Redigerer Gaupe (avsnitt)

== Atferd ==
[[Fil:Rustende lynxen in bos-Stichting Natuurbeelden-172347.webm|thumb|'''Video:''' Disse gaupene viser en adferd vi kjenner igjen fra huskatten.  Gaupa er svært renslig og samtidig et meget oppmerksomt kattedyr.]]
Gaupa står øverst på næringskjeden og trenger mye plass. Den kan både klatre og svømme godt. Voksne gauper hevder [[revir]] og lever solitært utenom paringstiden. Reviret markeres med duftavsetninger (urinering, duftkjertler og lignende) og kloremerker. På dagtid er gaupa gjerne passiv. Den ligger ofte og hviler på en forhøyning i terrenget, der den har skjul og god oversikt over byttedyr og farer som ferdes i reviret. Disse hvileplassene kalles gjerne ''dagleier'', og gaupa har gjerne mange slike. Først når mørket faller på vil gaupa begynne å bevege på seg for å jakte.

Hanner kan ha litt overlapp i ytterkant av revirene, mens flere hunner kan ha overlappende revirer med en hann. Hannenes revirer er gjerne større enn hunnenes, men revirene varierer i størrelse. Det er typisk tilgangen på byttedyr som avgjør størrelsen. I [[Białowieżaskogen]] i [[Polen]] er i snitt hanngaupenes revier på 248 km², mens hunngaupas er 133 km².<ref>Schmidt, K., Jedrzejewski, W. and Okarma, H. 1997. ''Spatial organization and social relations in the Eurasian lynx population in Bialowieza Primeval Forest, Poland.'' Acta Theriologica 42: 289-312.</ref> Studier av radiomerkede gauper har vist at voksne hanngauper i Skandinavia bruker revir på fra {{Nowrap|500–2000 km²}} i løpet av et år, mens voksne hunngauper benytter fra {{Nowrap|200-1000 km²}}.<ref>Scandlynx: [http://scandlynx.nina.no/SCANDLYNXforskning/Arealbrukogspredning.aspx Gaupa trenger mye plass]</ref> Gauper i Troms og Finnmark bruker langt større områder enn gauper i sør. I nord er det registrert 4000 km<sup>2</sup> på det meste mot rundt 300 km<sup>2</sup> i sør. Hannene bruker generelt større arealer enn hunnene.<ref name="Brekke (2021)"/>

Siden gaupa ikke er særlig utholden beveger den seg mest i gangfart. Skrittlengden er da cirka 80–110 cm. Om dyret traver øker skrittlengden til 100–150 cm, avhengig av hvor fort den traver. Den galopperer sjelden, helst bare når den jakter eller blir skremt.

=== Jaktatferd ===
Gaupas jaktatferd er typisk for kattedyr. Den er en nattaktiv [[Smygjakt|smygjeger]] og sprinter, som bare unntaksvis beveger seg i åpent lende. Tidligere trodde man at gaupa la seg i bakhold når den jaktet, men nye studier har vist at dette ikke er tilfellet. Derimot ringer den inn byttet og smyger seg så nær opp mot det som mulig, før den slår til i en kort sluttspurt. Gaupa er svært hurtig og meget effektiv på korte avstander. Sprang på opp mot sju meter har blitt målt.<ref name="NJFF2008Gaupe" /> De viktigste sansene er derfor syn og hørsel. To av tre vellykkede angrep avsluttes etter cirka 20 og 30 meter. Jaktsuksessen minsker i takt med avstanden og det er sjelden gaupa lykkes om den må forfølge byttet over mer enn 100 m. Større byttedyr kveles ved strupebitt, som stenger for byttets tilførsel av oksygen (kvelning). Mindre byttedyr drepes med nakkebitt.

Dietten består i hovedsak av [[hjortedyr|hjortevilt]], men den kan også nedlegge andre arter. I Sør-Skandinavia er [[rådyr]] det mest vanlige byttedyret, både om vinteren og om sommeren, mens den ofte tar [[Fjellrein#Tamrein_i_Norge|tamrein]] i nordområdene. Det hender også at gaupa tar kalv av [[elg]] og [[hjort]], samt [[rødrev]], [[hare]], [[sørhare]], [[mår]], [[Gnagere|smågnagere]], [[storfugl]], [[orrfugl]] og [[hønsefugler]] og ulike småfugler. Om den får anledning, tar også gaupa [[husdyr]], spesielt [[Tamsau|sau]] og til dels [[geit]]. I Norge antas den å ta flest sauer av  rovdyrene<ref>{{Kilde www |url=http://www.rovviltportalen.no/content/500039612/Gaupe-tar-mest-sau-av-rovdyrene |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2015-12-24 |arkiv-dato=2015-12-25 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20151225061118/http://www.rovviltportalen.no/content/500039612/Gaupe-tar-mest-sau-av-rovdyrene |url-status=yes }}</ref>. Den kan også drepe [[tamkatt]]er<ref>http://www.ifinnmark.no/nyheter/katter-tatt-av-gaupe/s/1-30002-5307257#_ga=1.112127302.396436343.1408786027</ref>. Siden den foretrekker ferskt kjøtt, hamstrer den ikke, slik noen rovdyr kan gjøre. Det er kjent at (spesielt unge) hanngauper som dreper sau kan drepe flere dyr enn de trenger (såkalt ''overskuddsdreping'').

