Redigerer Frankere (avsnitt)

===Senere karolingere===
[[Fil:843-870 Europe.jpg|miniatyr|Delingene av frankerriket i 843 og 870: De fremtidige landene [[Frankrike]] og [[Tyskland]] tar form ]]

Karl hadde flere sønner, men bare en var i live da Karl døde. Denne sønnen, [[Ludvig den fromme]], etterfulgte hans far som hersker over et forent imperium. Men det at han arvet alt, var en tilfeldighet mer enn tiltenkt. Da Ludvig døde i [[840]], gikk karolingerne tilbake til skikken med å dele arven, og [[Verdun-traktaten]] i [[843]] delte riket i tre:

# Ludvigs eldste sønn [[Lothar I]] ble keiser og hersker over de sentrale frankerne. Hans tre sønner delte senere dette kongedømmet mellom seg i [[Lotharingia]], [[Burgund]] og (det nordlige) [[Italia]]. Disse områdene ville senere forsvinne som separate kongedømmer.
# Ludvigs andre sønn, [[Ludvig den tyske]], ble konge av de østlige frankerne. Dette området dannet kjernen i det senere [[Det hellige romerske rike av den tyske nasjon|hellige romerske rike av den tyske nasjon]] som til slutt utviklet seg til dagens [[Tyskland]].
# Hans tredje sønn, [[Karl II av det tysk-romerske rike|Karl den skallede]] ble konge over de vestlige frankerne. Dette området ble grunnlaget for det senere [[Frankrike]]. 

Etterhvert ble delingen gjort på nytt gjennom [[Mersen-traktaten]] ([[870]]), på bekostning av Lotharingia.

[[12. desember]] [[884]] gjenforente [[Karl den tykke]] mesteparten av det karolingiske riket, bortsett fra [[Burgund]].
Sent i [[887]] gjorde hans nevø, [[Arnulf av Kärnten]], opprør og tok tittelen konge av østfrankerne (''Tyskland''). Karl trakk seg tilbake og døde snart den [[13. januar]] [[888]]. Grev [[Odo av Paris]] ble valgt til å styre i vest (''Frankrike'') og ble kronet neste måned.

Karolingerne var ti år senere gjeninnsatt i Frankrike og hersket til [[987]], da den siste frankiske konge, [[Ludvig V]], døde.