Redigerer Flytestabilitet (avsnitt)

=== Stabilitet i ro med vind - kontroll med bruk av stabilitetskurver ===
[[Fil:GZkromme.PNG|thumb|Et eksempel på stabilitetskurver. De må beregnes for hvert fartøy. Vertikalaksen er GZ (i meter) og horisontalaksen er krengevinkelen (i grader).]]
En vanlig måte å framstille stabiliteten på er ved å plotte rettende arm (GZ) som funksjon av krengevinkelen. Egenskaper som brukes for å karakterisere stabilitetskurvene er:
* Formen ved små vinkler avgjør om fartøyet kan tåle en negativ metasenterhøyde eller ikke. Om kurven er [[konkav]] oppover vil det med små vinkler kunne motstå en liten negativ metasenterhøyde. Er kurven konkav nedover, vil det ytre momentet medføre kantring.
* Den statiske krengevinkelen på grunn av vind skal ikke overstige en spesifisert verdi (17° for flytende plattformer etter Sjøfartsdirektoratets krav<ref>Sjøfartsdirektoratet: Forskrift av 20. desember 1991 nr. 878 om stabilitet, vanntett oppdeling og vanntette/værtette lukningsmidler på flyttbare innretninger, § 20.</ref>).
* Maksimal GZ og vinkelen den opptrer ved.
* Krengevinkelen der kurven skjærer y-aksen for andre gang, som er den største vinkelen med positiv GZ.

Dynamisk stabilitet er det arbeidet som må tilføres for å nå en bestemt krengevinkel. Arbeidet er fartøyets [[deplasement]] multiplisert med arealet under stabilitetskurven opp til en gitt krengevinkel. Så når stabilitetskurven er fastlagt er også den dynamiske stabiliteten gitt.