Redigerer Julius Cæsar (avsnitt)

== Ettervirkningen av mordet ==
[[File:Marcus Antonius.jpg|thumb|upright|Cæsars fetter, Marcus Antonius, byste sett i profil.]]
[[File:MANA - Büste Octavian.jpg|thumb|upright|left|Byste av den unge Octavian, Cæsars grandnevø og adoptivsønn.]]
Det uforutsette resultatet av mordet var at Cæsars død framskyndet slutten på den romerske republikken.<ref>Florus: [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Florus/Epitome/2I*.html#XVII ''Epitome'' 2.7.1]</ref> De romerske middel- og underklasser, hvor Cæsar var meget populær og hadde vært det siden før Gallia, ble rasende over at en liten gruppe aristokrater hadde drept deres forkjemper. Antonius, som selv hadde drevet vekk fra Cæsar, dro fordel av sorgen og raseriet til Romas folkemengde, og truet med å slippe mobben løs på [[optimatene]] – kanskje i den hensikt å selv ta kontroll over Roma. Til hans overraskelse hadde imidlertid Cæsar navngitt grandnevøen Gaius Octavian som sin enearving. Han testamenterte ham sitt Cæsar-navn og gjorde ham til en av de rikeste borgerne i republikken.<ref>Suetonius: [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/L/Roman/Texts/Suetonius/12Caesars/Julius*.html#83.2 ''Julius'' 83.2]</ref>

Menneskemengden ved gravferden kokte over, og kastet tørre kvister, møbler og selv klær på Cæsars gravbål, slik at flammene flammet opp og ut av kontroll og ødela Forum. Mobben angrep deretter husene til Brutus og Cassius og de ble slått tilbake kun med de største vanskeligheter, i seg selv begynnelsen på [[liberatorernes krig]], og således oppfylte i det minste deler av Antonius' trusler mot aristokratiet.<ref>Suetonius: [http://ancienthistory.about.com/library/bl/bl_text_suetcaesar.htm ''Life of Caesar'', Chapters LXXXIII, LXXXIV, LXXXV] {{Wayback|url=http://ancienthistory.about.com/library/bl/bl_text_suetcaesar.htm |date=20040831083303 }}. Ancienthistory.about.com. 29. oktober 2009.</ref> Antonius greide imidlertid ikke å forutse den endelige utgangen av de neste borgerkrigene, særlig angående Cæsars adopterte arving. Octavian var kun 18 år da Cæsar døde, men viste seg å ha betydelig politiske evner, og mens Antonius tok seg av Decimus Brutus i den første runden med borgerkrig, kunne Octavian på egen hånd konsolidere sin i utgangspunktet spinkle posisjon. For å bekjempe Brutus og Cassius, som hadde samlet en meget stor hær i Hellas, trengte Antonius soldater, penger fra Cæsars krigskister, og legitimiteten som Cæsars navn kunne skaffe ham. Med vedtaket av ''lex Titia'' den 27. november 43 f.Kr.<ref>Osgood, Josiah (2006): ''Caesar's Legacy: Civil War and the Emergence of the Roman Empire''. Cambridge University Press. s. 60.</ref> ble [[det andre triumvirat]] offisielt dannet, og besto av Antonius, Octavian og Cæsars trofaste kavalerikommandant [[Marcus Aemilius Lepidus|Lepidus]].<ref>Suetonius: ''Augustus'' [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/L/Roman/Texts/Suetonius/12Caesars/Augustus*.html#13.1 13.1]; Florus: ''Epitome'' [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Florus/Epitome/2I*.html#XVI 2.6]</ref> Det formelt guddommeliggjorde Cæsar som ''Divus Iulius'' i 42 f.Kr. og Cæsar Octavian ble således ''Divi filius'' («Sønn av en gud»).<ref>Warrior, Valerie M. (2006): ''Roman Religion''. Cambridge University Press. ISBN 0521825113. s. 110</ref> Ettersom det var Cæsars mildhet som hadde ført til at han ble myrdet, brakte det andre triumvirat tilbake praksisen med [[proskripsjon]], noe som hadde vært forlatt siden Sulla.<ref>Florus: ''Epitome'' [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Florus/Epitome/2I*.html#XVI 2.6.3]</ref> Det lovfestet forordningen av drapet på et stort antall motstandere for å kunne sikre finansiering av de 45 legioner som ble benyttet i den andre borgerkrigen mot Brutus og Cassius.<ref>Zoch, Paul A. (2000): ''Ancient Rome: An Introductory History''. University of Oklahoma Press. ISBN 0806132876. ss. 217–218.</ref> Antonius og Octavius beseiret dem under [[slaget ved Filippi]] i nordlige Hellas.

Etterpå giftet Marcus Antonius seg med Cæsars elskerinne Kleopatra, med den hensikt å benytte seg av det enestående rike Egypt som sin base for å dominere Roma. En tredje borgerkrig brøt ut mellom Octavian på den ene siden og Antonius og Kleopatra på den andre siden. Dette ble den endelige krigen som kulminerte i at Antonius og Kleopatra led nederlag under [[slaget ved Actium]], den [[2. september]] [[31 f.Kr.]]. Nå fikk Octavian eneveldig makt og ble den første romerske keiser under navnet [[Augustus|Cæsar Augustus]], et navn som opphevet ham til statusen av en guddom.<ref>Florus: ''Epitome'' [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Florus/Epitome/2I*.html#XXXIIII 2.34.66]</ref>

Julius Cæsar hadde planlagt å invadere [[Partia]], [[Kaukasus]] og [[Skytia]], og deretter å marsjere tilbake til [[Germania]] over det østlige Europa. Disse planene ble forhindret av mordet på ham.<ref>Plutarch: ''Caesar'' [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Plutarch/Lives/Caesar*.html#58 58.6]</ref> Hans etterfølgere forsøkte å erobre Partia og Germania, men uten varige resultater.

Julius Cæsar var den første historiske romer som offisielt ble guddommeliggjort. Han ble etter sin død gitt tittelen ''Divus Iulius'' eller ''Divus Julius'' (den guddommelige Julius eller Julius som er opptatt blant gudene) ved en bestemmelse av det romerske senat den 1. januar 42 f.Kr.. Selv om hans tempel ikke ble innviet før etter hans død, kan han ha mottatt sine guddommelige æresbevisninger i løpet av sitt liv,<ref>Cicero, ''Philippic'' ii.110: Cicero viser til de guddommelige æresbevisninger som (i engelsk oversettelse «...couch, image, pediment, priest» (norsk: «sofa, bilde, pediment (gavlfelt), prest») gitt til Cæsar i månedene før han ble drept.</ref> og kort tid før han ble myrdet. Marcus Antonius hadde blitt utpekt som hans ''[[flamen]]'' (prest).<ref>I henhold til Dio Cassius, 44.6.4.</ref> Både Octavian og Marcus Antonius fremmet kulten Divus Iulius. Etter at Antonius var død, tok Octavian som den adopterte sønnen til Cæsar tittelen ''Divi Filius'' («sønn av en gud»).