Redigerer Kärnten (avsnitt)

== Historie ==
{{Utdypende|Hallstattkulturen}}
Kärnten var i sentrum av [[Hallstattkulturen]], og man kan anta at det har bodd folk der fra 3000 før Kristus. Hallstattkulturen var relativt velutviklet, og man har funnet tegn på at de handlet med grekere. Det er funnet tegn til fort og festninger, og også tegn etter flere smeder, sølvsmeder og gullsmeder. I Frög, rett vest for Wörthersee, er det blitt funnet en gravplass med blant annet en [[votivgave]] av en vogn, muligens trukket av tolv okser.<ref>[http://www.lessing-photo.com/dispimg.asp?i=07020232+&cr=175&cl=1 Lessing photo]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

[[Fil:KHM Jüngling vom Magdalensberg.jpg|thumb|right|Denne statuen ble funnet ved Magdalensberg, da Helenenberg, i 1502.]]
Området Kärnten var sannsynligvis befolket av keltiske stammer, sannsynligvis ''pannoianere'', i slekt med [[Illyrere|illyrerne]]. Man antar at området rundt [[Magdalensberg]], 20 kilometer nordøst for Klagenfurt, var et vesentlig keltisk tettsted. Etter hvert ble området kontrollert av taurisciene, som man antar stort sett var keltisk for «høylenderne», da «taur» betyr «fjell». Roten «taur» finner man i fjellkjeden «Hohe Tauern», og man antar at taurusci kom enten derfra eller fra Karavankene.<ref name="kos" /> Taurisci var et av flere folkeslag, der ''norici'' var mest dominerende. Det er fortsatt noe uklart om det var taurisciene eller noricierne som bodde i Kärnten.<ref name="unrv" /> [[Plinius den eldre]] anså de to for å være samme folkeslag.<ref>[http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Plin.%20Nat.%203.24&lang=original  CHAP. 24. (20.)—THE ALPS, AND THE ALPINE NATIONS] Pliny the Elder, The Natural History, Perseus Digital Library</ref>

=== Romerriket (16–ca. 450) ===
Innbyggerne i [[Noricum]], inkludert taurisciene, levde stort sett i fred med den romerske republikken, og var til og med en viktig alliert for [[Julius Cæsar]] i kampen mot [[Pompeius]] i 48 f.Kr.<ref name="unrv" /> Det var aktiv handel mellom [[Romerriket]] og de keltiske stammene i området, og både [[Strabon]] og [[Polybios]] forteller om store gullverdier, Polybios til og med at det ble utvunnet så mye [[gull]] i området at verdien av gull gikk ned med en tredjedel.<ref name="kos" /> Dette medførte at Taurisci stengte alle italiere ute fra gullminene, og at det kom en straffeekspedisjon.

[[Horats]] forteller også om den høye kvaliteten på [[jern]] utvunnet der, og som ble brukt til fremstilling av [[våpen]] til den romerske hæren. Det viktigste senteret for jernutvinning i Kärnten i [[Sankt Veit an der Glan (distrikt)|Sankt Veit an der Glan]].<ref>H. Sedlmayer: [http://www2.rgzm.de/transformation/noricum/metall_steinbrueche/Metallgewinnung_Steinbrueche_Noricum_Englisch.htm Metal Extraction and Quarrying in Noricum] {{Wayback|url=http://www2.rgzm.de/transformation/noricum/metall_steinbrueche/Metallgewinnung_Steinbrueche_Noricum_Englisch.htm |date=20140222140331 }} - Transformation (udatert), hentet 17. januar 2014</ref> Nordøst for nåværende Klagenfurt, på toppen av det nesten tusen meter høye Magdalensberg, lå i romersk tid en by basert på forarbeidelse og salg av jern.<ref>[http://openarchaeology.info/venues/archaologischer-park-magdalensberg-karnten Archäologischer Park Magdalensberg (Kärnten) (AT)] {{Wayback|url=http://openarchaeology.info/venues/archaologischer-park-magdalensberg-karnten |date=20140223002946 }} - Open Archaeology (udatert), hentet 17. januar 2014</ref> Byen fikk ekstra oppmerksomhet i 1502, da en ung gutt fant en kobberstatue av en ung mann fra romersk tid der. Statuen ble kalt «Ynglingen fra Helensberg», men skiftet senere navn fra Helensberg til Magdalensberg fordi fjellet skiftet navn. Jernet i Noricum var så etterspurt at en lokal myte i Kärnten vil ha det til at [[Jesus]] ble [[Korsfestelse|korsfestet]] med spiker av norisk jern.<ref>Peter Ørsted: ''Romerne - dagligliv i det romerske imperium'' (s. 195-6), forlaget Gyldendal, København 1995, ISBN 87-01-72010-4</ref> 

