Redigerer Fremskrittspartiet (avsnitt)

=== 1980–1989 ===
Ved [[Stortingsvalget 1981]] kom FrP tilbake på Stortinget med fire mandater. Ved [[Stortingsvalget 1985]] gikk FrP tilbake og kom bare inn på Stortinget med to mandater, men sittende [[statsminister]] [[Kåre Willoch]]s [[Kåre Willochs regjering|koalisjonsregjering]] havnet i mindretall i Stortinget, slik at FrP kom i vippeposisjon på Stortinget. 30. april 1986 stilte Willoch [[kabinettsspørsmål]] i forbindelse med økning av bensinavgiften og gikk av da FrP stemte mot. Det var første gang partiet utøvde betydelig makt. Året etter prøvde Willoch-partiene å gjenerobre regjeringsmakten gjennom å rette [[mistillitsforslag]] mot den sittende AP-regjeringen, men 11. juni 1987 kunngjorde Hagen at FrP ikke kunne stille seg bak de andre borgerlige partienes mistillitsforslag mot Brundtland-regjeringens landbrukspolitikk. Da [[Senterpartiet]] på sin side nektet å støtte et generelt mistillitsforslag, ble regjeringen sittende. Disse to episodene bidro til et dårlig klima på borgerlig side.

Under valgkampen i 1987 mottok partiformann Hagen ''[[Mustafa-brevet]]'', som angivelig skulle være skrevet av en muslimsk innvandrer som fortalte om hvordan en gruppe muslimer skulle forvandle Norge til en muslimsk stat, og leste høyt fra dette. Brevet viste seg senere å være falskt,<ref>[http://www.retriever-info.com/proxy/?id=055016200302114leZMn09m23b18rL3B1N5IuA10020101081o&x=74869914b8b15b3fc5ab7c9d9880bedd VG - Fra ramp til statsmann (11.02.2003 - Side: 8)] Sitat: «Hagen leser høyt fra et brev han skal ha fått fra innvandreren Mohammad Mustafa, som «bevis» for at muslimer er fiendtlige overfor nordmenn. Brevet viser seg å være en bløff, og Hagen beklager overfor Mustafa. Frp blir landets tredje største parti ved kommune- og fylkestingsvalget»</ref><ref>[http://www.dagbladet.no/magasinet/2003/08/16/376054.html Dagbladet (2003)]</ref> men gav partiet en oppslutning på over tolv prosent ved valget, mer enn tre ganger høyere enn ved valget i 1985. Enda Anders Lange var negativ til norsk innvandringspolitikk, var det ikke før etter valget i 1987 at innvandring ble en frontsak for partiet.

Etter valget i 1987 fikk FrP sin første [[ordfører]], [[Bjørn Bråthen]] i [[Råde]] kommune i [[Østfold]], og en uke senere ble [[Håkon Rege]] i [[Sola]] kommune i [[Rogaland]] partiets andre ordfører. 24. oktober 1990 fikk partiet sin tredje ordfører da [[Peter N. Myhre]] overtok som ordfører i Oslo etter den mangeårige Høyre-ordføreren [[Albert Nordengen]] som ble tvunget til å gå av. Også [[stortingsvalget 1989]] gav fremgang for partiet.