Redigerer Gotisk (språk) (avsnitt)

==== Nasaler ====
I gotisk, som i de fleste språk, uttales [[nasaler]] på samme [[artikulasjonssted]] som enten konsonanten som kommer før dem, eller den som kommer etter. (Dette kalles [[assimilasjon]]). Derfor er sammensetninger som [md] og [nb] umulige. Gotisk har tre nasale konsonanter; den ene er en [[allofon]] av de to andre, og finnes bare i [[komplement]]ært med dem.

* [n] og [m] er fritt fordelt &ndash; de kan stå hvor som helst i en stavelse og danner [[minimale par]], bortsett fra i enkelte tilfeller, hvor de nøytraliseres: foran en [[bilabialer|bilabial konsonant]] blir [n] til [m], mens en [m] foran en [[dentaler|dental]] [[plosiver|lukkelyd]] blir til [n]. Foran en [[velarer|velar]] klusiv blir begge to til [ŋ]. [n] og [m] translittereres med ''n'' og ''m'', og nøytralisering markeres: ''sniumundo'' [sniumundō] («raskt»).
* [ŋ] er ikke et [[fonem]]; den er et resultat av nøytralisering av en nasal foran en [[velarer|velar]] lukkelyd, og står komplementært med [n] og [m]. Den translittereres som en ''g'' foran en velar konsonant, slik som i gresk: ''þagkjan'' [θaŋkjan] («å tenke»), ''sigqan'' [siŋkʷan] («å synke»). ''ggw'' betegner imidlertid en forlenget [ɡ] etterfulgt av [w]: ''triggws'' [triɡɡus] («sann», i slekt med norsk ''trygg''). En ''n'' foran en velar konsonant må av og til tolkes som en [ŋ]: ''þankeiþ'' i stedet for ''þagkeiþ'' [θaŋkīθ].