Redigerer Frankfurtparlamentet (avsnitt)

==Grunnloven==
[[Fil:Karikatur reichsschneiderei1849.jpg|thumb|Parlamentarikerne prøver å sy sammen en tysk enhet. Fra venstre [[Heinrich von Gagern|von Gagern]], [[Alexander von Soiron|von Soiron]], [[Carl Theodor Welcker|Welcker]] og [[Friedrich Daniel Bassermann|Bassermann]]. Samtidig [[karikatur]]tegning.]]
Grunnloven var i hovedsak basert på liberale prinsipper. Frankfurtparlamentet gikk inn for en føderal union, sterk nok til å kunne motstå angrep utenfra og innenfra.

Keiseren skulle ta seg av utenrikspolitikk og kriger. Han skulle også lede de militære styrkene, og fikk også ansvaret for å sørge for indre sikkerhet. Keiserens makt skulle imidlertid begrenses av parlamentet. Parlamentet skulle få enerett til å vedta lover, skatter, traktater og budsjetter. Parlamentet skulle også utpeke ministere, og fikk retten til å avsette dem. Parlamentet fikk også retten til å overstyre vetoretten til keiseren.

Det ble også vedtatt at en egen føderal domstol skulle opprettes. Denne skulle løse disputter mellom sentralregjeringen og delstatene, samt konflikter mellom delstater. Domstolen fikk også fullmakt til å slå ned på overgrep mot enkeltmennesker fra delstaters side.

Det mest radikale med den nye grunnloven var stemmeretten. Den 12. april 1849 ble loven om valg til underhuset vedtatt. Denne loven gav noe i nærheten av allmenn stemmerett for menn. Det var bare sinnssyke, kriminelle, folk som var konkurs og de lutfattige som ikke fikk stemmerett. De aller fleste arbeidere og bønder fikk stemmerett.

Stemmeretten kom som en følge av radikale som spilte den østerrikskvennlige ''[[den stortyske løsning|grossdeutsch]]''-fraksjonen og den prøyssiske ''[[den lilletyske løsning|kleindeutsch]]''-fraksjonen opp mot hverandre. Først slo de radikale seg sammen med østerrikerne. Østerrikerne ønsket å gjøre konstitusjonen såpass demokratisk at den ble uspiselig for kong [[Fredrik Vilhelm IV av Preussen]]. I mars skiftet imidlertid de radikale side. De allierte seg nå med delegatene som gikk inn for en ''kleindeutsch''-løsning, i bytte mot at den prøyssiske kongen skulle tilbys keiserkronen.