Redigerer
Hongkong
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Samferdsel == === Adkomst fra omverdenen === [[File:13-08-12-hongkong-by-RalfR-38.jpg|thumb|[[Hongkong internasjonale lufthavn]] er en av verdens største flyplasser, og er base for en rekke flyselskap, deriblant [[Hong Kong Airlines]].]] [[Hongkong internasjonale lufthavn]] på [[Chek Lap Kok]] er en av de viktigste luftfartsknutepunkter i Asia, og har direkteforbindelser med en rekke europeiske byer. Den er hovedbase for en rekke flyselskap, hvorav de viktigste er [[Cathay Pacific]] og [[Dragonair]].{{tr}} Cathay Pacific fløy i 2005 direkte til alle kontinenter unntatt Sør-Amerika, og i Europa til [[Amsterdam]], [[Frankfurt am Main]], [[London]], [[Manchester]], [[Paris]], [[Roma]], [[Belfast]], [[Edinburgh]], [[Glasgow]] og [[Teesside]]. Chek Lap Kok ble åpnet i [[1998]], og avløste da den berømte [[Kai Tak]]-lufthavnen som inne i Hongkongs sentrumsområder, hadde bare en kombinert start- og landebane som dertil var i korteste laget, var sterkt overbelastet og hadde en usedvanlig krevende innflyvningsrute med en krapp sving nesten nede i takhøyde over Kowloons høyhus. Byggingen av Chek Lap Kok betød at en stor kunstig øy nord for [[Lantau]] måtte konstrueres, og helt ny infrastruktur med motorvei, broer og toglinje anlegges. Denne nye infrastrukturen gjør innreisen fra flyplass til f.eks. Victoria omtrent like rask som fra gamle Kai Tak. ''Ferjer'' og ''hurtigbåter'' knytter Hongkong til et stort antall sørkinesiske byer langs kysten og på begge sider av Perleflodens utløp. Flere av de konkurrerende selskaper som opererer forbindelsen mellom Hongkong og Macao benytter norskkonstruerte hurtigbåter. ''Jernbanen'' er knyttet direkte til [[Folkerepublikken Kina]]s hovedlinjer, med gjennomgående trafikk til [[Beijing]], [[Shanghai]], [[Guangzhou]] og en rekke byer i provinsen [[Guangdong]]. Hovedstasjonen ligger i [[Hung Hom]] i [[Kowloon]]. === Kommunikasjonsmidler === [[Fil:C-Train going to Yau Ma Tei.JPG|thumb|Tog på byens undergrunnsbane, [[MTR]]. Offentlig transport i Hong Kong er godt utviklet, og det er mye vanligere å bruke dette enn privatbiler.]] [[Fil:HK HoiYouFerryPier.JPG|thumb|Ferjene utgjør en del av nettverket for offentlig transport. Det finnes ferjer både for kortere avstander, innad i Hong Kong, og til Fastlands-Kina.]] Hongkong har en fremragende infrastruktur som betyr meget for byens økonomiske konkurransedyktighet. ''Bussnettet'' er meget utviklet, og busser er borgernes fremste kommunikasjonsmiddel. Tusener av toetasjes busser av samme slag som er kjent fra [[London]] betjener et tett rutenett. Det finnes også ''minibuss''linjer hvis reisemål ofte kun angis på kantonesisk. Det er svært mange ''drosjer'', og prisene er ikke så høye. Den [[1. oktober]] [[1979]] fikk Hongkong ''undergrunnsbane'', [[MTR]] (''Mass Transit Railway''). Den har nå et nett på 43,2 km fordelt på fem linjer gjennom de tettest befolkede områdene. ''Island Line'' løper langs Hongkongøyas nordlige rand fra vest til øst. ''Tsuen Wan Line'' fører fra Hongkongøya til boligområdene hinsides Kowloon. ''Kwun Tong Line'' løper fra den sørligste del av Kowloon Yau ma Tei over til det østlige [[Kowloon]] og går så over i Tseung Kwan O-line. Ved siden av MTR løper ''Airport Express'' parallelt med ''Tung Chung Line'' fra Hongkongøya, over til Kowloon og ut til flyplassen [[Chek Lap Kok]]. ''Kowloon Canton Railway'' (kalt KCR East) har en linje fra Tsim Sha Tsui på sørspissen av Kowloon og fører opp til en endestasjon ved Hongkongs nordgrense rett overfor [[Shenzhen]]. En sidelinje ble åpnet i desember [[2004]] og fører til Ma On Shan og viktige deler av [[Shatin]]. En annen KCR-linje, KCR West, sammenbinder Mei Foo og Tuen Mun. ''Hong Kong Tramway'' nord på Hongkongøya er en trikkelinje som følger de samme spor som de som opprinnelig var anlagt ved åpningen den [[30. juli]] [[1904]]. Trikkenettet er på 23,8 km. Av stor interesse for turistene er ''Peak Tram'', en taubane (slik som [[Fløibanen]] i [[Bergen]]) fra bydelen Central og opp til [[Victoria Peak]]. En raskere og mer moderne trikkelinje betjenes av luftkondisjonerte vogner og ble åpnet [[17. september]] [[1988]] mellom Tuen Mun og Yuen Long vedt i New Territories. ''Ferjer'' ([[kai-to]]) betjener øyene, og dessuten trafikkerer ''Star Ferry''-selskapets gamle passasjerferjer sundet mellom Hongkongøya og fastlandet. Det er imidlertid også bygd en rekke tunneler under dette sundet.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 8 skjulte kategorier:
Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha
Kategori:114°Ø
Kategori:22°N
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som mangler etikett på Wikidata
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:Utmerkede artikler
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon