Redigerer James Bond (avsnitt)

===1960-årene===
Ian Fleming prøvde selv å få agenten sin til å selge filmatiseringsrettighetene, for enten TV eller film, siden han så det økonomiske potensialet i dette, men lyktes ikke. Han jobbet med flere manus, som til slutt dannet grunnlaget for flere romaner og noveller. I [[1960]] traff han produsent [[Harry Saltzman]] gjennom sin advokat, og Saltzman så også at Bond hadde et potensial på kinolerrettet. Han kjøpte en opsjon på filmatisering; for dette betalte han {{formatnum:50000}} dollar, men han måtte gjøre bruk av retten han hadde ervervet innen ett år. Dette året hadde nesten gått da han kom i kontakt med en annen produsent, [[Albert R. Broccoli]], som også var på utkikk etter Bond-rettighetene. Broccoli hadde en rekke suksesser bak seg, og ved hjelp av disse fikk de (som nå hadde startet selskapet Eon Productions) innpass hos [[United Artists]], som ønsket en serie med Bond-eventyr. Deres førstevalg var romanen ''[[Operasjon Tordensky]]'', men Ian Fleming lå i strid med [[Kevin McClory]] og [[Jack Whittingham]] om rettigheten til historien. Fleming hadde basert boken på et filmmanus de tre hadde skrevet sammen, uten å kompensere de andre. For å unngå mer bråk, valgte de til slutt ''[[Dr. No (roman)|Dr. No]]'' som grunnlag for den første filmen.

Skuespillere som var tiltenkt rollen som James Bond var [[David Niven]], [[Roger Moore]], [[James Mason]], [[James Stewart]], og [[Cary Grant]]. Tl sist ble skotske [[Sean Connery]] valgt. ''[[Dr. No (film)|Dr. No]]'' ble en moderat suksess, men stor nok til at ''[[From Russia with Love (film)|From Russia with Love]]'' ble innspilt året etter. Det var med denne filmen James Bond begynte å bli et kulturelt fenomen. Snart begynte det å dukke opp etterligninger, både på film og fjernsyn. Med den neste filmen, ''[[Goldfinger]]'', begynte den kjente Bond-formelen å ta form. Det var i denne filmen Q, [[Secret Intelligence Service|MI6]]s utstyrsleverandør, fikk en større rolle og utstyrte Bond med bl.a. en [[Aston Martin]] utstyrt med katapultsete, roterende bilskilt og oljesprut for å ødelegge for forfølgere.

Eon Productions begynte nå å tjene betydelige summer på produkter relatert til filmene, slik som spill, figurer, lekebiler og annet leketøy med James Bonds navn på. Under innspillingen av ''[[James Bond i Japan]]'', der han stadig ble plaget av overivrige fans, bestemte Connery seg for å slutte.

''James Bond i Japan'' ble slått inntektsmessig av en annen Bond-film, nemlig komedien ''[[Casino Royale (1967)|Casino Royale]]''. Da Eon fikk rettighetene til Flemings Bond-bøker, manglet den første boken. Denne hadde Fleming solgt som fjernsynsmanus i [[1954]], og den rettighetene var eid av produsent [[Charles Feldman]]. Han produserte en komedie med mange av de samme personene som i hans foregående film, ''[[What's New Pussycat?]]''.

Produsentene ville nå ha engelske [[Roger Moore]], som hadde spilt Bond mot [[Millicent Martin]] i en tv-serien «Mainly Millicent» sommeren 1964, i rollen som Bond etter Connery, men han var opptatt med serien ''[[Helgenen (TV-serie)|Helgenen]]''. Derfor falt valget på den australske modellen [[George Lazenby]]. Hans Bond-film, ''[[James Bond i hemmelig tjeneste]]'' led blant annet under manglende markedsføring, og filmen spilte inn mindre enn sine forgjengere.