Redigerer Fosforkretsløpet (avsnitt)

=== Historisk utvikling ===
{{se også|Peak fosfor}}

[[File:The site of secondary mining of Phosphate rock in Nauru, 2007. Photo- Lorrie Graham (10729889683).jpg|mini|Uttak av mineralsk forsfor i [[Nauru]], [[Mikronesia]] i det sentrale Stillehavet. {{byline|Lorrie Graham}}]]

Som med nitrogen er den viktigste menneskeskapte påvirkning på fosforsyklusen bruk av uorganisk gjødsel ([[kunstgjødsel]]). Produksjonen av slik gjødsel begynte i 1840-årene med behandling av fosforholdige bergarter med fortynnet svovelsyre.{{sfn|Smil|2002|p=245–251}} I tillegg til fosfor, er nitrogen og [[kalsium]] i kunstgjødsel av avgjørende betydning for landbrukets kraftige vekst gjennom 1900-tallet, og dermed for at verdens befolkning kunne øke seks ganger. Nitrogen kan utvinnes fra luften, men fosfor og kalsium kan bare utvinnes fra gruver.<ref name="Looming_Crisis">{{Kilde artikkel | forfattere = Vaccari, David A.  | tittel = Phosphorus: A Looming Crisis | publikasjon = Scientific American | år = juni 2009 | bind = 300 | hefte = 6 | side = 54–59 | doi = 10.1038/scientificamerican0609-54 | url = https://sswm.info/sites/default/files/reference_attachments/VACCARI%202009%20Phosphorus%20-%20A%20Looming%20Crisis.pdf }}</ref>

Det har blitt fremsatt prognoser for at det vil oppstå en ''[[peak fosfor]]'', der produksjon av fosfor når sin topp og etter det faller.<ref name="APP">{{Kilde artikkel | forfattere = | tittel = Approaching peak phosphorus | publikasjon = Nature Plants | år = 15. september 2022 | bind = 8 | hefte = 979 | sider =  | doi = 10.1038/s41477-022-01247-2 | url = https://doi.org/10.1038/s41477-022-01247-2 | format= | ISSN = }}</ref> Det foreligger prognoser som anslår fortsatt nok fosfor frem til 2100 med dagens forbruk,<ref name="Looming_Crisis"/> eller enda mye lengre.<ref name="VanKauwenbergh">{{cite book|last1=Van Kauwenbergh|first1=Steven J.|title=World Phosphate Rock Reserves and Resources|date=2010|publisher=International Fertilizer Development Center (IFDC)|location=Muscle Shoals, AL, USA|isbn=978-0-88090-167-3|pages=60|url=http://ifdc.org/technical-bulletins/|access-date=2023-12-25|archive-date=2018-08-19|archive-url=https://web.archive.org/web/20180819051418/https://ifdc.org/technical-bulletins/}}</ref>{{sfn|Brownlie|2022|p=vi–vii}}

De tre største produsentene i verden er Kina, USA og [[Marokko]] og disse står for omtrent to tredjedeler av den globale produksjonen (i 2002).{{sfn|Smil|2002|p=245–251}} Marokko kontrollerer per 2009 hele 40 % av verdens fosforreserver.<ref name="Looming_Crisis"/> De resterende reserver (2023) av fosfatmineraler antas å utgjøre minst 180–200 milliarder tonn.<ref name="SNL_Fosfor"/> Utfordringen består imidlertid av kostnadene og vanskene med å utvinne anvendbar fosfor fra kildene, blant annet fordi deler av reservene ligger meget dypt i berggrunnen eller til havs.<ref name="Looming_Crisis"/>

I 1800 var menneskeskapt uttak av fosfor omtrent en tredjedel av den totale strømmen av stoffet på landjorden. På begynnelsen 2000-tallet utgjorde naturlige tap av fosfor fra jord til luft og vann rundt 10 millioner tonn per år, mens erosjon introduserer i størrelsesorden 30 millioner tonn fosfor i det globale miljøet årlig. Dette hovedsakelig fordi menneskelige handlinger omtrent har tredoblet avrenningen til vann og vassdrag. En variabel del av denne tilførslen avsettes i og langs elver før det kommer ut i havet, men den totale årlige vannbårne overføringen av fosfor til havet er minst doblet, og vannbåren fosfor, sammen med nitrater, forårsaker forurensning av vann og vassdrag.{{sfn|Smil|2002|p=245–251}} [[Klimaendring]]er forventes å øke disse miljøproblemene, i tillegg til at utslipp av klimagasser fra vassdrag som inneholder mye fosfor kan forsterke den [[Global oppvarming|globale oppvarmingen]] ([[Tilbakekoblingsmekanisme (klima)|tilbakekobling]]).{{sfn|Brownlie|2022|p=vi–vii}}

Den globale matproduksjonen brukte i 2002 rundt 12 millioner tonn fosfor. Til sammenligning er det ikke mer enn 4 millioner tonn fosfor som oppstår naturlig på grunn av forvitring av fosforholdige bergarter og ved atmosfærisk avsetning. Fosfor i gjødsel er dermed uunnværlig for å produsere de store avlingene som trengs for verdens befolkning. Imidlertid fører økt jorderosjon fra kornåkre og nedbrente beitemarker til utslipp av omtrent dobbelt så mye fosfor som naturlig [[denudasjon]] (alle mekanismer som sliter vekk jordskorpen, som forvitring, erosjon, isbreer) ville ha ført til. Siden 1800 har det også vært en økning på omtrent tolv ganger av fosfor som forsvinner i avfall og avløpsvann fra dyr og mennesker.{{sfn|Smil|2002|p=245–251}}