I år 16 ble Noricum formelt en romersk provins etter at befolkningen hadde støttet et [[Pannonia|pannonisk]] angrep på [[Istria|Histria]].<ref>[http://snl.no/Noricum Noricum] - Store norske leksikon, hentet 17. februar 2014</ref> Noricum ble imidlertid ikke organisert som en provins før under [[Claudius]]. Fram til da hadde de status som et kongedømme under romersk kontroll. Omorganiseringen til provins skal ha foregått uten motstand, og området ble ikke kjent som opprørsk før under [[Marcus Aurelius]], som sendte legionen [[Legio II Italica]]  til området for å bekjempe germanske angrep.<ref>[http://www.aeiou.at/aeiou.encyclop.n/n840136.htm;internal&action=_setlanguage.action?LANGUAGE=en Noricum, römische Provinz] - Aeiou encyclopedia (udatert), hentet 17. februar 2014</ref>

I romersk tid vokste det frem flere byer i området, og i Kärnten særlig to. Den første store var Virunum, nordøst for  nåværende Klagenfurt.<ref>[http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus:text:1999.04.0006:entry=virunum VIRUNUM Austria.] - The Princeton Encyclopedia of Classical Sites, 1976, hentet 17. januar 2014</ref> Den andre var [[Teurnia]].  Teurnia lå nærmere [[Hohe Tauern]], ved [[Spittal an der Drau]].

=== Selvstendighet, frankisk og tysk-romersk (ca. 450–1335) ===
[[Fil:Bernhard von Spanheim Brunnen Klgft.jpg|thumb|left|Bernhard von Spanheim grunnla [[Klagenfurt]] og [[Sankt Veit an der Glan]].]]
Markomannerne gjorde stadige innhogg i store deler av Kärnten i det andre århundre, men ble etter hvert drevet tilbake. Deretter forfalt Kärnten i tråd med Romerriket. Først ble de invadert av [[hunere]], som igjen ble avløst av [[østgotere]] fra omtrent 460 til 488. Deretter ble Kärnten et grenseområde mellom [[avarene]] og [[Bayern|bavarene]].<ref>[http://www.historyfiles.co.uk/KingListsEurope/EasternCarinthia.htm Carinthia] - The History files, hentet 18. januar 2014</ref> Slaviske stammer, med avarenes støtte, vant et slag mot bavarene i 595, og deretter ble Kärnten selvstendig, omtalt med deler av Øst-Tirol som «Provincia Sclaborum», slavernes provins.<ref>Dr. Jožko Šavli: [http://carantha.com/595_ad____provincia_sclaborum___slovenia_.htm 595 AD - "provincia Sclaborum" (Slovenia)] {{Wayback|url=http://carantha.com/595_ad____provincia_sclaborum___slovenia_.htm |date=20140221150009 }} - Carantha, history of Slovenia, (udatert), hentet 18. januar 2014</ref> Avarene ga formell beskyttelse til det nye området fram til ca. 620, da det ble ledet av [[Samos rike|Samo]].<ref>Tom Gullberg: [http://books.google.no/books?id=ll-6JYQyPsIC&pg=PA154&lpg=PA154&dq=samo+carinthia&source=bl&ots=_xkqD3L69U&sig=jQLVr2L6KV_GxCHCB0FaW0BC6E8&hl=no&sa=X&ei=JO8CU87pLabhywPknIGwBw&ved=0CEoQ6AEwAw#v=onepage&q=samo%20carinthia&f=false Carinthia - from duchy to Bundesland] i Sven Tägil: Regions in Central Europe, C. Hurst & Co., London, 1999</ref> Samo var en frankisk kjøpmann som utvidet områdets grenser til å inkludere deler av Bayern, [[Böhmen]], [[Mähren]], [[Slovakia]] og [[Niederösterreich]]. Samo lyktes å bekjempe [[frankere]] og Avarer, og sto fra 626 til Samos død i 658. Deretter forsvant riket, bortsett fra i Kärnten, hvor området Karantania ble et slavisk selvstendig område.<ref>[http://www.medievaltimes.info/medieval-europe-5th-to-9th-c/king-samos-empire-or-samos-realm/ King Samo's Empire or Samo's Realm] {{Wayback|url=http://www.medievaltimes.info/medieval-europe-5th-to-9th-c/king-samos-empire-or-samos-realm/ |date=20140223065059 }} - Medieval times, 20. april 2013, hentet 18. februar 2014</ref>

