Redigerer Folkevandringstiden (avsnitt)

=== Enevelde uten økonomi ===
[[Fil:Aquilifer 1.jpg|thumb|''Aquilifer'' (Ørnebærer), selve symbolet på den romerske hær.]] Ifølge historikeren [[Denys Hay]] var det ikke merkelig at Romerriket forsvant, men at det lyktes å overleve så lenge. Motivet bak Romerrikets ekspansjon var byttet, rikdommen i [[våpen]], [[metall]]er og [[slaveri|slaver]] som strømmet inn til [[Roma]] og andre italienske storbyer. I det første århundre saknet erobringen hen og minskende inntekter skapte sivil uro i Roma inntil makten ble plassert hos én mann, [[keiser]]en. [[Senat]]et som lenge hadde vært statens øverste myndighet mistet gradvis sin betydning etter hvert som keiseren og hans støttespillere kontrollerte hæren, provinsene og Roma. 

Roma levde på skatter fra provinsene, ikke av handel eller industri. Handelsskipene i [[Middelhavet]] var i stor grad styrt fra utlandet. For romerne var lånevirksomhet den viktigste handelen. Jorda ble utnyttet gjennom storgodsdrift basert på et lite effektivt system av slaver, men da aggressiv erobring ebbet ut minsket også tilgangen på slaver. Hærens posisjon ble uunngåelig politisk i et samfunn innrettet på krig og hadde makt til å både utnevne og avsette keisere. Grensene ble vernet ved å verve ikke-romerske soldater. For å få fylt upopulære stillinger ble de gjort arvelige, fra å inneha et offentlig embete til bakere, tømmerhandlere og skipsførere. Mangelen på slaver førte til at storgodsene gradvis ble splittet opp og leid ut til [[leilending]]er, ''coloni'', offisielt frie bønder, men bundet til jorda og uten rett til å flytte eller gifte seg uten tillatelse,disse bøndene ble også kalt livegne.

Antallet soldater i [[Romersk legion|legionene]] sank, en gang bestående av 6000 mann, men under keiser [[Konstantin den store|Konstantin]] var den romerske hær bestående av kun en sjettedel av soldater som verken var romere eller knapt nok fødte i [[Italia]]. Nedgangen må ses i sammenheng med at antallet legioner måtte stadig økes kraftig for å vokte grensene. I løpet av denne utviklingen begynte trykket mot grensene å bli større og større, og Romerriket ble rystet i de neste 400 årene av voldsomme påkjenninger. Uansett hvor sterkt Romerriket hadde vært ville det ikke ha vært i stand til å stå imot bølgen av [[germanere]] og [[slavere]] fra nord og øst, [[hunere]] og [[avarer]] fra enda lengre øst, og med tiden også [[islam|muslimske]] armeer som erobret [[Lilleasia]] og [[Nord-Afrika]]. Etter hvert som imperiet skrumpet sammen flyttet tyngdepunktet østover til [[Konstantinopel]] hvor [[gresk]], ikke [[latin]] var den bærende kultur. Storbyen i øst hadde i motsetning til Roma en bærende økonomi ved å være knutepunktet mellom to store innlandshav og handelsvegene mot nord, øst og syd. Konstantinopel hadde derfor økonomi til å bære et [[Østromerriket|Østromersk keiserdømme]] i tusen år.