Redigerer Johannes Vermeer (avsnitt)

=== Kvinneskildringer med moralske undertoner ===
[[Fil:Jan Vermeer van Delft 002.jpg|thumb|[[«Koblersken»]] fra ca. 1656. Personen helt til venstre, den fortapte sønn, regnes gjerne som et [[selvportrett]] av Vermeer.<ref>[http://www.essentialvermeer.com/lost_vermeer_self_portrait_baron_rolin/procuress_self-portrait.html The Procuress: Evidence for a Vermeer Self-Portrait]</ref><br />Olje på lerret, 143 x 130 cm<ref>[http://www.essentialvermeer.com/catalogue/procuress.html The procuress] hos Essential Vermeer</ref><br />[[Metropolitan Museum of Art]]]] 
[[«Koblersken»]] blir ansett for å være Vermeers første sjangermaleri og hører til i underkategorien som kan betegnes som bordellbilder.<ref>Arthur K. Wheelock, Adele F. Seeff (2000) The public and private in Dutch culture of the Golden Age. Side 141.</ref> I og med at motivet tar utgangspunkt i lignelsen om ''Den fortapte sønn'' fra [[Lukasevangeliet]] er det formelt sett et ''historiemaleri''. Bildet viser den fortapte sønn mens han kaster bort arven sin på [[Hasardspill|spill]] og [[Prostitusjon|horer]]. Avbildningen av Den fortapte sønn regnes for å være et [[selvportrett]] av Vermeer, noe som ofte var vanlig i slike bilder.
{{Dobbeltbilde|left|Vermeer young women sleeping.jpg|200|Johannes Vermeer - De melkmeid.jpg|
210|«Sovende pike»<br />Olje på lerret, 87,6 × 76,5 cm<br />[[Metropolitan Museum of Art]]|[[«Melkepiken»]]<br />Olje på lerret, 45.5 x 41 cm<ref>
[http://www.essentialvermeer.com/catalogue/milkmaid.html The milkmaid] hos Essential Vermeer</ref><br />[[Rijksmuseum]]}}
Et annet maleri med moralsk tendens er «Sovende pike» eller «Sovende kvinne», som fremstiller en kvinne som sover ved et bord. Av en karaffel med vin fremgår det at hun er beruset, og måten hun hviler hodet på armen på symboliserer lediggang og dovenskap. Den elegante påkledningen viser at hun ikke er en hushjelp, men fruen i huset. Hennes drukkenskap og dovenskap strider imot moralen; husfruen skulle være flittig, arbeidsom, gudfryktig og et godt eksempel for resten av husholdningen.

Ved å analysere maleriet med røntgenstråler fremgår det at Vermeer opprinnelig hadde inkludert noen elementer som han senere malte ut. Det var opprinnelig en mann i rommet bak og en hund ved døren. Som vanlig underspiller Vermeer det moralske poenget og fremhever maleriets estetiske kvaliteter. Utelatelsen av mannen og hunden medfører også at kvinnen fremstår enda mer isolert. Kvinnen som er benyttet som modell, ligner noen av kvinnene som Vermeer malte på et senere tidspunkt, og enkelte kunsteksperter antar at det er Catherina Bolnes, ektefellen hans.<ref>[http://www.essentialvermeer.com/catalogue/maid_asleep.html A woman asleep] hos Essential Vermeer</ref>

Tjenestefolk ble som regel avbildet som dovne eller lidderlige i nederlandske malerier fra perioden. Piken i Vermeers maleri [[«Melkepiken»]] har ingen av disse dårlige egenskapene; tvert imot er hun både påpasselig og arbeidsom. «Melkepiken» ble tidligere regnet som Vermeer mest kjente og berømte maleri,<ref name="NS" /> og har blitt oppfattet på ulikt vis. [[Harald Flor]] peker på<ref>[http://www.dagbladet.no/kultur/2001/08/02/272581.html Mer enn melk og brød], Dagbladet, 2.8.2001</ref> en «frekk og finurlig undertekst» hvor «tegn tyder på at Vermeer ser på den unge tjenestekvinnen med en annen appetitt enn den som gjelder sulten på brød og melk». Norbert Schneider omtaler bildet under overskriften «Leading by Example»<ref name="NS" />, og mener at Vermeer understreker tjenestepikens flid, og derved fremstiller temaet dyd med en positiv vinkel. Schneider mener at melk og brød er basismatvarer med religiøse konnotasjoner. 

Samme positive fremheving av dyd er også tema i «Kniplersken». 

[[Fil:Jan Vermeer - Girl Reading a Letter at an Open Window.JPG|thumb|«Pike som leser et brev ved et vindu»<br />Olje på lerret, 83 cm × 64,5 cm<br />[[Gemäldegalerie Alte Meister]]]]
[[Fil:Jan Vermeer van Delft - Lady Standing at a Virginal - National Gallery, London.jpg|thumb|left|[[«Stående kvinne ved virginal»]]<br />Olje på lerret, 51,7 × 45,2 cm<br />[[National Gallery]]]]

I de fleste fremstillingene av kvinner spiller moral en betydelig rolle. Også i maleriene som viser musiserende kvinner, blir temaet berørt, som for eksempel i maleriet «Stående kvinne ved virginal» og som ble malt i årene mellom 1672 og 1673. Selv navnet på instrumentet er en hentydning til jomfruelige uskyld. Maleriet «Pike som leser et brev ved et vindu» fra rundt 1657 er et verk fra Vermeers tidligste periode. Det viser en kvinne med et brev som i hovedsak bestemmer handlingen i maleriet. Vermeer bruker elementet med brevet i flere andre malerier. I dette maleriet har han plassert kvinnen i sentrum av bildet, men betrakteren kan allikevel se antydningen av ansiktet som en refleks i vindusglasset. Hun står foran et åpent vindu og leser et brev, sannsynligvis et kjærlighetsbrev som hun holder i hendene. At det kan være et kjærlighetsbrev, antydes i fruktfatet med epler og pærer i forgrunnen som leder tankene hen mot syndefallet. Det røde teppet som er drapert i forgrunnen, styrker denne antakelsen. Det kan imidlertid også være at dette kun er ett av flere elementer Vermeer har benyttet som en del av komposisjonen.

De fleste fremstillinger av kvinner i Vermeers malerier viser kvinnen som en del av en større fortelling hvor attributter som musikkinstrumenter eller deler av innbo er med på å gi liv eller handling til historien. Kun tre malerier skiller seg ut fra dette ved å være det som kan betegnes som egentlige portretter. Mest kjent er [[«Pike med perleøredobb»]], hvor hans egen datter Maria Vermeer kan ha vært modellen.<ref>[http://www.essentialvermeer.com/catalogue/girl_with_a_pearl_earring.html Girl with a pearl earring] fra Essential Vermeer</ref> Modellen fungerte imidlertid kun som et utgangspunkt ettersom maleriet ikke er ment som et portrett av en bestemt kvinne, men derimot som en ''tronie'' – en typestudie. Maleriets moderne popularitet skyldes i første omgang at maleriet var plakatmotiv og frontet en populær Vermeer-utstilling på [[National Gallery of Art]] og [[Mauritshuis]] i 1995–1996. Siden har [[Tracy Chevalier]] skrevet en bok (1999) med utgangspunkt i maleriet, som igjen ledet til filmen ''[[Pike med perleøredobb (film)|Pike med perleøredobb]]'' (2003). Motivet er hodet og overkroppen på en ung pike sett fra siden. Hun ser over skulderen tilbake på beskueren. En perle i sentrum har gitt navn til maleriet som tidligere også var kjent som «Piken med turban».