Karantania mistet sin selvstendighet i 743 som et resultat av at de først ble underlagt [[Bayern]] etter at Bayern hadde hjulpet dem å slå avarene. To år senere ble begge underlagt [[Frankerriket]].<ref>Vilma Brodnik: [http://aplikace.msmt.cz/htm/NHBriefHistoryofSlovenesbetweenWestandSouthEasta.htm Brief History of Slovenes between West and South-East] {{Wayback|url=http://aplikace.msmt.cz/htm/NHBriefHistoryofSlovenesbetweenWestandSouthEasta.htm |date=20140223104800 }}, hentet 18. januar 2014</ref> Området gikk igjennom en misjonering ledet av Den hellige Virgilius av Salzburg.<ref>[http://www.katolsk.no/biografier/historisk/virgil Den hellige Virgilius av Salzburg] - Katolsk.no, hente 18. februar 2014</ref> I 788 ble området del av [[Det tysk-romerske rike]]. I 819 var de slaviske adelsmennene med på et mislykket opprør mot frankerne ledet av [[Ljudevit Posavski]].<ref>[http://www.homeshop18.com/ljudevit-posavski/author:frederic-p-miller/isbn:9786130275044/books/history/product:25854098/cid:13177 overview - Ljudevit Posavski Publisher Review] {{Wayback|url=http://www.homeshop18.com/ljudevit-posavski/author:frederic-p-miller/isbn:9786130275044/books/history/product:25854098/cid:13177 |date=20140224134557 }} - Home Shop 18.com (udatert), hentet 19. januar 2014</ref>. De ble brutalt slått ned, de slaviske prinsene erstattet av bayerske, og området ble gjort om til et markgrevskap. Dette medførte også at tysk ble dominerende som språk.<ref>[http://www.ktn.gv.at/199410_DE-Carinthia_at_first_sight-History History] {{Wayback|url=http://www.ktn.gv.at/199410_DE-Carinthia_at_first_sight-History |date=20140227144743 }} - Kärntens offisielle hjemmeside (udatert), hentet 19. januar 2014</ref> Etter hvert ble [[Arnulf av Det tysk-romerske rike|Arnulf av Kärnten]] kronet til hertug, og han tok selv tittelen konge av Øst-Frankerriket før han ble tysk-romersk keiser 896–899.<ref>Eckhard Müller-Mertens: The Ottonians as kings and emperors, side 233-237 i Timothy Reuter (red.): The New Cambridge Medieval History: Volume 3, C.900-c.1024, Cambridge University Press, 1999, Cambridge</ref>

Det var imidlertid først under keiser [[Otto II]] at Kärnten ble et formelt skilt ut som eget fyrstedømme fra Bayern i 976 (området har vært omtalt som både ''Fürstentum'' og ''Herzogtum''), som resultat av at Otto II kom i krangel med bayerske prinser, særlig Henrik II av Bayern, kalt Heinrich der Zänker (nærmest «Henrik den kranglevorne»).<ref>Side 33 i Gunnar Struntz: Kärnten: Natur und Kultur zwischen Alpen und Wörthersee, Trescher Verlag 2014</ref> Flere av områdene løste seg i årenes løp fra Kärnten: [[Savinja]]dalen i [[1025]], [[markgrevskap|markene]] [[Krain]] og [[Istria]] i [[1040]], markene [[Verona]] og [[Friuli|Friaul]] i [[1051]] og [[Steiermark]] i [[1056]]. I 1256 fikk Villach, Klagenfurt og Sankt Veit [[bystatus]], Klagenfurt og Sankt Veit an der Glan var grunnlagt av Bernhard von Spanheim.

=== Habsburg (1335–1918) ===
Da hertugslekten i Kärnten døde ut i 1335, sto [[Habsburg]] klar til å ta over Kärnten etter en hemmelig avtale med [[Wittelsbach]].<ref>[http://www.visegradgroup.eu/the-visegrad-book/gawlas-slawomir-the-1335 Gawlas, Sławomir: The 1335 Meeting of Kings in Visegrad] - Visegradgroup, (udatert), hentet 20. februar 2014</ref> Kärnten forble en del av Østerrike siden, med unntak av et mellomspill som del av [[De illyriske provinser]] fra [[1809]] til [[1816]]. Kärnten var, sammen med [[Tirol (Østerrike)|Tirol]], [[Steiermark]], [[Oberösterreich]], [[Niederösterreich]] og [[Krain]], del av de habsburgske arvelandene.<ref>R.R. Palmer, Joel Colton: A History of the Modern World (8. utgave 1995), McGraw Hill</ref>

Kort etter at Kärnten ble del av Habsburg, ble området plaget av flere naturkatastrofer. I 1338 og 1339 kom [[gresshoppe]]svermer, og i 1339/40 en svært streng vinter. Sør-Kärnten ble også plaget av et jordskjelv med episenter i Friuli den 25. januar 1348 som gikk hardt utover Villach, og av påfølgende oversvømmelse og pest med utspring i Italia, sannsynligvis [[svartedauden]]. Likevel er det få tegn til at lokalbefolkningen tolket dette i annen retning enn at det var en rekke uheldige situasjoner.<ref>[http://www.jstor.org/discover/10.2307/20723281?uid=3738744&uid=2129&uid=2&uid=70&uid=4&sid=21103484236377 Man and Natural Disaster in the Late Middle Ages: The Earthquake in Carinthia and Northern Italy on 25 January 1348 and its Perception] - jstor (sammendrag), hentet fra Environment & History 2003, side 127-149, hentet 20. februar 2014.</ref>

[[Fil:Coccau Field 01.JPG|left|thumb|Bondehæren ble bekjempet av tyrkerne ved Goggauer Wiese.]]
Etter at [[Rudolf IV av Østerrike]] døde, ble hans land delt mellom hans to yngre brødre, der Albert tok erkehertugdømmet og Leopold de andre områdene, i 1379 i Neubergtraktaten. Leopolds linje ble igjen delt mellom sønnene Ernst Jern og Fredrik, der Ernst Jern tok over Kärnten, [[Steiermark]] og Krain, mens Fredrik tok resten, i hovedsak Tirol. I 1457 døde den albertinske linje ut, og i 1490 ga erkehertug Sigismund over Tirol til linjen til Ernst Jern, nå styrt av hans sønn, Fredrik V.

