Redigerer Hunere (avsnitt)

== Hunere som folk ==
[[Image:Huns450.png|thumb|right|300px|Kjerneområdet for Hunerriket og deres underlagte folk og allierte.]]
Av alle de folkeslag som strømmet inn over Europa på 400-tallet var det ingen som etterlot slik frykt og dårlig ettermæle som [[vandalene]] og hunerne. Mye av dette er samtidens og senere tids [[propaganda]], som når Jordanes hevdet at hunerne, som [[barbar]]er, hadde fjes som «formløse, svarte, kjøttstykker med små prikker i stedet for øyne... under sin menneskeform skjuler disse skapningene dyrets voldsomme natur.» <ref>Jordanes: ''The Origins and Deeds of the Goths'', XXIV</ref> Samtidig er det svært lite som er kjent om hunerne. Alle redegjørelser forteller at hunerne var nomadisk folk fra Asia. Men straks de ankommer Europa og erobrer germanske stammer, synes det også som de ble assimilert ganske raskt med de folkene de erobret. Kritiske historikere har beregnet at det aldri var mer enn 15 000 asiatiske «hunere» i Europa.<ref>Heather, Peter (2005): ''The Fall of the Roman Empire: A New History of Rome and the Barbarians'', Oxford University Press, s. 328. Forfatteren gjetter seg fram til et anslag om at de ungarske slettene kunne romme 150 000 hester, og hver hunerkriger hadde behov for ti hester.</ref> Det er også knapt noen [[arkeologi]]ske spor etter hunerne i Europa. Det finnes rundt 200 graver som er identifisert som huniske, og disse er omstridte.<ref>Jones, Terry (2009): ''Barbarene''. s. 225</ref> På grunnlag av gravgodset i gravene virker de fleste germanske.<ref>Jones, Terry (2009): ''Barbarene''. s. 280</ref> Med mangelen på en særskilt hunisk kultur i Europa tyder på at hunerne ikke utryddet de folk de erobret, men blandet seg med dem. Forfatteren [[H.G. Wells]] skrev i [[1920]] at «I stedet for å drepe lot de seg innrullere og giftet seg med de folkene de invaderte. De hadde den gaven alle folk som er forutbestemt til politisk dominans er avhengige av, nemlig tolerant assimilering.» <ref>Wells, H.G.: ''The Outline of History'', 28, 4. Sitert etter Jones, Terry (2009): ''Barbarene''. s. 226</ref>

[[Jordanes]] gjenfortalte hvordan [[Priskos]] hadde beskrevet Attila: «Kort av vesen med en brei brystkasse og et stort hode; hans øyne var små, hans skjegg tynt og stenket med grått; og han hadde en flat nese og solbrent hud, som viste tegn på hans opprinnelse.» <ref>Jordanes, [http://www.romansonline.com/Src_Frame.asp?DocID=Gth_Goth_35 XXXV] {{Wayback|url=http://www.romansonline.com/Src_Frame.asp?DocID=Gth_Goth_35 |date=20190731223253 }}</ref>

Det er kjent at hunerne praktiserte kunstig [[kranieforvregning]] og det ble tidvis også tatt opp av de folkestammer som de påvirket.<ref>Delius, Peter (2005): ''Visual History of the World''. Washington D.C.: National Geographic Society. ISBN 0-7922-3695-5.</ref><ref>[http://www.zum.de/Faecher/G/BW/Landeskunde/rhein/kultur/museen/speyer/ausstell/hunnen/hunnin.htm «Facial reconstruction of a Hunnish woman»], Das Historische Museum der Pfalz, Speyer</ref><ref>Pany, Doris & Wiltschke-Schrotta, Karin (2008): [http://www.celtovation.at/?download=18-23%20PanyWiltschke.pdf «Artificial cranial deformation in a migration period burial of Schwarzenbach, Lower Austria»] {{Wayback|url=http://www.celtovation.at/?download=18-23%20PanyWiltschke.pdf |date=20120815215448 |df=iso }} (PDF), VIAVIAS, no. 2 (Vienna Institute for Archaeological Science), s. 18-23</ref> Imidlertid kan Ammianus ha tatt feil når han hevder at ansiktsarrene ble gjort i barndommen. Maenchen-Helfen har skrevet at «Ammianus' beskrivelse begynner med en merkelig misforståelse... Dette ble gjentatt av [[Claudius Claudianus]] og [[Sidonius Apollinaris]], og gjenfortolket av [[Cassiodorus]]. Ammianus' forklaring av det tynne skjegget er feil. Som med mange andre folk la hunerne rått kjøtt på deres påførte sår som tegn på sorg når deres slektninger var døende.» <ref>Maenchen-Helfen, Otto J. (red. Max Knight) (1973): [http://www.kroraina.com/huns/mh/mh_9.html ''The World of the Huns: Studies in Their History and Culture'']. Berkeley: University of California Press. ISBN 0-520-01596-7. s.361</ref> Når en leder døde var det tradisjon å sørge med blod framfor tårer og krigerne ville skjære opp kinnene for å «gråte blod».

