Redigerer Gruvedrift (avsnitt)

== Miljøeffekter ==
[[Fil:Lagoa vermelha na Mina do Losal 05.jpg|miniatyr|Forurensing fra gruve i [[Portugal]]]]
Miljøeffekter av gruvedrift kan påvirke lokalt, regionalt og globalt. Gruvedrift kan forårsake [[erosjon]], [[synkehull]], tap av [[biologisk mangfold]] eller [[forurensning]] av jord, [[grunnvann]] og overflatevann med [[kjemikalier]] som slippes ut fra gruveprosesser. Disse prosessene påvirker også [[Jordens atmosfære|atmosfæren]] gjennom [[Karbon|karbonutslipp]] som er med på å bidrar til [[Klimaendring|klimaendringer]].

Hvis ikke de riktige forholdsregler tas, kan høye konsentrasjoner av kjemikalier, som [[arsen]], [[svovelsyre]] og [[kvikksølv]], spres over et betydelig område med overflate- eller grunnvann. Avrenning som inneholder disse kjemikaliene kan føre til ødeleggelse av den omkringliggende vegetasjonen og kan komme i drikkevannet. Gruveindustrien bidrar med mellom 4 og 7 % av de globale klimagassutslippene. Produksjonen av klimagasser, som [[Karbondioksid|CO2]] og [[Metan|CH4]], kan skje både direkte og indirekte gjennom hele gruveprosessen og kan ha betydelige konsekvenser for globale klimaendringer. Når gruvedriften opphører stoppes pumping av vann og større eller mindre deler av gruven fylles med vann. Sure bergart forekommer naturlig i enkelte miljøer som en del av forvitringsprosessen, det kan forurense vannet i gruven og avrenning fra gruven eller deponier av masse. Tungmetaller forekommer naturlig i mange gruver og er ikke lett nedbrytbare. Derfor samles tungmetaller fra gruver opp i naturen, [[Persistente organiske forurensninger|persistens]] i miljøet og bioakkumulering i organismer, og man er bekymret for potensielle effekter på menneskers helse og på miljøet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.safewater.org/fact-sheets-1/2017/1/23/groundwater|tittel=Groundwater|besøksdato=2024-04-08|dato=2016-12-27|språk=en-US|verk=Safe Drinking Water Foundation}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.usgs.gov/special-topics/water-science-school/science/mining-and-water-quality?qt-science_center_objects=0|tittel=Mining and Water Quality}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.globaldata.com/data-insights/mining/total-ghg-emissions-of-major-metals-and-mining-companies-worldwide-by-revenue-2090961/|tittel=Total GHG Emissions of Major Metals and Mining Companies Worldwide by Revenue in 2021 - GlobalData|besøksdato=2024-04-08|dato=2022-11-09|verk=web.archive.org|arkiv-dato=2022-11-09|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20221109162927/https://www.globaldata.com/data-insights/mining/total-ghg-emissions-of-major-metals-and-mining-companies-worldwide-by-revenue-2090961/|url-status=unfit}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5295344/|tittel=Heavy Metal Polluted Environments}}</ref>

I flere land settes det strenge krav til gruvedriften angående forurensing, deponering av masse og rehabilitering slik at gruvene blir sikret og området blir ført tilbake til sin opprinnelige tilstand.

Også for [[Dyphavsgruvedrift|gruvedrift på havbunn]] er man bekymret for miljøeffekten dette vil medføre. Her er et unikt [[økosystem]] med et spesielt dyrelivet ved de aktive varme kildene. Dyrelivet i områder hvor undervannsventilene ikke lenger er aktive er dårlig kjent og hvordan det påvirker fisk og annet liv i havet er usikkert. Havbunnen vil bli knust opp og hvor store utslipp av lagret [[karbon]] og [[Karbondioksid|CO2]] som vil slippe ut er usikkert. Støy, vibrasjoner og lys fra utvinningen kan også påvirke livet og forurensing ved utslipp av kjemikalier, avfallsprodukter og partikler fra gruvedriften kan forurense havmiljøet, også langt unna selve inngrepene.

