Redigerer
Genetisk algoritme
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Historie == I 1950 foreslo Alan Turing en lærende maskin som kunne replikere prinsipper for evolusjon<ref>Turing, A. M. Computing Machinery and Intelligence. s.433-460</ref>. Datasimulering av evolusjon startet så tidlig som 1954 med arbeid gjort av Nils Aall Barricelli, som brukte computeren på instituttet for avansert studie på Princeton i New Jersey<ref>Barricelli, N. A. Esempi Numerici di Processi di Evoluzione. 1954 s.45-68</ref><ref>Barricelli, N. A, Symbiogenetic Evolution Processes realized by Artificial Methods. 1957 s143-182</ref>. I 1957 publiserte kvantegenetiker Alex Fraser en rekke saksutredelser om simulering av kunstig seleksjon av organismer med flere [[locus]] som styrte en målbar egenskap. Fra disse startpunktene ble data simulering av evolusjon mer vanlig hos biologer på tidlig 60-tallet, og beskrevet i bøker av Fraser og Burnell<ref>Fraser, A., Burnell, D. Computer Models in Genetics. 1970 ISBN=0-07-021904-4.</ref><ref>Crosby, J. L. Computer Simulation in Genetics. ISBN=0-471-18880-8.</ref>. Fraser sine simulasjoner inkluderte alle de essensielle områdene for moderne genetiske algoritmer. Videre publiserte også Hans-Joachim Bremermann en rekke artikler på 60-tallet som presenterte løsninger for optimaliseringsproblemer, rekombinering, [[Mutasjon (genetisk algoritme)|mutasjon]] og seleksjon. Bremermann sin forsking inkluderte også elementer av moderne genetiske algoritmer<ref>UC Berkeley's Hans Bremermann, professor emeritus and pioneer in mathematical biology, has died at 69 - http://berkeley.edu/news/media/releases/96legacy/releases.96/14319.html. 1996</ref>. Andre pionerer inkluderer Richard Friedbergm Georg Friedman, og Micael Conrad. Mange av de tidlige artiklene er republisert av Fogel<ref>Fogel D. B. Evolutionary Computation: The Fossil Record. 1998 ISBN=0-7803-3481-7.</ref>. Grunnet arbeidet til Ingo Rechenberg og Hans-Paul Schwefel på 60-tallet og tidlig 70 tall kunne Recenberg gruppen å løse komplekse ingeniørvitenskaps problemer ved bruk av evolusjonsstrategier<ref>Rechenberg, Ingo (1973). Evolutionsstrategie. Stuttgart: Holzmann-Froboog. ISBN 3-7728-0373-3.</ref><ref>Schwefel, Hans-Paul (1974). Numerische Optimierung von Computer-Modellen (PhD thesis).</ref><ref>Schwefel, Hans-Paul (1977). Numerische Optimierung von Computor-Modellen mittels der Evolutionsstrategie : mit einer vergleichenden Einführung in die Hill-Climbing- und Zufallsstrategie. Basel; Stuttgart: Birkhäuser. ISBN 3-7643-0876-1.</ref><ref>Schwefel, Hans-Paul (1981). Numerical optimization of computer models (Translation of 1977 Numerische Optimierung von Computor-Modellen mittels der Evolutionsstrategie. Chichester ; New York: Wiley. ISBN 0-471-09988-0.</ref>. En annen tilnærming for evolusjonære programmeringsteknikker var foreslått av Lawrence J. Fogel, som formål å generere kunstig intelligens. Evolusjonær programmering brukte originalt [[Endelig tilstandsmaskin|endelig tilstandmaskin]] som brukte variasjon og seleksjon til å optimalisere predikat logikk. Genetiske algoritmer ble spesielt populært på grunn av arbeidet til John Holland tidlig på 70-tallet - spesielt boken hans "Adaptation in Natural and Artificial Systems" (1975). Holland introduserte et formalisert rammeverk for å forutsi kvaliteten på den neste generasjonen, kjent som Holland’s Schema Theorem. Forskning på genetiske algoritmer forble hovedsakelig teoretisk frem til midten av 80-tallet, da den første internasjonale konferansen på genetiske algoritmer ble hold i Pittsburgh, Pennsylvania, USA. Akademisk interesse steg samtidig som databehandlingskraft steg, og tillot derfor praktisk applikasjon av teknikken. På slutten av 80-tallet lanserte General Electric verdens første produkt laget med genetisk algoritme - et stormaskin-basert verktøysett utviklet for industrielle prosesser. I 1989 lanserte Axcelis, Inc. Evolver, verdens første kommersielle genetisk algoritme produkt for stasjonære datamaskiner. Evolver ble solgt til Palisade i 1997, og er for øyeblikket i sin 6. versjon<ref>[http://www.palisade.com/evolver/ Evolver: Sophisticated Optimization for Spreadsheets.] Palisade. Hentet den 07/11-14.</ref>.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler som trenger språkvask
Kategori:Språkvask 2024-08
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon