnersak, ofte med forslag til nye, men i stor grad ikke tidligere testede konstruksjoner, som en kilde til ny energi.<ref name=jmc>{{cite news |url=http://www.forbes.com/sites/jeffmcmahon/2013/11/10/new-build-nuclear-is-dead-morningstar/ |title=New-Build Nuclear Is Dead: Morningstar |author=Jeff McMahon |date=2013-11-10 |work=Forbes }}</ref><ref name="Hannah Northey"/><ref name=leoh>{{cite news |author=Leo Hickman |date=2012-11-28 |title=Nuclear lobbyists wined and dined senior civil servants, documents show |url=https://www.theguardian.com/environment/2012/nov/28/nuclear-lobbyists-senior-civil-servants |newspaper=The Guardian |location=London}}</ref><ref name="Diane Farseta 38–56">{{cite journal |author=Diane Farseta |date=2008-09-01 |title=The Campaign to Sell Nuclear |url=http://thebulletin.org/2008/september/campaign-sell-nuclear |journal=Bulletin of the Atomic Scientists |volume=64 |issue=4 |pages=38–56 |doi=10.2968/064004009 |accessdate=2017-03-20 |archivedate=2017-10-19 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20171019182358/https://thebulletin.org/2008/september/campaign-sell-nuclear }}</ref><ref name="The Nuclear Charm Offensive">{{cite journal |author=Jonathan Leake |date=2005-05-23 |title=The Nuclear Charm Offensive |url=http://www.newstatesman.com/node/150675 |journal=New Statesman}}</ref><ref name="ucsusa.org">{{cite web |url=http://www.ucsusa.org/news/media_alerts/nuclear-industry-spent-millions-to-sell-congress-on-new-reactors-0343.html |title=Nuclear Industry Spent Hundreds of Millions of Dollars Over the Last Decade to Sell Public, Congress on New Reactors, New Investigation Finds |date=2010-02-01 |website=Union of Concerned Scientists |archive-url=https://web.archive.org/web/20131127112542/http://www.ucsusa.org/news/media_alerts/nuclear-industry-spent-millions-to-sell-congress-on-new-reactors-0343.html |archive-date=2013-11-27 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-06-14 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20131127112542/http://www.ucsusa.org/news/media_alerts/nuclear-industry-spent-millions-to-sell-congress-on-new-reactors-0343.html |arkivdato=2013-11-27 |url-status=død |accessdate=2011-06-14 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20131127112542/http://www.ucsusa.org/news/media_alerts/nuclear-industry-spent-millions-to-sell-congress-on-new-reactors-0343.html |url-status=dead }} {{Kilde www |url=http://www.ucsusa.org/news/media_alerts/nuclear-industry-spent-millions-to-sell-congress-on-new-reactors-0343.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2017-03-20 |arkiv-dato=2013-11-27 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20131127000000/http://www.ucsusa.org/news/media_alerts/nuclear-industry-spent-millions-to-sell-congress-on-new-reactors-0343.html |url-status=yes }}</ref><ref name="businessweek.com">{{cite journal |date=2010-03-19 |title=Nuclear group spent $460,000 lobbying in 4Q |url=http://www.businessweek.com/ap/financialnews/D9EHS0580.htm |journal=Business Week}}</ref>

Mye mer utbyggingsaktivitet skjer i land med stor økonomisk vekst, som Sør-Korea, India og Kina. I mars 2016 hadde Kina 30 reaktorer i drift, 24 under bygging, i tillegg til planer om å bygge flere.<ref name="WNAChina">{{cite web|title=Nuclear Power in China|url=http://www.world-nuclear.org/information-library/country-profiles/countries-a-f/china-nuclear-power.aspx|publisher=World Nuclear Association|accessdate=7. mars 2016|location=London,UK|date=mars 2016}}</ref><ref name="Nuclear Power in China">{{cite web |url=http://www.world-nuclear.org/info/inf63.html |title=Nuclear Power in China |date=2010-12-10 |website=World Nuclear Association |access-date=2017-03-20 |archive-date=2012-02-13 |archive-url=https://web.archive.org/web/20120213105328/http://www.world-nuclear.org/info/inf63.html |url-status=yes }}</ref><ref>{{cite web |url=http://en.21cbh.com/HTML/2010-9-21/yMMDAwMDE5ODcyMA.html |title=China is Building the World's Largest Nuclear Capacity |date=2010-09-21 |website=21cbh.com |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20120306125100/http://en.21cbh.com/HTML/2010-9-21/yMMDAwMDE5ODcyMA.html |archivedate=2012-03-06 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2013-12-27 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20120306125100/http://en.21cbh.com/HTML/2010-9-21/yMMDAwMDE5ODcyMA.html |arkivdato=2012-03-06 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://en.21cbh.com/HTML/2010-9-21/yMMDAwMDE5ODcyMA.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2017-03-20 |arkiv-dato=2012-03-06 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120306125100/http://en.21cbh.com/HTML/2010-9-21/yMMDAwMDE5ODcyMA.html |url-status=yes }}</ref> Men ifølge et statlig forskningsinstitutt vil det være uklokt av Kina å bygge «for mange atomkraftreaktorer for fort», dette for å unngå mangel på drivstoff, utstyr og kompetente utbyggingsplanleggere.<ref>{{cite news |date=2011-01-11 |title=China Should Control Pace of Reactor Construction, Outlook Says |url=http://www.bloomberg.com/news/2011-01-11/china-should-control-pace-of-reactor-construction-outlook-says.html |work=Bloomberg News}}</ref>

