Redigerer Isabella I av Castilla (avsnitt)

== Hendelsene i 1492 ==
=== Granada ===
[[Fil:Isabel I de Castilla, Capilla Real de Granada.jpg|thumb|Andaktig statue av Isabella i det kongelige kapell i Granada (Capilla Real de Granada), gjort av Felipe Bigarny (1521).]]
Mot slutten av ''[[reconquista]]'' var det kun [[Granada]] igjen å erobre for Isabella og Ferdinand. [[Emiratet Granada]] hadde vært okkupert av det [[muslim]]ske [[Nasrider|nasridedynastiet]] siden midten av [[1200-tallet]].<ref>Edwards, John (2005): ''Ferdinand and Isabella''. Pearson Education Limited, s. 48</ref> Beskyttet av naturlige barrierer og befestede byer hadde det stått imot den møysommelige prosessen av ''reconquista''. Den 1. februar 1482 nådde kongen og dronningen [[Medina del Campo]] og det er betraktet som begynnelsen på krigen om Granada. Mens Isabella og Ferdinands deltagelse i krigen var tydelig fra begynnelsen, var Granadas lederskap delt og var aldri i stand å opprettholde en samlet front.<ref>Edwards, John (2005): ''Ferdinand and Isabella''. Pearson Education Limited, s. 48-49</ref> Likevel tok det ti år å erobre Granada, og med kulminasjon i [[1492]].

[[Fil:La Rendición de Granada - Pradilla.jpg|thumb|Boabdil framfor Ferdinand og Isabella.<br /> ''Kapitulasjonen i Granada'', maleri av [[Francisco Pradilla]] (1882).]]
De spanske monarkene rekrutterte soldater fra mange europeiske land og forbedret sitt [[artilleri]] med de nyeste og beste kanonene.<ref>Edwards, John (2000): ''The Spain of the Catholic Monarchs 1474–1520''. Blackwell Publishers Inc, s. 104-106</ref> Systematisk tok de Granada stykke for stykke. I 1485 beleiret de [[Ronda]] og som overga seg etter kun fjorten dager grunnet tungt bombardement.<ref>Edwards, John (2000): ''The Spain of the Catholic Monarchs 1474–1520''. Blackwell Publishers Inc, s. 111</ref> Det følgende året ble [[Loja (Granada)|Loja]] erobret, og samtidig ble sultan [[Boabdil av Granada]] (eller Muhammad XII) tatt til fange, men løslatt. Et år senere, da [[Málaga]] var blitt erobret, hadde den vestlige delen av det muslimske kongeriket blitt gjenerobret. Den østlige provinsen ble rystet etter at [[Baza]] falt i 1489. Beleiringen av Granada begynte våren 1491 og mot slutten av krigen overga sultan Boabdil seg. Den 2. januar 1492 red Isabella og Ferdinand inn i Granada og mottok byens nøkler. Den fremste [[moské]]n ble symbolsk omgjort til en kirke.<ref>Edwards, John (2000): ''The Spain of the Catholic Monarchs 1474–1520''. Blackwell Publishers Inc, s. 112-130</ref> [[Avtalen i Granada (1491)|Avtalen i Granada]] ble senere dette året, og i avtalen sverget Ferdinand og Isabella på at [[muslim]]ene og [[jødene]] i Granada skulle få leve i fred. En muslimsk opprør i 1500 fikk katolikkene til å konkludere med at [[Maurere|maurerne]] hadde brutt avtalen. De ga dem en rettferdiggjøring til trekke tilbake avtalens betingelser. Over hele regionen ble maurere tvunget til å velge mellom konvertering til kristendom eller forlate riket. De som ble værende ble kjent som ''moriscos'' («nykristne»), skjønt mange fortsatte å snakke [[arabisk]] og bære maurisk klesdrakt.<ref>Mesa, Enrique Soria (2012): [http://dialnet.unirioja.es/servlet/articulo?codigo=4040221 ''Los moriscos que se quedaron. La permanencia de la población de origen islámico en la España Moderna''], med engelsk sammendrag, Dialnet</ref>