[[Det osmanske rike]] ekspanderte på bekostning av [[Balkan]], og fra 1469 til 1494 plyndret de jevnlig Kärnten og tilstøtende områder.<ref>Side 92, Donald Edgar Pitcher: «An Historical Geography of the Ottoman Empire», The Shield Press 1962, hentet 20. februar 2014</ref> Kirken og adelen hadde igangsatt intens og desperat forsterkning av passene mot Krain, som hadde falt til tyrkerne. Dette ble finansiert av en økt skatt som gjaldt alle, uavhengig av stand og alder. Bøndene mobiliserte en hær som i løpet av kort tid talte 3000 mann. Imidlertid flyktet flesteparten da de så de ridende tyrkerne, og de 600 som ble igjen ble fort bekjempet. Bondehæren hadde som delmål også å bekjempe adelen, som ikke hadde beskyttet dem, og i 1478 var det første store bondeopprøret i Kärnten.<ref>Side 341, [http://books.google.no/books?id=Kt7NUorHcKAC&pg=PA341&lpg=PA341&dq=carinthia+peasant+revolt&source=bl&ots=7qUTwPeU3r&sig=uWbE_Hju1hY1vJEv-SOF07EMI3A&hl=no&sa=X&ei=EeAFU4yjN6SJ5ASVlYDACw&ved=0CGoQ6AEwBw#v=onepage&q=carinthia%20peasant%20revolt&f=false The A to Z of Slovenia] av Leopoldina Plut-Pregelj og Carole Rogel, Plymouth, 2007, hentet 20. februar 2014</ref> Bondeopprør fortsatte også etter at osmanene forlot Kärnten. Da Kärnten ble befridd fra av den [[Ungarn|ungarske]] kongen [[Matthias Corvinus]] i 1483, ble de underlagt ham sammen med Wien og Steiermark i 1485.<ref>[http://www.nndb.com/people/385/000096097/ Matthias Corvinus] - NNDB (udatert), hentet 20. februar 2014</ref> Da Corvinus døde i 1490, ble Kärnten igjen overfalt av tyrkere og en gresshoppesverm. Bøndenes frustrasjon overfor den ineffektive adelen som krevde skatter, men ikke greide å beskytte dem, skapte flere opprør, som først ble bekjempet i 1526.<ref>[http://www.zum.de/whkmla/military/16cen/salzburg15251526.html German Peasants War, Salzburg 1525-1526] - zum.de (udatert), hentet 20. februar 2014</ref>

Under reformasjonen forble Nord-Østerrike katolsk, mens blant adelige i Kärnten og de andre landene i indre Østerrike var det flere som konverterte til protestantismen etter at [[Maximilian II av Det tysk-romerske rike|Maximilian II]] tok over ansvaret for området. Kort tid kom likevel [[motreformasjonen]], og Kärnten ble igjen katolsk.<ref>[http://www.germanhistorydocs.ghi-dc.org/sub_document.cfm?document_id=4512 The Counterreformation in Inner Austria (1579-80)] - GHDI (udatert), hentet 21. februar 2014</ref> Protestantismen ble også hardt motarbeidet av erkehertug [[Ferdinand II av Det tysk-romerske rike|Ferdinand]], som senere ble keiser Ferdinand II. Ferdinand II hadde sterk militærmakt, og mens [[tredveårskrigen]] ikke ble noen større suksess for Ferdinand II og hans etterfølgere i Det tysk-romerske rike, medførte det at erkehertugdømmet, som da Kärnten var del av, ble nær rensket for protestantisme og i større grad under erkehertugens kontroll.<ref>[http://www.newadvent.org/cathen/06040a.htm Ferdinand II] - New Advent - Catholic Encyclopedia, hentet 21. februar 2014</ref>