I USA har nesten halvparten av lisensene for atomreaktorene blitt utvidet til 60&nbsp;år.<ref name="world-nuclear">{{cite web | url= http://www.world-nuclear.org/info/inf41.html#licence | title= Nuclear Power in the USA | date= juni 2008 | work=  | publisher= World Nuclear Association | accessdate= 2008-07-25 | archive-date= 2007-11-26 | archive-url= https://web.archive.org/web/20071126132157/http://www.world-nuclear.org/info/inf41.html#licence | url-status= yes }}</ref><ref name=matt2010>{{cite web |url=http://green.blogs.nytimes.com/2010/12/07/nuclear-renaissance-is-short-on-largess/ |title=Nuclear 'Renaissance' Is Short on Largess |author=Matthew L. Wald |date=2010-12-07 |website=[[The New York Times]]}}</ref> To nye tredjegenerasjons reaktorer er under bygging ved Vogtle, et stort byggeprosjekt som markerer slutten på 34&nbsp;år med stagnasjon i bygging av sivile atomreaktorer i USA.

US NRC og US Department of Energy har startet et forskningsprogram kalt Light Water Reactor Sustainability Program som man håper vil føre til utvidelser av lisenser for atomreaktorer utover 60 år, forutsatt at sikkerheten kan ivaretas. Dette vil føre til en økning av CO<sub>2</sub>-fri produksjonskapasitet ved at eldre atomreaktorer ikke stenges ned, noe som «kan utfordre USAs energisikkerhet, potensielt resultere i økte klimagassutslipp, og bidrar til en ubalanse mellom elektrisk tilbud og etterspørsel».<ref name="LifeAfter60">{{cite web|url=http://www.energetics.com/nrcdoefeb08/pdfs/Life%20After%2060%20Workshop%20Report.pdf |title=NRC/DOE Life After 60 Workshop Report |format=PDF |year=2008 |accessdate=2009-04-01 }}{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

Et mulig hinder for produksjon av kjernekraftverk er at det bare er noen få selskaper i verden som har kapasitet til å smi trykkbeholdere til atomreaktorer,<ref>{{Kilde www | forfatter= Kidd, Steve | url= http://www.neimagazine.com/opinion/opinionnew-nuclear-build-sufficient-supply-capability/ | tittel= New nuclear build – sufficient supply capability? | besøksdato= 13. mai 2017 | utgiver= Nuclear Engineering International | arkiv_url= https://web.archive.org/web/20170927182820/http://www.neimagazine.com/opinion/opinionnew-nuclear-build-sufficient-supply-capability/ | arkivdato= 2017-09-27 | url-status= yes }}</ref> som er nødvendige i de mest vanlige reaktortypene. Selskaper over hele verden sender inn sine bestillinger flere år i forkant av eventuelle kjøp av reaktorer.<ref>{{Kilde www | forfatter= Takemoto, Yoshifumi and Katz, Alan | url=http://www.ign.com/boards/threads/samurai-sword-makers-reactor-monopoly-may-cool-nuclear-revival.250468479/ | tittel= Samurai-Sword Maker's Reactor Monopoly May Cool Nuclear Revival| besøksdato= 13. mai 2017 | utgiver= Bloomberg | arkiv_url= |arkivdato = 13. mars 2008 }}</ref>

