Redigerer Heraklit (avsnitt)

=== Spenning og harmoni ===
[[Fil:Heraklit Berlin Pfad der Visionäre a.jpg|thumb|Plakett på ''Pfad der Visionäre'', «Visjonærenes vei», et byprosjekt fra 2006 i [[Berlin]].<ref>[https://pfaddervisionaere.de Pfad der Visionäre], ''Zeichen für die Werte und Kulturen Europas''</ref>]]

I politisk sammenheng har Heraklitos blitt tolket som en forsvarer av krigen. I fragment 53 sier han «Krigen er alle tings far, alle tings konge».<ref name="Skirbekk_30"/> En mer varsom tolkning vil her vise at Heraklitos her vil vise til hans tese om spenningen mellom vekslende krefter som grunnlag for kosmos: «krigen» eller «striden» (''polemos'', som har gitt ordet [[polemikk]], «heftig meningsutveksling»)<ref>[https://naob.no/ordbok/polemikk «polemikk»], ''NAOB''</ref> er alle tings «kosmo-logiske spenning», og det er denne spenningen som er «alle tings far», det vil si alle tings grunnprinsipp.<ref name="Skirbekk_30"/> 

''Polemos'' er således et vidt begrep, som i likhet med krig og strid, også innebærer konflikt, voldsom spenning framkalt ved motstridende krefter. «Retten» (''díke'') kan tolkes som verdensorden, og at strien ''utgjør'' retten, kan Heraklitos hevde ettersom motsetningenes resultater er uttrykk for verdensorden.<ref name="Næss_40">Næss (1967), s. 40</ref> I ordene til Arne Næss:

<blockquote>
«Det ligger nær å tenke på likevektssystemet i den organiske natur: et inngrep i bestanden av en art influerer på andre arter. Tilintetgjøres en dyrearts naturlige fiende, vil den kunne ta fullstendig overhånd — den vil overskride sitt mål.»<ref name="Næss_40"/>
</blockquote>

Dette kan forstås i et annet sitat av Heraklitos: «Homer tok feil da han sa: «Måtte striden opphøre blant guder og blant mennesker». Han skjønte ikke at han ba for universitets ødeleggelse — for, hvis hans bønn ble hørt, ville alle ting forsvinne.» Og: «Det er ikke bedre for menneskene å oppnå alt det de ønsker.»<ref name="Næss_39">Næss (1967), s. 39</ref>