=== Samfunn og kultur ===
[[File:Young Folks' History of Rome illus406.png|thumb|Hunere slår leir.]]
Hunerne holdt flokker av krøtter, hester, geiter og sauer.<ref name="Thompson1996" /> Andre matkilder besto av jakt og innsamling av planter. For klær benyttet de spisse luer, bukser gjort av skinn fra steinbukker. Ammianus forteller at de bar disse klærne inntil de gikk i oppløsning. Priskos forteller at Attilas klær var kun annerledes enn de hans menn bar ved at var reine.<ref>Blockley, fr. 13, (Exc. de Leg. Rom. 3)</ref> Kvinner kunne brodere kantene av klærne og ofte feste små, fargerike steinperler på dem.

Når de drev krig benyttet de bue og kastespyd.<ref>Nicolle, David; McBride, Angus (1990): ''Attila and the Nomad Hordes''. Osprey Military Elite Series. London: Osprey. ISBN 0-85045-996-6.</ref> Tidlige forfattere som Ammianus hevdet at de benyttet primitive pilspisser av bein. Maenchen-Helfen har motsatt seg dette, «hadde huner ikke vært i stand til å smi sine sverd og støpe sine pilspisser, ville de aldri ha krysset Don. Ideen at huniske ryttere kjempet deres veg fram til Konstantinopels murer og til [[Marne]] med sverd de hadde erobret eller kjøpt er absurd.» <ref>Maenchen-Helfen, Otto (1973): [http://www.kroraina.com/huns/mh/ ''The World of the Huns''], s. 12</ref> Hunernes sverd var et langt, tveegget sverd av tidlig [[Sasanide-dynastiet|sasanidisk]] type. Disse ble festet til beltet i en slire som holdt sverdet vertikalt. De benyttet seg også av en mindre, kortere sverd eller dolk som var festet horisontalt over maven. Et statussymbol var en forgylt bue, og om de kunne var også sverdet og dolken dekorert med gull.

=== Språk ===
Det finnes ikke internasjonal konsensus om hvilket språk hunerne snakket, men tyrkisk blir ofte fremhevet som hunernes språk. Mange forskere har konkludert med at hunerne snakket et språk tilhørende eller beslektet med tyrkisk<ref>"It is assumed that the Huns also were speakers of an ''l-'' and ''r-'' type Turkic language and that their migration was responsible for the appearance of this language in the West." Johanson (1998); cf. Johanson (2000, 2007) and the articles pertaining to the subject in Johanson & Csató (ed., 1998).</ref><ref>Otto Maenchen-Helfen, The World of the Huns: Studies in Their History and Culture, 1973, University of California Press, p.403</ref><ref>Björn Collinder, An Introduction to the Uralic Languages, University of California Press, 1965, p.23</ref><ref>Richard C. Frucht, ''Eastern Europe: An Introduction to the People, Lands, and Culture Vol 1'', 2004, ABC-CLIO, p.744</ref><ref>Victor H. Mair, ''Contact And Exchange in the Ancient World'', 2006, University of Hawaii Press, p.136</ref><ref>Paddy Docherty, ''The Khyber Pass: A History of Empire and Invasion'', 2008, Union Square Press, 105</ref><ref name="Omeljan Pritsak 1982 444">{{Cite journal |author=[[Omeljan Pritsak]] |url=http://140.247.132.248/huri/pdf/hus_volumes/vVI_n4_dec1982.pdf |title=Hunnic names of the Attila clan |year=1982 |journal=Harvard Ukrainian Studies |volume=VI |pages=428–476 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20100816052539/http://140.247.132.248/huri/pdf/hus_volumes/vVI_n4_dec1982.pdf |archivedate=2010-08-16 |url-status=dead |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-08-16 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20100816052539/http://140.247.132.248/huri/pdf/hus_volumes/vVI_n4_dec1982.pdf |arkivdato=2010-08-16 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://140.247.132.248/huri/pdf/hus_volumes/vVI_n4_dec1982.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-09-02 |arkiv-dato=2010-08-16 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20100816052539/http://140.247.132.248/huri/pdf/hus_volumes/vVI_n4_dec1982.pdf |url-status=yes }}</ref><ref>Frucht, Richard C. 2005. ''Eastern Europe''. ABC-CLIO.</ref><ref>Dybo A.V., ''"Linguistic contacts of early Türks. Lexical fund: Pra-Türkic period"'' Moscow, 2007, p. 103, ISBN 985020363205 {{Please check ISBN|reason=Invalid length.}} (''In Russian'')</ref><ref>Dybo A.V., ''"Chronology of Türkic languages and linguistic contacts of early Türks"'', Moskow, 2007, p. 786, {{kilde www|url=http://altaica.narod.ru/LIBRARY/xronol_tu.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2005-03-11 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20050311224856/http://altaica.narod.ru/LIBRARY/xronol_tu.pdf |arkivdato=2005-03-11 }} (''In Russian'')</ref><ref>Starostin S.A. (project "Tower of Babel"), [http://www.starling.rinet.ru] {{Wayback|url=http://www.starling.rinet.ru/|date=20170627113953}}  the database includes Sinicisms borrowed into the Pra-Türkic (i.e., present in both Pra-Türkic and Bulgar branches)</ref><ref>Murdak O.A. ''"Pra-Türkic metallurgical lexicon"'', “Monumenta Altaica”, [http://altaica.ru/Articles/metl1.pdf]</ref><ref>Tzvetkov P.S., ''"The Turks, Slavs and the Origin of the Bulgarians"''//The Turks, Vol 1, pp. 562–567, Ankara, 2002, ISBN 975-6782-55-2, ISBN 975-6782-56-0</ref><ref>Shervashidxe I.N., ''"Fragment of Ancient Türkic lexicon. Titles"''//Problems of Linguistics, No 3, pp. 81–91, (''In Russian'')</ref>. Dette blant annet på grunnlag av nedtegnelser av eksisterende navn.  Hunerne snakket trolig et [[Tyrkiske språk|tyrkisk språk]] av den [[Oghuriske språk|oghuriske grenen]] som også omfatter bulgarere, [[avarer]], [[khazarer]] og [[Tsjuvasjia|tsjuvarere]]<ref>Johanson, Lars; Éva Agnes Csató (red.) (1998): ''The Turkic languages''. Routledge.</ref>. Den engelske forskeren [[Peter Heather]] kaller hunerne for «den første gruppen av tyrkiske, i motsetningen til iranske, nomader som trengte seg inn i Europa.» <ref name="Heather1995" /> Otto Maenchen-Helfen hevdet at mange av de huniske stammenavnene var tyrkiske.<ref name="MH1973" />. En av Attilas onkler het Oktar, og ''öktör'' betyr «mektig» på tyrkisk. Attila selv kan være av tyrkisk opphav, [[diminutiv]] av ''atta'', «far», på både tyrkisk og [[gotisk (språk)|gotisk]], men det var antagelig ikke navnet hans, kun en tiltale<ref>Jones, Terry (2009): ''Barbarene''. s. 281</ref>.

