Redigerer George F. Kennan (avsnitt)

=== Karrieren ved Institute for Advanced Study ===
[[Fil:Bundesarchiv B 145 Bild-F063990-0012, Frankfurt, Friedenspreis des Deutschen Buchhandels.jpg|thumb|Bilde av Kennan under utdelingen av [[Friedenspreis des Deutschen Buchhandels]] i [[Paulskirche (Frankfurt)|Paulskirche]] i 1982. Fra venstre, [[Walter Wallmann]], Annelise Kennan, George Kennan og [[Holger Börner]]. {{Byline|Lothar Schaack, Deutsches Bundesarchiv (1982)}}]]
Etter at Kennan sluttet som ambassadør i Jugoslavia tilbragte han resten av livet sitt i den akademiske verden, hvor han ble en ledende kritiker innenfor den [[Realisme (kunst)|realistiske skolen]] av amerikansk utenrikspolitikk. Han fortsatte sin karriere med en professoratstilling ved [[Institute for Advanced Study]] i 1956. Der skrev han tilsammen sytten bøker og en mengde artikler om internasjonale relasjoner. Han ble tildelt [[Pulitzerprisen]] i kategorien for historie med boken ''Russia Leaves the War'', som ble publisert i 1956. Han fikk Pulitzerpriset på nytt i 1967 for ''Memoirs, 1925-1950''. Kennan skrev til sammen seks bøker om relasjonene mellom Russland og Vesten fra perioden 1875 til hans egen tid. 

I ''Memoirs, 1925-1950'' skrev Kennan at containment for han betyr noe annet enn anvendelse av militært motangrep («counterforce»). Han var negativ til at den politikken han selv hadde påvirket var forbundet med opprustning. I sine memoarer skrev han at «counterforce» hadde sitt mål i politisk og utvikling av Vest-Europa. I et utkast til X-artikkelen brukte han først uttrykket «counter-pressure».<ref>John Lewis Gaddis [http://www-stage.foreignaffairs.org/19770701faessay9836-p20/john-lewis-gaddis/reconsiderations-containment-a-reassessment.html "Reconsiderations: Containment: A Reassessment"]{{død lenke|dato=juni 2017 |bot=InternetArchiveBot }}, ''Foreign Affairs'', juli 1997</ref> Sovjetunionen var utmattet av krig og utgjorde ingen trussel mot USA eller deres allierte ved begynnelsen av den kalde krigen, men den var heller en sterk ideologisk og politisk rival mente Kennan videre. På [[1960-tallet]] kritiserte Kennan den amerikanske intervensjonen i [[Indokina]] fordi han var uenig i at området hadde en avgjørende betydning for USA. Ifølge Kennan var Sovjetunionen, Storbritannia, Tyskland, Japan og Nord-Amerika fortsatt de områdene som hadde avgjørende betydelse for USA. Kennan var også en fremstående kritiker av rustningskappløpet som kjennetegnet [[Jimmy Carter]]s og [[Ronald Reagan]]s presidentperioder sent på [[1970-tallet|1970–]] og tidlig på [[1980-tallet]].

I 1982 ble han tildelt [[Friedenspreis des Deutschen Buchhandels]] og i 1989 ble han tildelt [[Presidentens frihetsmedalje]] av president [[George H.W. Bush]]. Han fortsatte etter dette å være kritisk til USAs utenrikspolitikk, og under et intervju med tidsskriftet ''[[The New York Review of Books]]'' sa han i 1999 at «hele denne tendensen til å se oss selv som mer politisk opplyste og som lærere for en stor del av verden synes for meg som lite gjennomtenkt og ikke ønskelig. Jeg skulle gjerne ha sett at vår regjering gradvis opphørte med sitt offentlige forsvar av demokrati og menneskerettigheter. Disse ideene var spesielt aktuelle gjennom USAs relasjoner med Kina og Russland.» Han kritiserte også de amerikanske intervensjonene i både [[Somalia]], [[Bosnia]] og [[Kosovo]] på samme måte som han kritiserte utvidelsen av NATO-samarbeidet.

I de siste årene konkluderte Kennan med at «den sammenlagte effekten av ekstremenismen bak den kalde krigen var å utsette, snarere enn å intensivere, den store forandringen som påvirket Sovjetunionen». Ved en alder av 98 år advarte han mot uforutsette konsekvenser av å føre krig mot [[Irak]]. Han kalte [[George W. Bush|Bush-regjeringens]] forsøk på å koble sammen [[al-Qaida]] med [[Saddam Hussein]] som «patetisk ugrunnet og upålitelig». Han sa videre «om vi idag skulle gå inn i Irak, som presidenten vil at vi skal gjøre, så vet man hvor man begynner. Men man vet aldri når man slutter.»<ref>Albert Eisele, [http://hnn.us/articles/997.html "George Kennan Speaks Out About Iraq"], ''History News Network'' (26. september 2002)</ref> 

I februar 2004 ved George Kennans hundreårsdag samlet forskere, diplomater og tidligere studenter ved Princeton seg på universitetscampusen for å feire. Utenriksminister [[Colin Powell]] ledet anledningen, og gjorde ære på Kennans prediksjon av [[Sovjetunionens fall]] og kalte den for «ingen heldig gjetning, men et utslag av ekte visdom.» Kennan døde den 17. mars 2005 i en alder av 101 år i sitt hjem ved Princeton. Hans hustru Annelise overlevde ham, og etter hans død samlet alle hans fire barn i hjemmet til Annelise. Grace Kennan sa følgende om sin far: «Det var hans enorme nysgjerrighet som holdt liv i han så lenge» og «Han hadde en enorm interesse for verden, og jeg husker at han selv på slutten ble sint av det han leste i avisene og sint av det han så på TV.»<ref>Jennifer Epstein og Jocelyn Hanamirian, [https://web.archive.org/web/20050323013817/http://www.dailyprincetonian.com/archives/2005/03/21/news/12367.shtml "Known worldwide, at home in Princeton"], ''The Daily Princetonian'' (21. mars 2005)</ref>