[[Fil:Heft-hochofen.jpg|thumb|right|Flere [[masovn]]er ble stengt tidlig på 1900-tallet.]]
Kärnten forble for det meste bare indirekte preget av krigene som fulgte i det 17. og 18. århundre. Mot slutten av 1700-tallet ble Klagenfurt imidlertid i begivenhetenes sentrum, da [[Napoléon Bonaparte]] marsjerte mot byen 27. mars 1797. Klagenfurt overga seg betingelsesløst den 17. april samme år til Napoleons general [[André Masséna]].<ref>Ben Weider: [http://www.napoleonicsociety.com/english/Life_Nap_Chap10.htm Chapter 10 (February-April 1797) Total Victory Over Austria] - Life of Napoleon - hentet fra Napoleon Society den 21. februar 2014</ref> Østerrike kastet seg mer eller mindre provosert inn i flere kriger mot Frankrike, og tapte samtlige. Etter [[freden i Schönbrunn]] i 1809 ble Kärnten og omkringliggende områder del av De illyriske provinser, en provins i det franske keiserriket. De ble befridd i 1813 etter Napoleons nederlag i Russland, men ble da slått sammen med omkringliggende områder til [[Kongeriket Illyria]], og ble først en selvstendig delstat i 1849.<ref>[http://www.worldstatesmen.org/Austria_crownlands.html#Illyria Austrian Lands before 1918] - World Statesmen (udatert), hentet 21. februar 2014</ref>

Gjeninnføringen av Kärnten som delstat i 1849 kom som resultat av [[revolusjonene i 1848]], som i Kärnten stort sett gikk stille for seg. Som del av moderniseringen av Østerrike ble Kärnten ikke bare en delstat med Klagenfurt som delstatshovedstad, men de fikk også et delstatsparlament. Kärntens gruvedrift, da med kull og jern, fikk et sterkt oppsving som følge av [[den industrielle revolusjonen]], der særlig jernbanen trengte nettopp disse råstoffene i stor grad. Imidlertid greide ikke Kärntens gruvedrift å holde opp konkurransen, og etter hvert gikk flere gruver konkurs og måtte legges ned. Likevel var Kärnten ansvarlig for to tredjedeler av alt bly som ble hentet opp i Østerrike på begynnelsen av 1900-tallet.<ref>[http://encyclopedia.jrank.org/CAR_CAU/CARINTHIA_Ger_Kdrnten_.html Carinthia] - Encyclopedia 1911, hentet 21. februar 2014</ref> Jernbanen ga en ny industri til området, [[turisme]]. Turismen økte betraktelig i perioden utover 1900-tallet.

Under første verdenskrig ble soldater fra Kärnten, som da ikke hadde grense mot Italia, i utgangspunktet sendt til østfronten, men etter hvert kom en del også til å kjempe mot italienerne.

=== Mellomkrigstiden (1919–1939) ===
[[Fil:Mussolini-ggbain.jpg|left|thumb|[[Benito Mussolini]] var involvert i kampen om innflytelse i Østerrike, noe som indirekte truet Kärntens sikkerhet.]]
Etter [[første verdenskrig]] ble deler av Kärnten som følge av [[Saint-Germain-traktaten]] avstått til nabolandene: [[Kanaldalen]] kom til [[Italia]] og flere områder gikk til [[Jugoslavia]]. I tillegg ble hertugdømmet Kärnten avskaffet, og det ble holdt en avstemning i Sør-Kärnten om tilhørighet til Jugoslavia eller Østerrike. 59,04 %, av disse svært mange slovenere, stemte for fortsatt tilknytning til Østerrike.<ref>[http://www.ktn.gv.at/199410_DE-Carinthia_at_first_sight-History History of Carinthia: from Noricum Kingdom up to the Austria State Treaty of 1955] {{Wayback|url=http://www.ktn.gv.at/199410_DE-Carinthia_at_first_sight-History |date=20140227144743 }} - Kärntens offisielle hjemmeside</ref> Det etniske ble lite spilt frem av begge sider, og det antas at det var religiøse fordommer overfor et ortodoks dynasti i Jugoslavia, positive innstillinger til det østerrikske sosiale systemet og den progressive retningen Østerrike tok som vant slovenerne over.<ref>Peter Vodopivec, side 21-25: [http://journals.lib.washington.edu/index.php/ssj/article/download/3614/3027 Commentary: The 1920 Carinthian Plebicite] - Slovene Studies 8/1 1986</ref>

Kärntens folkeavstemning var en suksess, men resultatet av at første verdenskrig ble tapt og at flere land skar dem av som handelspartnere, ødela enda mer for den hardt prøvede gruveindustrien. Samtidig kom det nyvinninger, da radiosendinger begynte og Klagenfurt flyplass ble åpnet i 1925. Det ble en turistindustri som skapte både alpehytter og [[alpeforening]]er for vinterturister, og badesteder langsmed Wöhrtersee for sommerturister.

