Redigerer Gate (avsnitt)

===Paradegater, praktgater===
En paradegate er definert som «byens mest representative gate».<ref>https://naob.no/ordbok/paradegate</ref> På den annen side er både [[Karl Johans gate]] og Dronning Eufemias gate i Oslo kalt paradegater.<ref>https://www.mynewsdesk.com/no/sporveien/pressreleases/trikken-kjoerer-i-dronning-eufemias-gate-2107846></ref><ref>Mari Olimstad: Dronning Eufemias gate: En aveny for vår tid? Masteroppgave i samfunnsgeografi, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO 2015 https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/45329/Master-Olimstad.pdf?sequence=1&isAllowed=y</ref> Paradegater lages brede og rette i form av [[bulevard]]er eller [[aveny]]er, med mye trær og annen beplantning. De fører ofte forbi monumentalbygg og signalbygg som slott, parlamentsbygninger, operabygninger og triumfbuer, og egner seg for militærparader, opptog og demonstrasjoner. Noen av dem har mange kjørefelt og enorm biltrafikk; andre har begrenset biltrafikk. De kan ha kollektivfelt for busser og/eller trikker. I Europa er [[Champs-Élysées]] i Paris, [[Ringstraße]] i [[Wien]] og [[Andrássy út]] i [[Budapest]] kjente paradegater.

Det ultimate eksempel på en paradegate ble planlagt i [[Welthauptstadt Germania]] («Verdenshovedstad Germania»), [[Adolf Hitler]]s visjon for en total ombygging av [[Berlin]] til hovedstad i det nazistiske verdensriket. 

Brede, rette gater gir oversikt, og [[Napoleon II|Napoleon 2.]] anla slike gater i Paris for å gjøre det lettere å slå ned opptøyer.<ref>{{Kilde www |url=http://old.studvest.no/200003/kronikk.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2020-11-15 |arkiv-dato=2021-02-25 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210225110505/http://old.studvest.no/200003/kronikk.html |url-status=yes }}</ref>