Redigerer Jernalderen i Norge (avsnitt)

== Samisk jernalder (500&ndash;1500&nbsp;e.Kr.) ==
{{Refforbedreavsnitt}}
{{utdypende|Samisk jernalder}}
Ifølge arkeologer kan jernet ha kommet senere i bruk på [[Nordkalotten]] enn i resten av Norge og Skandinavia.<ref>[[Bergljot Solberg]], ''Jernalderen i Norge. 500 før Kristus til 1030 etter Kristus'', Oslo 2000: Cappelen Akademisk. ISBN 82-02-19871-2</ref>. I nyere språkforskning har det blitt avdekket et stort [[Substrat (lingvistikk)|substrat]]-[[leksikon]] for [[samiske språk]]. Dette leksikonet har opprinnelse i et utdødd paleoeuropeisk urspråk, som ut fra lingvistiske dateringer ble brukt av befolkingen som bodde i [[Sapmi]] før samene immigrerte inn i området fra enten Sør-[[Finland]] eller [[Karelen]]. Denne migrasjonen skjedde ifølge språkforskerne i [[folkevandringstiden i Norge|folkevandringstiden]] i jernalderen (rundt år 500).<ref>{{Kilde www
 |url=http://www.geocities.com/lappmark/Aikio2004.pdf 
 |tittel=An essay on substrate studies and the origin of Saami 
 |besøksdato= 
 |besøkt_dag_måned= 
 |besøkt_måned_dag= 
 |besøksår= 
 |forfatter=Aikio 2004 
 |etternavn= 
 |fornavn= 
 |forfatter_url= 
 |medforfattere= 
 |utgivelsesdato= 
 |år= 
 |måned= 
 |format= 
 |verk= 
 |utgiver= 
 |sider= 
 |språk= 
 |doi= 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20080216031912/http://www.geocities.com/lappmark/Aikio2004.pdf 
 |arkivdato=2008-02-16 
 |sitat= 
 |url-status=død 
}}</ref> Både hustyper, bosetningsmønster og gravskikk i [[Førromersk jernalder|førromersk jernalder]] (fra ca. 500 f.Kr.–år 0) i [[Øst-Finnmark]] og på [[Kola]] viser at en avansert kulturform befant seg i dette området i denne perioden.{{Trenger referanse}}

Det er ikke funnet spor etter lokal jernutvinning. Det er derfor mulig at jernredskap har vært innført ferdigprodusert fra andre områder og var sjeldne og kostbare. Det eldste funnet av jernredskap i Finnmark kommer fra [[grav]]er på [[Kvalnes]] og [[Barsnes]] på [[Veineshalvøya]] innerst i [[Varangerfjorden]]. I gjennom hele middelalderen var fiske og fangst fremdeles hovednæringen blant samer, men det finnes [[Urnordisk|urnordiske]] lånord for [[Ull (tekstil)|ull]], [[åker]], [[korn]], [[ljå]] og [[skav]] i [[samisk]]e dialekter. Dette tyder på at jordbruk og husdyrhold i alle fall har vært kjent i deler av [[Sameland]] allerede i folkevandringstiden, og at det har vært kontakt mellom samer og nordmenn allerede da.{{Trenger referanse}}

Den første mulige skriftlige beretning om samene gjøres av romeren [[Tacitus]] i år [[98]]. I sin bok ''Germania'' nevner han et folk han kaller «Fenni», men om det dreiet seg om samer er uvisst. Mest kjent er likevel [[Ottar fra Hålogaland|Ottars]] beretning til kong [[Alfred av England]] i år [[890]]. Han bruker betegnelsen ''Finnas'' om samene og beskriver dem som pelsjegere, fuglefangere og fiskere langs kysten av [[Finnmark]] og [[Kolahalvøya]]. Han forteller også at samene ble beskattet, antakelig i [[Hålogaland]]. De rikeste samene betalte så mye som 15 [[mår]]skinn, fem [[rein]]huder, ti sekker [[dun]], en [[Bjørnefamilien|bjørn]]efell, en kjortel av [[oter]]skinn og to 40&nbsp;m lange skipsreip.