Som følge av [[den store depresjonen]] gikk det nedover innen industri, og nok en gang ble stålindustrien hardt rammet, i tillegg til storfeindustri og skogsindustri. Det førte til økt arbeidsløshet, og frustrasjonen i Østerrike spredte seg også til Kärnten. Sosialister og kommunister på den ene siden og [[Østerriksk nasjonalsosialisme|nasjonalsosialister]] og det paramilitære «Heimwehr» (Hjemmevernet) på den andre politiserte og polariserte også Kärnten. [[NSDAP]] gjorde et brakvalg i Kärnten i 1931–32, og ble delstatens nest største parti med 13,51 %.<ref>side 357-58, [[John T. Lauridsen]]: [http://books.google.no/books?id=pZ3-6tbJRfsC&pg=PA357&lpg=PA357&dq=carinthia+NSDAP&source=bl&ots=VCUlZ4ftvR&sig=E-uNdPdiIW4CiYBfvfqEDLYuVjM&hl=no&sa=X&ei=oZUMU6OjHeaE4ATfn4HACw&ved=0CEwQ6AEwAw#v=onepage&q=carinthia%20NSDAP&f=false Nazism and the Radical Right in Austria, 1918-1934] - 2007, Det kongelige Bibliotek, København.</ref> Da [[Engelbert Dollfuß]] forbød partiet i 1934, førte det ikke til noen minskning av den lokale støtten, og partiet sto sterkt også lokalt.<ref>[http://www.aeiou.at/aeiou.encyclop.n/n122448.htm;internal&action=_setlanguage.action?LANGUAGE=en Nationalsozialismus] - aeiou.-at (udatert), hentet 25. februar 2014</ref> I tillegg hadde Dollfuß greid å provosere sosialdemokratene også, og dette medførte mange opptøyer over hele Østerrike. Imidlertid var befolkningen i Kärnten svært passiv under [[oppstanden i Wien i 1934|oppstanden i februar 1934]], som påvirket i hovedsak Wien, Steiermark og Oberösterreich. I Kärnten meldte flere medlemmer seg ut av det sosialdemokratiske partiet i protest mot oppstanden.<ref>[http://orf.at/stories/2215920/2215921/ „In den Vorstädten geht etwas vor“] - 10. februar 2014, hentet 12. mars 2014</ref> Senere på året ble Engelbert Dollfuß drept av [[Nasjonalsosialisme|nasjonalsosialister]] i et mislykket kuppforsøk, [[Julikuppet (Østerrike)|Julikuppet]].<ref>[http://snl.no/Engelbert_Dollfuss Engelbert Dollfuss] - snl.no, hentet 12. mars 2014</ref> I dette kuppforsøket ble det flere dagers hard kamp i blant andre steder Kärnten.<ref>[http://www.aeiou.at/aeiou.encyclop.j/j850961.htm Juliputsch] - aeiou.at, hentet 12. mars 2014</ref> Både under Dollfuss og hans etterfølger var Kärnten med i en maktkamp mellom Italias [[Benito Mussolini]], [[Det tredje rike]] og [[Kongeriket Jugoslavia]], der trusselen om invasjon av Kärnten ble brukt som pressmiddel av sistnevnte. Mussolini ønsket riktignok innflytelse i Østerrike, men han var mest opptatt av å bevare landet slik det var.<ref>Side 89-107, H. James Burgwyn: ''Italian Foreign policy in the interwar years 1918-1940'',  Praeger Publishers, Westport, 1997</Ref>

Imidlertid ble press øvet fra nasjonalsosialistene, og i 1938 ga Arnold Sucher over makten over delstaten til nasjonalsosialistene. Kärnten var med på hyllingen av Hitler ved [[Anschluss]].<ref>[http://www.kleinezeitung.at/kaernten/klagenfurt/klagenfurt/3264815/maerz-1938-hitlers-griff-nach-kaernten.story März 1938: Hitlers Griff nach Kärnten] - Kleine Zeitung, 11. mars 2013, hentet 13. mars 2014</ref> Ettersom nasjonalsosialistene hadde et negativt syn på slavere, ble et allerede noe anstrengt forhold mellom tyske og slovenske kärntnere større.<ref>Side 189, Alexander Perry Biddiscomb: [http://books.google.no/books?id=2T5YOy3iTYAC&pg=PA189&lpg=PA189&dq=carinthia+NSDAP&source=bl&ots=Hr3ieY-MP5&sig=N_LU-Hi9dGIK9ZzJQGM03uIrWrc&hl=no&sa=X&ei=oZUMU6OjHeaE4ATfn4HACw&ved=0CMABEOgBMBA#v=onepage&q=carinthia%20NSDAP&f=false Werwolf!: The History of the National Socialist Guerrilla Movement, 1944-1946], University of Toronto Press, Toronto, 1998</ref> Dette fikk etterdønninger til langt etter andre verdenskrig.

=== Andre verdenskrig og tiden etterpå (1940−) ===
Kärnten ble lenge spart for krigens brutaliteter, men mot slutten av 1943 fikk de allierte kontroll over flyplassen i Friuli, og utførte bombetokt. Klagenfurt ble noe skadet, mens Villach fikk store skader under bombeangrepene.<ref>[http://www.villach.at/inhalt/29371_60960.asp Kopie von Als bei uns die Bomben fielen...] {{Wayback|url=http://www.villach.at/inhalt/29371_60960.asp |date=20140305212208 }} - Villach.at, 1. april 2005, hentet 25. februar 2014</ref> Før krigens formelle slutt hjalp nasjonalsosialistene til med å overføre makten til kristendemokrater og sosialdemokrater. 

