Redigerer Fosterutvikling (avsnitt)

==Fosterutvikling hos planter==
[[File:Peanut cotyledons.jpg|thumb|right|Plantefostre i [[peanøtt]]er. Den lille strukturen i enden av hver nøtt er selve planteforsteret, resten er opplagsnæring for fosterutviklingen]]
Hos mange grønnalger slik som [[grønndusk]] veksler livssyklusen mellom et [[Ploiditet|diploid]] stadium og et [[Ploiditet|haploid]] stadium, som ellers er like. Hos [[mose]] og [[karsporeplanter]] er denne todelingen av livssyklusen beholdt, selv om de to fasene er ganske forskjellige både av bygning og størrelse. Virkelige plantefostere finnes bare hos frøplanter, der et befruktet frø gjennomgår forvandlinger før det [[spire]]r.<ref>{{cite journal|last1=Niklas|first1=Karl J.|last2=Kutschera|first2=Ulrich|title=The evolution of the land plant life cycle|journal=New Phytologist|date=januar 2010|volume=185|issue=1|pages=27–41|doi=10.1111/j.1469-8137.2009.03054.x}}</ref>

Befruktningen hos [[frøplanter]] skjer ved at [[pollen]]et sender en pollenslange ned til eggcellen i frøet. Etter befruktning vil eggcellen dele seg i en stor og en liten dattercelle. Den store cellen er frøets opplagsnæring (tilsvarende den vegetative pol hos dyreceller), mens den mindre cellen vil dele seg og begynner å danne forløpere for vevet i [[blader]], [[stengel]], [[rot]] og et, to eller fler [[frøblad]].<ref name=":3">{{Cite journal|last1=West|first1=Marilyn A. L.|last2=Harada|first2=John J.|date=oktober 1993|title=Embryogenesis in Higher Plants: An Overview|url=https://archive.org/details/sim_plant-cell_1993-10_5_10/page/1361|journal=The Plant Cell|volume=5|issue=10|pages=1361–1369|doi=10.2307/3869788|pmid=12271035|pmc=160368|jstor=3869788}}</ref><ref name="plant_dev">{{cite book |last1=Peris |first1=Cristina I. Llavanta |last2=Rademacher |first2=Eike H. |last3=Weijers |first3=Dolf |editor1-last=Timmermans |editor1-first=Marja C. P. |title=Plant development |date=2010 |publisher=Academic Press (imprint of Elsevier) |location=San Diego, CA |isbn=978-0-12-380910-0 |pages=1–27 |edition=1st |language=en |chapter=Chapter 1 Green Beginnings - Pattern Formation in the Early Plant Embryo}}</ref> Så snart frøplanten begynner å gro ut av frøet (spire), vil rota komme ut først, og de øvrige delene utvilke seg etter hvert. I den første fasen suger rota opp vann, mens planten henter energi og byggemateriale fra opplagsnæringen i frøet. Først når spiren kommer opp i dagslys vil [[fotosyntese]]n ta til og spiren blir mindre avhengig av næringen fra frøet.<ref name="Raven">{{cite book | last = Raven | first = Peter H. |author2=Ray F. Evert |author3=Susan E. Eichhorn  | title = Biology of Plants, 7th Edition | publisher = W.H. Freeman and Company Publishers | year = 2005 | location = New York | pages = 504–508 | isbn = 0-7167-1007-2}}</ref>

Hos de fleste frøplanter vil stengelen gro ut av frøet mens frøbladene enda dannes, slik at frøskallet sitter fast på spiren helt til frøbladene er ferdig dannet. Denne formen for spiring kalles ''epigeal spiring'', og er vanlig hos hurtigvoksende planter med mange frø, slik som [[karse]]. Hos planter med større og færre frø, særlig der spirene er utsatt for frost eller beiting, vil frøet begynne å sende ut en spirespiss så snart rota er etablert, slik at spirespissen, men ikke selve frøet, gror opp av bakken. Denne formen for utvikling kalles ''hypogeal spiring''.<ref name="tropecol">Parolin, P., Ferreira, L.V., Junk, W.J. (2003) [http://tropecol.com/pdf/open/PDF_44_2/44203.pdf "Germination characteristics and establishment of trees from central Amazonian flood plains"] ''Tropical Ecology'' '''44'''(2): 157-169</ref>