Gaupa vil normalt bli ved kadaveret til det er oppspist, om den ikke forstyrres. Det kan ta opptil sju dager. Mellom spisingen vil gaupa gjerne ligge i skjul og hvile, typisk med oversikt til byttet. Byttet dekkes gjerne løselig til mellom måltidene, med mose, løv, gress og snø eller lignende. Hunner med unger har gjerne et hierarkisk spisemønster, siden bare ett dyr spiser av gangen. Mora spiser først, deretter ungene etter tur.

I Norge blir det hvert år erstattet cirka {{formatnum:9000}} sauer, som om de var drept av gaupe. Det er imidlertid ikke dokumentert at gaupa står bak alle dødsfallene.<ref>Forskning.no: [http://www.forskning.no/artikler/2004/september/1096379048.56 Rovdyrangrep er mindre viktige] {{Wayback|url=http://www.forskning.no/artikler/2004/september/1096379048.56 |date=20051125224117 |df=iso }} Besøkt 20. juni 2009</ref>

=== Formering ===
[[Fil:Lynx cub poing.jpg|thumb|left|Gaupeunge{{Byline|Bernard Landgraf}}]]
Utenom paringstiden lever gaupa solitært. Arten parer seg vanligvis i tidsrommet januar-mars. Selve paringsleken varer normalt i to dager. I denne korte tiden gjør de to dyra alt sammen, inkludert det å jakte og å stelle med hverandre. Selve paringsakten foregår gjentatte ganger, men etter cirka to dager forlater hannen leken for å finne seg en ny paringspartner. Han kan ha flere paringspartnere hvert år. Hunnen har derimot gjerne kun en, selv om hun unntaksvis kan ha to. Som regel som følge av at to hanner har kjempet om retten til å pare seg med henne, og når den første beileren ble jaget.

Hunner kan bli kjønnsmodne alt i ett-årsalderen, men får sjelden det første kullet før i to- til fire-årsalderen. Etter en drektighetstid på cirka 70–74 dager føder hunnen en til tre unger, av og til fire, i mai eller tidlig juni. De nyfødte ungene veier omkring {{Nowrap|230–270 gram}} og er blinde og hjelpeløse i begynnelsen. De gjemmes bort i små huler eller sprekker i terrenget, ofte på vanskelig tilgjengelige steder, og dies av mora de første 2–3 månedene. I denne første tiden etter at ungene er født gjør mora jaktturer på opptil {{Nowrap|15 km}} fra ungenes gjemmested. Hun kan være borte fra ungene i opp mot 12–15 timer i strekk (opp mot 24 timer har blitt registrert), og jaktutbyttet bringes ikke tilbake til ungene. Ungene holder seg ved hiet til de kan følge med mora på jakt (fra fylte to måneder). 

I løpet av senvinteren (februar–mai) skilles gjerne ungene fra mora, og mange vandrer langt (i Norge er det registrert utvandring på mer enn 200 km, og i Sverige vandret hannen «Abbe» omkring 460 km målt i luftlinje<ref name="NJFF2008Gaupe" />) før de etablerer seg i et eget leveområde. Statistikk fra Norge viser at omkring halvparten av ungene dør i løpet av det første leveåret, men årsakene er i stor grad ukjente.

Mye oppmerksomhet har vært fokusert på dødelighet hos gaupe på grunn av kvotejakt. Resultater fra senere års forskning viser at gaupene også dør av andre årsaker. Den viktigste dødsårsaken, utenom kvotejakt, for radiomerkede gauper i Skandinavia er illegal jakt, men også møte med biler og [[skabb]] tar livet av gauper. Dødeligheten er størst blant yngre individer. Gaupa har imidlertid et relativt stort formeringspotensial. Bestanden kan øke med rundt 20 % årlig, avhengig av miljøforholdene.