Etter Tysklands kapitulasjon gikk [[den jugoslaviske folkehæren]] (tidligere [[partisaner (Jugoslavia)|partisaner]] inn i Kärnten og proklamerte jugoslavisk militær kontroll. Britiske styrker gikk også inn, og fra 20. mai hadde britene militær kontroll. Jugoslavia gjorde formelt krav på Kärnten etter krigen, fram til 1948 med støtte av [[Sovjetunionen]]. Kravet ble endelig avvist ved konferansen i Paris i juni 1949.<ref name="AlliedOcc" />

Mange flyktninger fra Jugoslavia søkte tilflukt i Kärnten, blant dem soldater fra Kroatia og Slovenia som hadde kjempet mot partisanene og ønsket å overgi seg til britene. Britene avviste dem, og de ble overgitt til Jugoslavia eller på annen måte hjemsendt ved tvang. Dette førte til [[Bleiburg-massakren]], hvor folkehæren summarisk henrettet et stort antall mennesker. Massakren har fått sitt navn etter grensebyen [[Bleiburg]], hvor de fleste tvangsutsendelsene og de første henrettelsene fant sted.<ref>[http://ktnv1.orf.at/stories/193628 Kroatiens Präsident "verwundert"] - ORF, 17. mai 2007, hentet 25. februar 2014</ref><ref name="AlliedOcc" />

Etter at den allierte okkupasjonen av Østerrike tok slutt i 1955, var det relativt få problemer i Kärnten. I 1964 fikk Østerrike sin første og, per 2014 eneste, forbundskansler fra Kärnten i [[Josef Klaus]]. Han startet flere reformer, men tapte valget i 1970.

==== Høyrebølge og tilbakeslag ====
[[Fil:Jörg Haider 28082008.jpg|thumb|[[Jörg Haider]] var lenge en dominerende skikkelse på høyresiden i Kärnten.]]
Det anstrengte forholdet mellom slovensktalende og tysktalende i Kärnten fra andre verdenskrig ble bedre, om enn det var en markant nedgang i antall slovensktalende mellom 1951 og 1961 (se [[#Demografi|demografi]]). I 1972 skjedde et systematisk hærverk på veiskilt i Kärnten, omtalt som «Ortstafelsturm», etter at det ble bestemt at alle informasjonsskilt skulle stå på tysk og slovensk, noe som var svært lite populært sør i Kärnten.<ref>[http://www.minorityrights.org/?lid=1884&tmpl  Slovenes of Carinthia and Styria] - Minority Rights, hentet 25. februar 2014</ref> I tillegg er organisasjonen Kärntner Heimatdienst blitt kritisert både for aktiv deltakelse i fjerning av disse skiltene, og generelt for antislovenske holdninger.<ref>Martin Bolkovac: [http://www.trend.infopartisan.net/trd1102/t081102.html Die slowenischen Partisanen in Kärnten] - Infopartisan.net, udatert (sannsynligvis 2002), hentet 20. mai 2014</ref> FPÖ og ÖVP stemte imot forslaget om å innføre tospråklige skilt i den østerrikske riksdagen. Om forholdet mellom slovensktalende og tysktalende østerrikere er bedret, er det likevel slik at fremmedfiendtlighet ble regnet som en av grunnene til at Jörg Haiders høyrepopulistiske parti BZÖ ble populært.<ref>[http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/sterrikerne-gruer-seg-5566801.html Østerrikerne gruer seg] - Aftenposten</ref> 

FPÖ markerte seg først i 1989, da i tredje året under ledelse av [[Jörg Haider]]. Ti år senere, i 1999, begynte Kärnten særlig med en sterk dominans av partier på ytre høyreside. FPÖ under Jörg Haiders populistiske politikk vant frem i et Kärnten som var økonomisk utdatert.<ref name="guardian" /> Under det nasjonale valget i 1999 ble FPÖ så stort at de gikk inn i regjeringssamarbeid med ÖVP. Dette skapte store kontroverser i Europa, og året etter gikk Haider av for å blidgjøre kritikerne.<ref>[http://www.theguardian.com/world/2000/feb/29/austria.comment No way out] - The Guardian, 29. februar 2000, hentet 13. mars 2014</ref> Nettopp Haider fastholdt på at skilt ikke skulle stå på slovensk i tillegg til tysk, og enda den østerrikske høyesteretten anså det for i strid med grunnloven, fortsatte Haider å nekte slovenske skilt. FN anklaget i 2008 Kärnten for fremmedfrykt.<ref>[http://www.austriantimes.at/?c=1&id=8237 UN slams Austria's 'xenophobia'] {{Wayback|url=http://www.austriantimes.at/?c=1&id=8237 |date=20140228193506 }} - Austrian Times</ref> 

I 2004 konsentrerte Haider seg om politikk på delstatsnivå, og hjalp til med å få stor støtte av velgerne. I 2005 dannet Haider [[Bündnis Zukunft Österreich]] (BZÖ) som del av en splittelse i FPÖ.<ref>[http://kaernten.orf.at/news/stories/2607005/ Die bewegte Vergangenheit des BZÖ] - ORF Kärnten, 2. oktober 2013, hentet 13. mars 2014</ref> BZÖ rakk ikke å stille til delstatsvalget i 2005. I perioden frem til 2008 hadde Haider skaffet stor lokal oppmerksomhet rundt BZÖ, men han døde i en bilulykke 11. oktober samme år.