I løpet av krigen hadde Isabella merket seg dyktigheten og energien til [[Gonzalo Fernández de Córdoba]] og gjorde ham til den ene av to kommisjoner som hadde ansvaret for forhandlingene. Under hennes beskyttelse fortsatte de Córdoba på en ekstraordinær militær karriere som revolusjonerte organiseringen og taktikken til det [[Tidlig moderne tid|tidlig moderne]] spanske militæret, endret krigføringens vesen og endret maktbalansen i Europa.<ref>Villarejo, Esteban & Villatoro, Manuel P. (2013): [http://www.abc.es/20121109/archivo/abci-gran-capitan-201211071806.html «Gran Capitán», el terror de los franceses en la batalla que cambió la Historia de España], ''Hemeroteca''</ref>

=== Columbus og portugisiske forhold ===
* ''Se hovedartikkel, [[Christofer Columbus]]''

[[Fil:WC Delacroix,Eugene The Return of Christopher Columbus.jpg|thumb|Christofer Columbus' hjemkomst; hans audiens for kong Ferdinand og dronning Isabella. Maleri av Eugene Delacroix]]

Kun tre måneder etter å ha erobret Granada gikk dronning Isabella med på å støtte Christofer Columbus på en ekspedisjon for å nå India sjøveien vestover, kun noe over 3 000&nbsp;km ifølge Columbus.<ref>Liss, Peggy (1992): ''Isabel the Queen'', Oxford University Press, s. 316</ref> Kronen gikk med på å betale en sum penger som en konsesjon fra monarken til undersåtten.<ref name="Edwards, John 2005, p. 120">Edwards, John (2005): ''Ferdinand and Isabella''. Pearson Education Limited, s. 120</ref>

Den [[3. august]] [[1492]] reiste hans ekspedisjon ut fra Spania i tre skip og nådde fram til hva som i dag er kjent som øya [[San Salvador (Bahamas)|San Salvador]] i [[Bahamas]] den 12. oktober. Han kalte den San Salvador etter Jesus frelseren.<ref name="Edwards, John 2005, p. 120" /> Han kom tilbake til Spania året etter og presenterte sine funn for monarkene, brakte med seg innfødte og gull under en [[helt]]s velkomst. Selv om Columbus ble støttet av Castillas dronning, opptegnelser i finansdepartementet viser ingen kongelige utbetalinger til ham før i [[1493]] etter at hans reise var fullført.<ref>Edwards, John (2005): ''Ferdinand and Isabella''. Pearson Education Limited, s. 119</ref> Spania gikk inn i en [[gullalder]] i [[Oppdagelsestiden|en tidsalder av oppdagelser]] og en tidsalder med heftig kolonialisering av [[Amerika]]. Det ble perioden for [[Det spanske imperiet|det spanske verdensrike]].

Portugiserne anerkjente ikke at [[Sør-Amerika]] tilhørte spanjolene ettersom det lå under Portugals innflytelsessfære og den portugisiske kong [[Johan II av Portugal|Johan II]] truet med å sende en hær for å kreve landet for Portugal. I [[1494]] ble [[Tordesillastraktaten]] inngått og hvor Isabella og Ferdinand gikk med på å dele kloden utenfor Europa med den portugisiske kongen.<ref>Bourne, Edward G. (1891–92): «The History and Determination of the Line of Demarcation by Pope Alexander VI, between the Spanish and Portuguese Fields of Discovery and Colonization» i: ''American Historical Association'', årsrapport for 1891, Washington, 1892; Senate Miscellaneous Documents, Washington, bind 5, s. 103–130.</ref>

Isabella var ikke begeistret av at Columbus gjorde [[Amerikanske urfolk og stammefolk|den amerikanske urbefolkningen]] til [[slave]]r og forsøkte å påføre den nyere politikken av [[Kanariøyene]] på [[Den nye verden]]. Hun uttrykte at alle folk underlagt Castillas krone ikke skulle gjøres til slaver under de fleste situasjoner. De prinsippene hun forsøkte etablerte fikk derimot liten effekt i løpet av hennes levetid og senere.<ref>Weissberger, Barbara F. (2008): [http://books.google.com/books?id=bIXh4xsCfUAC&printsec=frontcover&dq=Isabel+I&hl=en&sa=X&ei=HJBsUdv7AYOGyAG12YGwAQ&ved=0CDEQ6AEwAA#v=onepage&q=Isabel%20I&f=false ''Queen Isabel I of Castile: Power, Patronage, Persona''], Tamesis Books, s. 27</ref>