==== Nye reaktordesign ====
Det er flere selskaper og land som arbeider med utvikle nye reaktordesign som muligens kan være klare mot slutten av 2020-tallet eller mot 2030-tallet, avhengig av teknologisk utvikling og finansiering.  Av disse er det flere konsepter som går ut på å lage alt fra små modulære reaktorer (SMR). SMR blir definert av IAEA til reaktorer under 300 MW, mikrokraftverk er små anlegg som har kapasitet inntil 10 MW.<ref>{{Kilde www|url=https://www.iaea.org/newscenter/news/international-collaboration-key-to-effective-microreactor-development-deployment|tittel=International Collaboration Key to Effective Microreactor Development, Deployment|besøksdato=2022-01-14|dato=2021-04-29|språk=en|verk=www.iaea.org}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.iaea.org/topics/small-modular-reactors|tittel=Small modular reactors|besøksdato=2022-01-14|dato=2016-04-13|språk=en|verk=www.iaea.org}}</ref> De finnes konsepter på flytende kjernekraftverk, samt reaktordesign som vil gjenbruke kjernefysisk brensel, flytende salt,{{uklart}} gasskjølte{{uklart}} og bruk av Thorium som brensel.{{tr}} 

===== Nuscale power =====
Nuscale power ser for seg å bygge små modulære reaktorer med kapasitet på 77 MWe basert på lettvannstekologi.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nuscalepower.com/benefits/smallest-reactor|tittel=Smallest Light-Water Reactor {{!}} NuScale Power|besøksdato=2022-01-14|verk=www.nuscalepower.com|arkiv-dato=2022-01-14|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220114180808/https://www.nuscalepower.com/benefits/smallest-reactor|url-status=yes}}</ref> Nuscale er det første selskapet som fått sitt SMR-design godkjent av Nuclear Regulatory Commission (NRC). <ref>{{Kilde www|url=https://www.nuscalepower.com/technology/licensing|tittel=Licensing {{!}} NuScale Power|besøksdato=2022-01-14|verk=www.nuscalepower.com|arkiv-dato=2022-01-14|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220114180806/https://www.nuscalepower.com/technology/licensing|url-status=yes}}</ref> Selskapet ser for seg å bygge ut kraftverk med enten 4, 6 eller 12 reaktormoduler. 

===== Thorcon =====
Thorcon ser for å bygge flytende kjernekraftverk basert på Thorium saltsmelte.{{uklart}} Hvert kraftverk er planlagt å ha kapasitet på 500 MWe.<ref>{{Kilde www|url=https://thorconpower.com/design/|tittel=Design – ThorCon|besøksdato=2022-01-14|språk=en-US|arkiv-dato=2022-01-15|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220115062739/https://thorconpower.com/design/|url-status=yes}}</ref>

===== Terrapower =====
Terrapower er et selskap som har den amerikanske forretningsmagnaten [[Bill Gates]] som investor, og ser for seg å bygge et reaktor med integrert saltsmelte energilager,{{uklart}} som har mulighet for å ta svininger i behov{{uklart}} i kraftnettet, grunnet en antatt fremtid med mer fornybar energi som sol og vind.<ref>{{Kilde www|url=https://www.terrapower.com/our-work/natriumpower/|tittel=Natrium™ Reactor and Integrated Energy Storage|besøksdato=2022-01-14|språk=en-US|verk=TerraPower|arkiv-dato=2022-01-14|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220114180801/https://www.terrapower.com/our-work/natriumpower/|url-status=yes}}</ref> Reaktoren kalt Natrium, har en kapasitet på 345MWe, men pga varmelagret kan kapasitet økes til 500MWe i 5,5 time. <ref>{{Kilde www|url=https://www.terrapower.com/our-work/natriumpower/|tittel=Natrium™ Reactor and Integrated Energy Storage|besøksdato=2022-01-14|språk=en-US|verk=TerraPower|arkiv-dato=2022-01-14|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220114180801/https://www.terrapower.com/our-work/natriumpower/|url-status=yes}}</ref>

===== Oklo =====
Oklo tar navnet sitt etter den naturlige{{uklart}} reaktoren som ble oppdaget i [[Gabon]]. Selskapet er et oppstartsselskap, men ser seg i stand til å bygge en reaktor med kapasitet på 1,5 MWe som benytter seg av kjernefysisk avfall. Reaktoren kan passe for steder med mindre behov som mindre tettsteder.<ref>{{Kilde www|url=https://www.cnbc.com/2021/06/28/oklo-planning-nuclear-micro-reactors-that-run-off-nuclear-waste.html|tittel=Oklo has a plan to make tiny nuclear reactors that run off nuclear waste|besøksdato=2022-01-14|dato=2021-06-28|fornavn=Catherine|etternavn=Clifford|språk=en|verk=CNBC}}</ref>