Redigerer
Karbonfangst og -lagring
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
==CCS-eksempelprosjekter== Per 2005 er tre industri-skala lagringsprosjekter i drift. [[Sleipnerfeltet]] i [[Nordsjøen]] er det eldste prosjektet (1996) hvor Norges [[Statoil]] trekker ut karbondioksid fra naturgass med aminløsninger og lagrer dette karbondioksid i en salin formasjon. Karbondioksidet er et avfallsprodukt av feltets naturgassproduksjon og gassen inneholder mer (9 % CO<sub>2</sub>) enn tillatt i naturgass- fordelingsnettverket. Lagring under bakken løser dette problemet og sparer Statoil hundreder av millioner euro i [[karbonskatt]]. Sleipner lagrer en million [[tonn]] CO<sub>2</sub> per år.<ref>{{Kilde www|url=https://gemini.no/2019/10/dette-ma-du-vite-om-ccs-karbonfangst-og-lagring/|tittel=Dette må du vite om fangst og lagring av CO2|besøksdato=2024-09-22|dato=2019-10-10|fornavn=Christina|etternavn=Benjaminsen|språk=nb-NO|verk=Gemini.no}}</ref> Weyburnprosjektet startet i 2000 har en beliggenhet i et oljereservoar som ble funnet i 1954 i [[Weyburn]], sørøstlige [[Saskatchewan]], [[Canada]]. CO<sub>2</sub> for dette prosjektet er lagret ved<ref>[http://www.dakotagas.com/Companyinfo/index.html Great Plains Coal Gasification] {{Wayback|url=http://www.dakotagas.com/Companyinfo/index.html |date=20090122012923 }}</ref> anlegg i [[Beulah (Nord-Dakota)]] som har produsert metan fra kull i mer enn 30 år. Ved Weyburn vil CO<sub>2</sub> også bli brukt for økt oljegjenvinning med en injeksjonsrate på 1,5 millioner tonn per år. Den tredje lokaliteten er [https://web.archive.org/web/20060622072658/http://www.co2captureandstorage.info/project_specific.php4?project_id=71 In Salah], som liksom Sleipner er et naturlig gassreservoar i [[In Salah]] i [[Algerie]]. CO<sub>2</sub> vil bli separert fra naturgassen og re-injisert i undergrunnen med en hastighet på 1,2 millioner tonn per år. Et større kanadisk initiativ kalt [https://web.archive.org/web/20110205190419/http://www.ico2n.com/ Integrated CO<sub>2</sub> Network (ICO2N)] er et foreslått system for fanging, transport og lagring av karbondioksid (CO<sub>2</sub>). ICO2N medlemmer representerer en gruppe av industrifolk som lager et rammeverk for karbonfanging og lagring i Canada. I oktober 2007 mottok Bureau of Economic Geology ved The University of Texas i Austin et 10-års, $38 millioners delkontrakt for å lede det første intenst undersøkte, langsiktige prosjektet i USA om muligheten for injisering av et stort volum av CO<sub>2</sub> for lagring i undergrunnen.<ref>[http://www.jsg.utexas.edu/news/rels/102407.html «Bureau of Economic Geology Receives $38 Million for First Large-Scale U.S. Test Storing karbon Dioxide Underground»] {{Wayback|url=http://www.jsg.utexas.edu/news/rels/102407.html |date=20100611182402 }}</ref> Prosjektet er et forskningsprogram til Southeast Regional karbon Sequestration Partnership (SECARB), finansiert av National Energy Technology Laboratory i U.S. Department of Energy (DOE). SECARB partnership vil vise CO<sub>2</sub> injiseringshastighet og lagringskapasitet i Tuscaloosa-Woodbine geologisystemet som strekker seg fra Texas til Florida. Regionen har potensial til å lagre mer enn 200 milliarder tonn CO<sub>2</sub> fra store punktkilder i regionen, tilsvarende 33 år av USAs utslipp. Med oppstart høsten 2007 vil prosjektet injisere CO<sub>2</sub> med en hastighet på en million tonn per år i opptil halvannet år, inn i porevann opptil 3000 m under landoverflaten nær Cranfield oljefelt omtrent 25 km øst for [[Natchez, Mississippi]]. Laboratorieutstyr vil måle evnen til undergrunnen til å ta imot og oppbevare CO<sub>2</sub>. USAs regjering har godkjent byggingen av hva de hevder å være verdens første CCS kraftverk, [[FutureGen]]. [https://web.archive.org/web/20180331003340/http://carbontrap.net/ Carbon Trap Technologies, L.P.], («CTT») ble dannet tidlig i 2007 for å utvikle og å markedsføre en teknologi for å kjemisk sequester karbondioksid utslipp fra fossilt brenselutslipp, og samtidig produsere brukbare produkter med betydelig markedsverdi. I Nederland er et 68 MW oxyfuel anlegg («Zero Emission Power Plant») planlagt og ventes operasjonelt i 2009.<ref>[http://www.createacceptance.net/fileadmin/create-acceptance/user/docs/Demonstration_project_The_Netherlands.pdf «Demonstration project The Netherlands: Zero Emission Power Plant»] {{Wayback|url=http://www.createacceptance.net/fileadmin/create-acceptance/user/docs/Demonstration_project_The_Netherlands.pdf |date=20110723060251 }} (PDF)</ref> På [[Mongstad]] er det planlagt å bygge anlegg for CO<sub>2</sub>-oppsamling fra eksisterende [[oljeraffineri]] og planlagt [[gasskraftverk]]. Statoil anslår kostnadene opp mot 25 milliarder kroner og varsler miljøbelastning for et slikt anlegg.<ref>[http://www.dn.no/energi/article1606671.ece?WT.mc_id=dn_rss Avisartikkel]</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon