Redigerer Fotball for kvinner (avsnitt)

==== Klubbfotball ====
I klubbsammenheng skjedde det også en utvikling. Den japanske [[Nadeshiko League|L-ligaen]] ble den første halvprofesjonelle serien i verden i 1992.<ref>[http://www.talkfootball.co.uk/guides/history_of_football.html Talk Footballs hjemmeside]</ref> Året etter kom den engelske serien i gang.<ref>[http://en.allexperts.com/e/f/fa/fa_women's_premier_league.htm allexperts.com]{{død lenke|dato=september 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Deretter kom den danske serien i gang i 1994, og den tyske i 1997. Den japanske serien skaffet seg flere markante spillere, inkludert [[Hege Riise]], [[Linda Medalen]], [[Anneli Andelén]] og [[Gunn Nyborg]]. I 1999 trakk mange seg ut som følge av økonomisk krise i Øst-Asia, og som følge av dette ble samtlige utenlandske spillere kastet ut.<ref>[http://www.womensoccer.com/refs/clubs/japan.html Financial problems put Japanese women's soccer in crisis] {{Wayback|url=http://www.womensoccer.com/refs/clubs/japan.html |date=20101203015133 }} Womenssoccer.com, 10. mars 1999, hentet 8. september 2010</ref> Etter den store publikumssuksessen under [[VM i fotball for kvinner 1999|VM i USA]], dukket [[Women's United Soccer Association]] (som oftest forkortet til WUSA), den amerikanske profesjonelle ligaen, opp. Den trakk til seg langt flere stjerner enn den japanske ligaen, og de fleste store stjernene ble invitert dit og flesteparten takket ja. De norske spillerne i serien var Hege Riise, [[Bente Nordby]], [[Linda Ørmen]], [[Anita Rapp]], [[Unni Lehn]], [[Dagny Mellgren]], [[Ragnhild Gulbrandsen]], [[Ann Kristin Aarønes]] og [[Gro Espeseth]]. Andre toppspillere var [[Kelly Smith]], [[Mia Hamm]], [[Birgit Prinz]], [[Tiffeny Milbrett]], [[Laura Kalmari]] og [[Pia Sundhage]] (sistnevnte som trener). Ligaen hadde høye tilskuertall, men de falt noe etter første sesong, og i 2003 trakk flere sponsorer seg, og ligaen falt sammen.<ref>{{Kilde www |url=http://www.hickoksports.com/history/wusahistory.shtml |tittel=Hickoksports.com |besøksdato=2010-09-08 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20100622065342/http://hickoksports.com/history/wusahistory.shtml |arkivdato=2010-06-22 |url-status=død }}</ref> Omtrent samtidig som den amerikanske serien hadde sin storhetstid, satset [[Fulham FC]] på [[Fulham LFC|kvinnelaget]], som ble helprofesjonelt. Imidlertid, da laget var på høyden av sin suksess, trakk [[Mohammed Al-Fayed]] støtten sin, og laget ble igjen halvprofesjonelt.<ref>[http://www.independent.co.uk/sport/football/news-and-comment/fas-broken-promise-ends-fulhams-brave-new-world-589863.html FA's broken promise ends Fulham's brave new world]{{Død lenke|dato=august 2021 |bot=InternetArchiveBot }} The Independent, 3. mai 2003, hentet 8. september 2010</ref> Deretter har [[Arsenal LFC]] dominert som det mest suksessfulle halvprofesjonelle laget. I 2009 ble [[WPS]], Women's Professional Soccer, lansert i USA, denne gangen med mer sobre finansielle takter og betydelig lavere lønn. Enda flere stjerner spiller der, har det ikke slått an i like stor grad som forgjengeren.

[[Fil:Coba-arena-uefa-women-1.ffc-2008.jpg|miniatyr|[[1. FFC Frankfurt]], det mest suksessfulle laget i [[Mesterligaen i fotball for kvinner|Mesterligaen]], har vært selvstendig siden 1999, da de forlot SG Praunheuim]]. I Europa har utviklingen av klubblag stort sett delt seg i tre:
* Den første typen klubblag er klubblag som er kvinnesatsingen til eksisterende storklubber. [[FC Bayern München (kvinner)|Bayern Münchens]], [[Olympique lyonnais (kvinner)|Olympique lyonnais]], [[Everton LFC|Evertons]] og [[Hammarby IF DFF|Hammarbys]] kvinnelag er eksempler på dette. Denne gruppen lag dominerer i England, og er på inntog i Frankrike. I Norge og Sverige er den lite representert, Norge har to lag og Sverige tre som følger denne oppskriften.
* Den andre typen klubblag er de som har lag for begge kjønn, men der kvinnelaget dominerer over herrelaget med tanke på sportslig suksess. Denne dominerer i Norge, og finnes i de fleste land.
* Den tredje typen klubblag er de som av forskjellige grunner ikke har et herrelag i fotball. I noen tilfeller er de tilknyttet et ishockeylag ([[Linköpings FC]], men i de fleste andre er de selvstendige. De fleste sportslig dominerende lagene har denne oppskriften. Denne typen dominerer i Sverige og Tyskland. I Norge er det først og fremst [[Amazon Grimstad]] og [[Trondheims-Ørn]] som har valgt denne løsningen, men også [[Linderud-Grei Toppfotball|Linderud-Grei]] kan nevnes, enda laget er knyttet til to klubblag med herrefotball.

Hvilke løsninger som passer varierer i stor grad med land og publikumskultur. Som oftest kan det variere i forhold til klubber. For eksempel har Arsenal LFC og [[Stabæk Fotball Kvinner]] blitt suksesser, mens Liverpools og [[LSK Kvinner|LSK]]s satsinger har ikke levd opp til forventningene. I motsatt tilfelle ble [[Athene Moss]] ingen suksess, mens Amazon Grimstad først ble et topplag etter at de ble selvstendige. USA har i sin helhet hatt selvstendige klubber, men de har ofte fridd til samarbeid med herreklubber, noe som mer eller mindre fungerer. I Sverige og Italia foregår det også direkte sponsorvirksomhet i forhold til klubbene. To av de dominerende klubbene i Sverige, [[LdB FC Malmö]] og [[Kopparbergs/Göteborg FC]], har sponsornavn som del av klubbnavnet. Det samme har hendt i Italia, men der skifter klubbene navn så ofte at det er vanskelig å se tendenser.

===== Ligaene i forskjellige land =====
* Norge: [[Toppserien]] (Vår-høst, se under for mer informasjon). Består av 12 lag som møter hverandre hjemme og borte. De to dårligst plasserte lagene rykker ned. Utvidelse fra 10 til 12 lag i 2007. Noe Stor-Oslosentrert i toppen.
* Sverige: [[Damallsvenskan]] (Vår-høst). Stabilt med 12 lag, men variasjoner på nedrykk seier har forekommet. Per 2010 er det vanlig sesong, med de to dårligste lagene som rykker direkte ned. Stor geografisk spredning mellom topplagene, fra [[Umeå]], [[Linköping]], [[Göteborg]], [[Stockholm]] og [[Malmö]].
* Danmark: [[Elitedivisionen (fotball)|Elitedivisionen]] (Høst-vår). Per 2010 er det ti lag som møtes tre ganger. De fire beste etter endt sesong spiller sluttspill, mens de seks dårligste spiller nedrykkssluttspill. I sluttspillene får lagene halvparten av poengene de fikk i regulær sesong, rundet opp. De to dårligste lagene rykker ned. Elitedivisionen er sterkt dominert av [[Fortuna Hjørring]] og [[Brøndby IF (kvinner)|Brøndby]].
* Tyskland: [[Bundesliga (fotball kvinner)|Bundesliga]] (Høst-vår). Siden 1990 hadde Tyskland en felles serie, og siden 1997 har Bundesliga vært en standard serie uten sluttspill, og der de to nederste rykker ned. De dominerende lagene har stor geografisk spredning: Byene [[Duisburg]], [[Potsdam]], [[Frankfurt am Main]], [[Niederkirchen]] og [[Siegen]] har alle hatt en Bundesligavinner siden 1990.
* England: Skal i 2011 starte [[FA Women's Super League]] (vår-høst) etter å ha hatt [[FA Women's Premier League]] (høst-vår) siden 1992. Women's Super League har ikke nedrykk i sin første sesong, men vil deretter ha et system med 8 lag der de to nederste rykker ned. Engelsk serie har senere år vært sterkt dominert av [[Arsenal LFC|Arsenal]].
* Frankrike: [[Division 1 Féminine]] (Høst-vår). Standard oppsett med 12 lag og de to nederste lagene som rykker ned. Dominert sterkt av [[Olympique lyonnais (kvinner)|Olympique lyonnais]], med [[FCF Juvisy]] og [[Montpellier HSC (kvinner)|Montpellier]] som lagene bak.
* Italia: [[Serie A (kvinner)|Serie A]] (Høst-vår). Ble utvidet før 2010/2011-sesongen fra 12 til 14 lag. De nederste to rykker ned. Serie A har vært dominert av [[Torres Calcio Femminile|Sassari Torres]] og [[A.S.D. CF Bardolino]] fra respektive [[Sardinia]] og [[Verona]].
* Russland: [[Det russiske kvinnemesterskapet i fotball]] (vår-høst). Systemet varierer stort fra sesong til sesong. I 2010-sesongen møttes hvert av de 7 lagene fire ganger, mens det ikke var noe sluttspill. I 2009 møttes lagene bare to ganger, mens det i 2008 var som i 2009, men det var et sluttspill etter det. Antall lag i den øverste divisjonen sank fra 9 til 7 det året. Dominert av [[FK Rossijanka]] og [[Zvezda 2005 Perm]].
* USA: [[Women's Professional Soccer]] (Vår-høst). Alle lag møtes fire ganger, og de fire beste går til et sluttspill der nummer 3 og 4 møtes, og vinneren møter nummer 2, og vinneren der møter nummer 1. Ligaen er profesjonell, og har ikke nedrykk. I løpet av de to sesongene som WPS har eksistert, har fire lag måttet trekke seg; [[Los Angeles Sol]], [[Saint Louis Athletica]], [[Chicago Red Stars]] og [[FC Gold Pride]]. Los Angeles Sol og FC Gold Pride trakk seg begge etter å ha vunnet serien. Tre nye lag har kommet til siden oppstarten.