Det har vært en rekke miljøkatastrofer i forbindelse med gruvedrift. En av de verste miljøkatastrofene forårsaket av mennesker er [[Ok Tedi gruven|Ok Tedi]] utslippet av rundt to milliarder tonn ubehandlet gruveavfall. Det forårsaket alvorlig skade på miljøet langs 1000 km av [[Ok Tedi]] elven og [[Fly (elv)|Fly]] elven i [[Papua Ny-Guinea]] mellom 1984 og 2013. 50 000 mennesker mennesker langs elven ble skadelidende når frukt og dyr fikk i seg høye verdier av giftige stoffer. I 2000 forurenset 100 000 tonn [[cyanid]] elvene [[Someș|Someş]], [[Tisza]] og [[Donau]], det drepte opptil 80 % av livet i vann i noen av de berørte elvene. Forurensningen kom fra en gruve ved [[Cyanidutslippet ved Baia Mare 2000|Baia Mare]] i [[Romania]]. Ulykken er kalt den verste miljøkatastrofen i Europa siden [[Tsjornobyl-ulykken|Tsjernobyl]].<ref>{{Kilde www|url=http://atimes.com/oceania/AH13Ah01.html|tittel=Asia Times: BHP admits Ok Tedi mine is environmental disaster|besøksdato=2024-04-08|dato=2000-09-25|verk=web.archive.org|arkiv-dato=2000-09-25|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20000925131337/http://atimes.com/oceania/AH13Ah01.html|url-status=yes}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/europe/642880.stm|tittel=BBC News {{!}} EUROPE {{!}} Death of a river|besøksdato=2024-04-09|verk=news.bbc.co.uk}}</ref>

På [[Filippinene]], i øyprovinsen [[Marinduque]], rant giftig avfall ut i [[Makulapnit-Boac]] elven og førte til at drikkevanns forurensning, drepte fisk og reker, også store dyr omkom, avlinger, vanningskanaler og elven ble ødelagt. Dette førte til at over 400 familier måtte flytte. I 2015 rant elleve tusen kubikkmeter forurenset vann fra [[Gold King]] gruven, vannet inneholdt tungmetaller som [[kadmium]] og [[bly]], og andre giftige elementer, som arsen, [[beryllium]], [[sink]], jern og kobber ned i [[Cement Creek]], en sideelv til [[Animas]] elven og en del av [[San Juan (elv i Colorado)|San Juan]] elven i [[Colorado]]. I 2015 kollapset også en [[Dam (innsjø)|dam]] i [[Germano]] gruven i [[Brasil]] å mer enn 33 millioner kubikkmeter med gruveavfall kom som en flodbølge nedover dalen, drepte 18 mennesker og forurenset den frodige dalen. Også i Skandinavia har det vært miljøulykker som i 2000 da cirka 1,6 millioner kubikkmeter vann med stort innhold av kobber rant ut fra [[Aitikgruve|Aitikgruven]], i Sverige, og ned i vassdragene [[Leipojoki]] og [[Vassaraälven]]. Det var også en stor lekkasje i [[Finland]] ved nikkelgruven [[Talvivaara]] i 2012 og 250 000 kubikkmeter forurenset væske rant ut. Væsken fra gipsavfallsdammen inneholdt nikkel, uran og andre giftige metaller. I Norge har det vært flere avrenninger med forurenset vann fra nedlagte gruver.<ref>{{Kilde avis|tittel=How are they going to clean up that Colorado mine spill?|url=https://www.csmonitor.com/Science/2015/0813/How-are-they-going-to-clean-up-that-Colorado-mine-spill|avis=Christian Science Monitor|besøksdato=2024-04-08|issn=0882-7729}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.bd.lst.se/publishedObjects/10000872/6_01.pdf|tittel=Wayback Machine|besøksdato=2024-04-08|verk=web.archive.org|arkiv-dato=2004-11-02|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20041102172559/http://www.bd.lst.se/publishedObjects/10000872/6_01.pdf|url-status=unfit}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://yle.fi/a/3-6569276|tittel=New waste leak at Talvivaara|besøksdato=2024-04-08|dato=2013-04-08|språk=en|verk=News}}</ref>