Redigerer Feminisme (avsnitt)

== Historikk ==

=== Opplysningstiden ===
{{refforbedreavsnitt}}
I [[opplysningstiden]] i siste halvdel av [[1700-tallet]] oppsto de første spirene av kvinnesaken. Den generelle folkeopplysningen førte også til at kvinner ble mer bevisst over sin egen situasjon. I [[1776]] erklærte [[USA]] seg uavhengig, og i [[USAs uavhengighetserklæring|uavhengighetserklæringen]] heter det at alle «er skapt like, og er gitt visse ukrenkelige rettigheter av sin skaper, herunder liv, frihet og streben etter lykke». Få år etter, i [[1789]], skrev franske revolusjonære{{hvem}} sin ''[[Erklæring om menneskers rettigheter]]''. Dette var et steg framover for demokratiet, men rettighetene i disse dokumentene omfattet ikke kvinner. Ved begynnelsen av 1800-tallet hadde kvinner få, om ingen juridiske, økonomiske eller sosiale rettigheter.

=== 1800-tallet ===
Den engelske forfatterinnen [[Mary Wollstonecraft]] skrev et av de første feministiske kampskriftene med ''[[Et forsvar for kvinnens rettigheter]]'' ([[1792]]).{{tr}} I denne boken skrev hun blant annet at de nye rettighetene som ble gitt i den franske grunnloven også skulle gjelde kvinner. En fransk skribent, [[Olympe de Gouges]], skrev om ''Erklæring om menneskers rettigheter'', til en versjon som også skulle gjelde kvinner. Den nye tittelen ble ''[[Erklæring om kvinners rettigheter]]''.{{tr}}

Selv om Mary Wollstonecraft og Olympe de Gouges hadde skrevet om kvinnens rettigheter, fikk kampen for å bedre kvinnens stilling lite oppslutning i første del av [[1800-tallet]].{{tr}} Den [[industrielle revolusjon]] og [[frihandelen]] skapte dårlige kår og forferdelige arbeidsforhold.{{tr}}

I andre halvdel av 1800-tallet ble en rekke sosiale reformer gjennomført, og kvinner og menn generelt fikk bedre levekår.{{tr}} I [[1895]] fikk  kvinnesaksforkjempere for første gang betegnelsen «feminister».{{tr}}

=== Begynnelsen på 1900-tallet ===

Ved århundreskiftet kom den første store bølgen av feministisk aktivitet.{{tr}} Mange kvinner, spesielt i England deltok i massedemonstrasjoner for å bedre kvinnenes situasjon, blant annet ved å gi dem [[stemmerett]].{{tr}} I [[1903]] dannet Emmeline og Christabel Prankhurst og tilhengerne en gruppe som ble kalt [[suffragett]]ene. Dette var en forholdsvis radikal gruppe som noen ganger tydde til voldelige metoder for å fremme kvinners rettigheter. De avbrøt valgmøter, sprengte postkasser, og lenket seg fast foran [[Det britiske parlamentet|parlamentet]]. Noen gikk også til [[sultestreik]] og ble tvangsforet av fengselsmyndighetene.{{tr}} Motstanderne hevdet på sin side at det å gi kvinner stemmerett ville være både farlig og unaturlig.{{tr}}

[[New Zealand]] og [[Australia]] hadde kvinner fått stemmerett i henholdsvis [[1893]] og [[1902]].{{tr}} I England fikk ikke kvinner stemmerett før 1928.{{tr}}

Da [[første verdenskrig]] brøt ut i [[1914]] reiste mange menn til fronten, og det ble mangel på arbeidskraft. Kvinnene ble igjen hjemme og tok seg av arbeid som tidligere hadde tilhørt menn. De fikk stillinger i offentlig administrasjon, i fabrikker og infrastruktur.{{tr}} I de fire krigsårene ble spørsmålet om kvinners stemmerett mer akseptert.{{tr}} Dette førte til{{tr}} at mange land innførte stemmerett under, og etter første verdenskrig.{{tr}}

=== Mellomkrigstiden ===
Feministiske ideer var ikke fullt så synlige i tiden fra [[første verdenskrig]] og frem til [[1960-tallet]].{{tr}}

I Europa fikk [[fascisme]]n feste delvis på grunn av mellomkrigstidens økonomiske problemer og frykten for kommunistisk revolusjon. Da fascistene tok makten i [[Italia]], og det nasjonalsosialistiske partiet [[NSDAP]] samtidig tok makten i [[Tyskland]], ble feministbevegelsen motarbeidet kraftig i disse landene.{{tr}}