FPÖ mistet ved valget i 2009 svært mange stemmer til BZÖ. Imidlertid meldte alle representantene for BZÖ seg ut av partiet og dannet et eget parti, [[Die Freiheitlichen in Kärnten]] (opprinnelig delstatsavdelingen til FPÖ, inaktivt en stund), i desember 2009 som resultat av uenigheter med moderpartiet. De ville gå lenger til høyre, de mislikte den økonomiske politikken og skandalene som kom i kjølvannet av nasjonaliseringen av banken Hypo Alpe Adria.<ref>[https://archive.today/20120707034422/http://austrianindependent.com/news/Politics/2010-01-18/414/BZ%D6_to_stay_in_Carinthia_despite_FPK_'revolt' BZÖ to stay in Carinthia despite FPK 'revolt'] - Austrian Independent (arkiv), 18. januar 2010, hentet 16. februar 2014</ref>

Den lokale banken Hypo Alpe Adria hadde gjort en del investeringer på 1990-tallet og blitt stor. Imidlertid sank den kraftig på 2000-tallet, og det kom frem en del bemerkelsesverdige ting rundt bankens aktiviteter. Den var anklaget for å ha finansiert våpensalg under krigene i [[Kroatia]] og [[Bosnia-Hercegovina]] på 1990-tallet, for å ha drevet med narkotikasmugling, og betalt Jörg Haider og andre politikere for å åpne dører for dem i Kroatia.<ref>[http://www.economist.com/node/16996984 Carinthian capers] - The Economist, 9. september 2010, hentet 16. februar 2014</ref> På tross av investeringene var banken nær konkurs, og måtte nasjonaliseres i 2010, noe som kostet svært mange penger. Da banken først ble solgt til en bayersk bank, ble flere politikere anklaget for innsidehandel. Undersøkelser kom frem som anså at Haider hadde brukt banken som en egen sparegris.<ref name="legacy" /> Dette var ikke den eneste av skandalene som dukket opp rundt slutten av Haiders liv, men det var den mest dominerende.<ref name="legacy" />

FPK valgte nærere bånd med FPÖ. Slik ble FPÖ, via FPK, igjen det mest innflytelsesrike partiet i Kärnten. Dette medførte store krangler mellom BZÖ og FPÖ foran valget i 2013.<ref name="swamp" />

I juni 2013 formaliserte FPK sammenslåingen med FPÖ.<ref>Elisabeth Steiner: [http://derstandard.at/1371171020641/973-Prozent-stimmen-fuer-Wiedervereinigung-von-FPK-und-FPOe "Kärnten ist wieder freiheitlich und ungeteilt"] Der Standard, 28. juni 2013, hentet 16. februar 2014</ref> Da hadde imidlertid SPÖ vunnet valget og tatt over styringen i landet i samarbeid med ÖVP og Die Grüne. 

ÖVP, som tidligere dannet regjering med FPÖ, selv er et konservativt høyre-sentrum-parti, men valgte å samarbeide med sosialdemokratene. ÖVP ble selv også berørt av skandalene rundt Hypo Alpe Adria.<ref name="swamp" /> Blant annet ble en av deres ledere fengslet for korrupsjon.<ref name="guardian" /> Likevel gikk det ikke like hardt utover dem. 

Det er tegn til forandring hva gjelder fremmedfrykt, ettersom lederen for delstatsregjeringen uttalte den 13. desember 2011 at han håpet å følge Steiermarks eksempel og tillate ikke-østerrikske statsborgere inn i brannvesenet.<ref>[http://www.austriantimes.at/news/General_News/2011-12-13/38173/Migrants_officially_allowed_in_the_fire_service Migrants officially allowed in the Fire service] {{Wayback|url=http://www.austriantimes.at/news/General_News/2011-12-13/38173/Migrants_officially_allowed_in_the_fire_service |date=20140228192948 }} - Austrian Times</ref> I august 2011 ble også skiltene i enkelte byer tospråklige.<ref>[http://austriantimes.at/news/General_News/2011-08-16/35582/Bilingual_place-name_signs_erected_in_Carinthia Bilingual place name signs erected in Carinthia] {{Wayback|url=http://austriantimes.at/news/General_News/2011-08-16/35582/Bilingual_place-name_signs_erected_in_Carinthia |date=20140228193630 }} - Austrian Times, 16. august 2011, hentet 25. februar 2014</ref>