Redigerer Galeass (avsnitt)

== De engelske galeasser ==
{{Utdypende artikkel|Liste over de engelske galeasser}}
Den engelske galeassen fra 1497 til 1546 tilhørte en egen lokal skipstype som i begynnelsen var [[klinkbygging|klinkbygd]], deretter kravellbygd med linjer i skroget tatt fra den venetianske ''galea di Fiandra'', store galeier for handelsruten mellom Venezia og Flandern siden 1294. De to første galeassene, [[«Sweepstake»]] og [[«Mary Fortune»]], bygd og sjøsatt i 1497 med et undervannskrog tatt fra ''galea grossa'' galeitypen, var et eksperiment for den engelske marinen, som skulle bygge 16 såkalte ''«galeasser»'' i [[Henrik VIII av England|Henrik VIII]]s regjeringstid fra 1512 til 1546, med dette eksperimentet som utgangspunktet.

Med unntak av storskipet [[«Great Galley»]] bygd og sjøsatt i 1515 med et deplasement på 800 tonn og over 100 engelsk fot i kjøllengden, var alle engelskbygde galeasser tre- eller firemastede fartøyer på mellom 80 og 450 tonn i deplasement, delt i fire kategorier.

De største galeassene i den neste siste kategorien utenom «Great Galley» var [[«Grand Mistress»]] og «Anne Gallant», sjøsatt i 1545 med et deplasement på 450 tonn og bestykning på mellom 28 og 50 skyts. Den første og minste kategorien var de første to galeassene fra 1497 og deretter tre galeasser fra 1512. Den andre kategorien med «Lion», «Jennet», «Dragon» og «Greyhound» var på mellom 140 og 200 tonn som firemastede skip med lave for- og akterkasteller, med lange ''galleries'', balkonger, på akterskipet. Den tredje kategorien, «New Bark» og «Swallow» på 200 tonn, hadde ikke balkonger langs skipssidene i likhet med «Grand Mistress» og «Anne Gallant» på 450 tonn. Den fjerde og siste kategorien, galeassene fra året 1546, var firemastede [[slettdekker|slettdekkede]] fartøyer uten overbygninger som for- og akterkasteller eller halvdekk, delt i to grupper, «Hart» og «Antelope» på 300 tonn, og «Tiger» og «Bull» på 200 tonn.

Den engelske galeassen hadde i begynnelsen adoptert åresystemet ''[[alla sensile]]'' med én mann per åre i gruppe på to til tre, storskipet «Great Galley» hadde 120 årer, seksti på hver skipsside, om mulig delt i tjue grupper med tre roere hver. Trente roere var dermed nødvendig med dette årearrangementet. Tre mindre galeasser bygd i 1512, «Henry Galley», «Rose Galley» og «Kateryn Galley», ble betegnet som galeier muligens fordi disse hadde det eldre åresystemet med 30 årer istedenfor 60 eller 80 årer på de eldre galeasser fra 1497. I 1536 kom det nye åresystemet for galeien, ''[[a scaloccio]]'', til England. Dette åresystemet gjorde det mulig å ha flere menn per åre med et bedre arrangement enn det eldre fra [[middelalderen]].
[[Fil:AnthonyRoll-25 Tiger.jpg|thumb|Galeassen «Tiger», årehullene er synlig under hoveddekket med kanonstykkene.]]
Til forskjell fra den middelhavske galeassen hadde den engelske galeassen ikke annet enn årehull gjennom skipssidene uten ''apostis'' utriggerkonstruksjon, dermed hadde engelskmennene sitt eget system for hvordan årene skulle festes og brukes i ''alla sensile'' eller ''a scaloccio''. Det ble mulig å ha mindre trent personell ombord på skipet for å bruke årene fra hoveddekket på galeassene etter året 1536. Galeassen «Bull» på 200 tonn i 1546 hadde 22 årehull på den ene siden, og kunne ha to mann per åre. På Anthony-rollen fra dette året var det mulig å se årehullene på søsterskipet «Tiger» under batteridekket som også var hoveddekket. Dette arrangementet gjorde det mulig å ombygge skipene ved å flytte kanonene nedover i hoveddekket på de større og forsegle årehullene på de minste.

Henrik VIII bygde fire galeasser i 1512-1515 og bygde deretter 12 galeasser i 1536 til 1546 i tillegg til å kjøpe et skip, «George» på 80 tonn, i 1546 samt erobret to skotske galeasser, «Salamander» og «Unicorn» i 1544. Disse to galeassene fra Skottland som var erobret av engelskmennene under den beryktede straffeekspedisjonen til [[Leith]] og [[Edinburgh]], var bygd i Frankrike i 1537. Det engelske forkastellet på alle skiper sluttet i en spiss «nebb» eller utgjorde en del av forstevnen, men disse franskbygde galeasser hadde ''«spiron»'', et massiv baugspyd og firkantede forkastell i forstavnen.

Innen 1550 hadde den engelske marinen oppgitt galeassen som skipstype, men videreført arven inn i nye eksperimenter om hvordan å bygge en ny type hurtigseilende [[gallion]] med lange, smale skrog med lavere overbygninger, dermed skapt fram '''den engelske gallionen''' som skulle bli det største elisabethanske symbolet i historien. Dessuten hadde galeassbyggingen ført til andre fartøystyper som ''pinnace'' og ''[[row-barge]]s''. Galeassene i den fjerde og siste kategorien deltok med heder i sjøslagene mot [[den spanske armadaen]] sammen med de nye «race-built galleons».

De engelske galeassene ble brukt som et effektivt mottiltak med sin større ildkraft mot de franske galeieskadrene fra [[Middelhavet]] som gjorde et uutslettelig inntrykk på engelskmennene i 1513, men sjelden kom inn i større sjøslag. Det er sagt at kongen av England var skuffet over deres presentasjoner under [[slaget på Solent]] i juli 1545, men under [[slaget ved Shoreham]] i august 1545 var galeassen en større suksess mot de franske galeiene. Det hadde vist seg at galeassene var bedre under seil enn resten av den engelske flåten på 116 skip som sloss et uavgjort sjøslag med den franske flåten på opptil 120 skip.