Andre forskere, som Pritsak<ref>Pritsak, Omeljan (1982): [https://web.archive.org/web/20100816052539/http://140.247.132.248/huri/pdf/hus_volumes/vVI_n4_dec1982.pdf «The Hunnic Language of the Attila Clan»] (PDF) i: ''Harvard Ukrainian Studies'', '''6''':&nbsp;428-476.</ref> har konkludert med at «Det var ikke et tyrkisk språk, men et som var mellom tyrkisk og mongolsk, antagelig nærmere det siste enn det første. Språket har sterke bånd til [[Protobulgarere|gammelbulgarsk]] og til moderne [[tsjuvasjisk]], men hadde også en del betydningsfulle forbindelser, særlig til ord og morfologisk, [[Tyrkiske språk|osmansk]] og [[jakutisk]]... Den tyrkiske situasjonen har ingen gyldighet for hunisk, som tilhører en adskilt [[Altaiske språk|altaisk]] språkgruppe.»

Skriftlige kilder, som Priskos og Jordanes, har kun bevart noen få navn og tre ord av språket til hunerne. Kildene har ikke oppgitt noen betydning av noen av navnene, kun for tre ord. Disse ordene, ''medos, kamos, strava'', synes ikke å være [[tyrkisk]],<ref name="MH1973" /> men er antagelig heller [[indoeuropeisk]]e tilsvarende som [[Slaviske språk|slavisk]] og [[Dakia|dakisk]].<ref>Schenker, Alexander (1995): ''The Dawn of Slavic: an introduction to Slavic philology. Yale University Press.</ref>. Det lille kildemateriale, noen få navn og tre ord, har ført til noen forskere har konkludert med at hunisk språk ikke kan bli endelig klassifisert, og at det å gjøre det til tyrkisk eller mongolsk er spekulativt<ref>Doerfer, Gerhard: «Zur Sprache der Hunnen» i: ''Central Asiatic Journal'', 17(1):&nbsp;1-50.</ref><ref>Sinor, Denis. (1977): «The Outlines of Hungarian Prehistory» i: ''Journal of World History'', 4(3):513-540.</ref><ref>Poppe, Nicholas (1965): ''Introduction to Altaic linguistics''. Wiesbaden: O. Harrassowitz. Ural-altaische bibliothek; 14.</ref>. Forskerne har forøvrig konkludert med at flere språk ble snakket blant hunerne, blant dem [[gotisk (språk)|gotisk]] som fikk en større betydning under Atilas periode<ref>Blockley, R. C. 1983. ''The Fragmentary Classicising Historians of the Later Roman Empire''. Liverpool: Francis Cairns.; citing [[Priscus]]</ref>.