Redigerer Italiensk (avsnitt)

==Grammatikk==
Generelt kan man si at verbalsystemet i italiensk er komplisert; alle verbene bøyes i modus ([[indikativ]], [[konjunktiv]], [[kondisjonalis]] og [[imperativ]]), person og tall og i en lang rekke tider. I sterk motsetning står substantivene og adjektivene, som i det store og hele har en enkel bøying.

===Artiklene===
Italiensk språk har også både bestemte og ubestemte artikler. De bøyes etter kjønn og tall. Språket har bare to kjønn, hankjønn og hunkjønn.

{| class="wikitable"
! colspan="4" | Eksempel på ubestemte artikler
|-
! colspan="2" | Entall
! colspan="2" | Flertall
|-
| En mann
| Un uomo
| Menn
| Uomini
|-
| En dame
| Una donna
| Damer
| Donne
|-
| rowspan="2" | Et barn
| Un bambin'''o''' (hvis hankjønn)
| rowspan="2" | Barn
| Bambin'''i''' (hvis hankjønn)
|-
| Una bambin'''a''' (hvis hunkjønn)
| Bambin'''e''' (hvis hunkjønn)
|}

Den bestemte artikkelen plasseres foran substantivet.

{| class="wikitable"
! colspan="4" | Eksempel på bestemte artikler
|-
! colspan="2" | Entall
! colspan="2" | Flertall
|-
| Mannen
| L'uomo
| Mennene
| Gli'''*''' uomini
|-
| Damen
| La donna
| Damene
| Le donne
|-
| Barnet
| Il bambino / La bambina
| Barnene
| I bambini / Le bambine
|-
| colspan="4" | '''*'''Noen substantiv i hankjønn har ''gli'' som bestemt flertallsartikkel. Den vanlige artikkelen er ''i''.
|}

Den siste bokstaven i både den bestemte og ubestemte artikkelen sløyfes der substantivet begynner på en vokal, også i hankjønn.

===Substantiv===
Det finnes to kjønn på italiensk, hankjønn og hunkjønn. De fleste hankjønnsordene ender på -o (ragazzo – gutt), mens de fleste hunkjønnsordene ender på -a (ragazza – jente). Hankjønnsordene endrer endelse til -i i flertall (ragazzi – gutter), mens hunkjønnsordene ender på -e (ragazze – jenter). Dermed vet man automatisk kjønnet på de fleste ord. Litt vanskeligere blir det med ordene som slutter på -e. Dette er det gamle, utdødde intetkjønnet. Noen er hankjønn (lo studente – studenten), andre er hunkjønn (la sensazione – følelsen). Likevel er de fleste ordene som slutter på -ione hunnkjønnsord (la conversazione, la colazione) og de fleste ordene som slutter på -ante er hannkjønnsord (il ristorante, lo spumante). De får imidlertid alle -i i flertall. Den bestemte artikkelen bestemmes ut ifra kjønnet (gli studenti, le sensazioni).

===Verb===
Fordi man som regel ikke bruker personlig pronomen, er verbbøying i person og tall viktig på italiensk.

En italiener som simpelthen vil fortelle at han er italiener, sier «Sono italiano» (sono = jeg er). Hvis han derimot sier «Io sono italiano», og slik tar med det personlige pronomenet «io», er det for å understreke at «''Jeg'' er italiener».

To verb i presens indikativ:

{| class="wikitable"
! Å være || Essere || || Å ha || Avere
|-
| jeg er || (io) sono || || jeg har || (io) ho
|-
| du er || (tu) sei || || du har ||(tu) hai
|-
| han/hun/det er || (egli/ella) è || || han/hun/det har ||(egli/ella) ha
|-
| vi er || (noi) siamo || || vi har || (noi) abbiamo
|-
| dere er || (voi) siete || || dere har || (voi) avete
|-
| de er || (loro) sono ||  || de har || (loro) hanno
|}

De fleste verb er regelrette i presens indikativ. Det finnes tre hovedgrupper, de som i infinitiv ender på -are, -ere og -ire.

{| class="wikitable"

| Å snakke || Parl'''are'''|| || Å se|| Ved'''ere''' || || Å reise || Part'''ire'''
|-
| jeg snakker || (io) parlo || || jeg ser || (io) vedo || || jeg reiser || (io) parto
|-
| du snakker || (tu) parli || || du ser||(tu) vedi || || du reiser || (tu) parti
|-
| han/hun snakker || (egli/ella) parla || || han/hun ser||(egli/ella) vede || || han/hun reiser || (egli/ella) parte
|-
| vi snakker|| (noi) parliamo|| || vi ser|| (noi) vediamo || || vi reiser || (noi) partiamo
|-
| dere snakker|| (voi) parlate|| || dere ser|| (voi) vedete || || dere reiser || (voi) partite
|-
| de snakker|| (loro) parlano||  || de ser|| (loro) vedono || || de reiser || (loro) partono
|}

Skjematisk framstilling av hvilken endelse regelmessige verb får i presens indikativ. Nyttig å huske når man skal lære språket.<ref>[[#fberloco2018|fberloco2018, s. 113-120]]</ref>

{| class="wikitable"

|  || ''- are'' || ''- ere'' || ''- ire''
|-
| ''io'' || '''- o''' || '''- o''' || '''- o'''
|-
| ''tu'' || '''- i''' || '''- i''' || '''- i'''
|-
| ''egli/ella'' || '''- a''' || '''- e''' || '''- e'''
|-
| ''noi'' || '''- iamo''' || '''- iamo''' || '''- iamo'''
|-
| ''voi'' || '''- ate''' || '''- ete''' || '''- ite'''
|-
| ''loro'' || '''- ano''' || '''- ono''' || '''- ono'''
|}