=== Forvisningen av jødene ===
[[Fil:Alhambra Decree.jpg|right|thumb|En signert kopi av kunngjøring om jødenes forvisning.]]
Med [[den spanske inkvisisjonen]] og med [[Dominikanerordenen|dominikanermunken]] [[Tomás de Torquemada]] som leder, igangsatte de katolske monarkene en politikk for å oppnå religiøs og nasjonal enhet. Jødene hadde siden [[1300-tallet]] havnet i økende grad av diskriminering og forfølgelse. Det kristne hatet, aktivt oppmuntret av flere paver, som [[Klemens VII]] og [[Benedikt XIII]], førte til grusomheter som ble utført med den beste samvittighet. «Den ugjennomsiktige blandingen av pengegriskhet og religiøs ekstase sikret suksessen».<ref>Eriksen, Trond Berg; Harket, Håkon; Lorenz, Einhart (2005): ''Jødehat. Antisemittismens historie fra antikken til i dag'', s. 59</ref> De anonyme anklagene under inkvisisjonen forvandlet Spania til [[Totalitarisme|en totalitær stat]]. De religiøse minoritetene ble forsvarsløse og rettsløse. I [[Sevilla]] alene ble 700 kjettere brent på bålet i løpet av sju år. Flere av de mest bestialske og sadistiske forfølgerne av jødene ble senere den katolske kirkens offisielle helgener, som [[Vincent Ferrer]] og [[Pedro de Arbués]].<ref>Eriksen, Trond Berg; Harket, Håkon; Lorenz, Einhart (2005): ''Jødehat. Antisemittismens historie fra antikken til i dag'', s. 61-62</ref>

Dronning Isabella var neppe en innbitt jødehater i seg selv, men oppfattet seg antagelig som en from forkjemper av [[den katolske kirke]], men monarkiet hadde økonomiske fordeler av konfiskering av jødenes eiendommer. Den [[31. mars]] [[1492]] ble [[Alhambradekreet]] for forvisningen av jødene utstedt.<ref name="Liss 1992. p.298">Liss, Peggy (1992): ''Isabel the Queen'', Oxford University Press, s. 298</ref> Jødene hadde fram til slutten av juli, tre måneder, å forlate landet. De hadde forbud mot å ta med seg verdisaker, som gull, sølv, penger, våpen eller hester.<ref name="Liss 1992. p.298" /> Av en befolkning på kanskje 80 000 jøder var det rundt halvparten som forlot landet mens resten konverterte.<ref>Henry Kamen (1997): ''The Spanish Inquisition: A Historical Revision'', Yale University Press, s. 29-31.</ref> Mange av de gjenværende som ''conversos'' eller ''[[marranos]]'' (spansk for «skitne svin») ble fortsatt forfulgt av inkvisisjonen som skjulte jøder, hvilket fremmet ekstreme ideer om ''limpieza de sangre'', «rent blod», og man kunne skaffe seg sertifikat på at man ikke hadde «blod» som var «forurenset».<ref>Eriksen, Trond Berg; Harket, Håkon; Lorenz, Einhart (2005): ''Jødehat. Antisemittismens historie fra antikken til i dag'', s. 64</ref>

{{Sitat|Fordrivelsen av jødene gjorde etter hvert Spania til en etterhengende nasjon. For jødene hadde hatt hånd om moderniseringskreftene. Så fulgte hundre år hvor Spania levde på gullet fra Amerika. Med slike rikdomskilder kunne moderniseringen utsettes uten at noen merket hva som foregikk. Både i sosiale strukturer og i straffemetoder levde middelalderen videre på halvøya.<ref name="Eriksen63" />}}

De fordrevne jødene ble tatt i mot av den [[Det osmanske riket|osmanske]] [[sultan]]en. Mange slo seg ned i [[Thessaloniki]] hvor de dannet et betydelig [[sefardisk]] samfunn som besto til [[holocaust i Hellas]] under andre verdenskrig.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=The German Occupation and the Holocaust in Greece: A Survey|url=https://www.cambridge.org/core/books/holocaust-in-greece/german-occupation-and-the-holocaust-in-greece-a-survey/10FC0F5A055B45EE5ACA24871CAC25CB|utgiver=Cambridge University Press|oppslagsverk=The Holocaust in Greece|dato=2018|isbn=978-1-108-47467-2|side=15–35|doi=10.1017/9781108565776.003|fornavn=Iason|etternavn=Chandrinos|fornavn2=Anna Maria|etternavn2=Droumpouki|redaktørfornavn=A. Dirk|redaktøretternavn=Moses}}</ref>